USA-tur 2012!
For to dager siden kom jeg tilbake til skolen etter en flott tur til USA sammen med min sangklasse, pulsklassen og en lærer fra hver av klassene, og nå har jeg endelig begynt å komme inn i døgnrytmen her hjemme igjen. Min - og de seks andre - savnede koffertene ble også fraktet tilbake skolen dagen etter vi ankom Gardermoen, til vår store lettelse. Nå er det på tide å skrive litt om det jeg har opplevd fra turen! Men aller først; en liten sjekkliste fra USA:
Check list:
- Daglig frokost på Starbucks Coffee
- Blitt sjekket opp av gutten bak disken i Starbucks Coffee
- Vært i tv-studioet til kanalen ABC
Spennende tur innom studioet til ABC!
- Vært i et stort musikkstudio
- Forstått gate- og subwaysystemet i New York, slik at jeg strengt tatt hadde klart å finne frem på egenhånd!
Venter på subway!
- Shoppet i Time Square
- Sett utover New York på toppen av Empire State Building
New York, sett fra toppen av Empire State Building.
- Sett frihetsgudinnen
- Fått flere flashbacks fra Heroes (f. eks Hiro i New York + Peter og Mohinder på subway)
- Lunsjet i Central Park
Lunsjer'n i Central Park, da.
- Vært på to musikaler i New York City
- Vært på en av verdens største og gratise musikkfestivaler; French Quarter Festival!
- Kjørt i GUL SKOLEBUSS!
Denne bussen kjørte vi med!!
- Lagt min elsk til Frozen Yoghurt, hehe..
- Tatt båt i Mississippi-elva
Nyter utsikten utover Mississippi.
- Tatt taxi (selv om den skuffende nok ikke var gul)
- Vandret i Bourbon Street
- Sagt mye komisk til andres store latter
Internt.
- Holdt en levende alligator
- Vært på en baptisisk gudstjeneste med ekte gospelmusikk
- Sunget med TC Hawkins
(- Vært i Frankrike!)
Gotta looove it!
Yup, all checked!
Meg i Time Square, da. Hvorfor poserer jeg ikke som Hiro Nakamuro?
Samme kveld stakk Heidi og jeg til Starbucks Coffee like i nærheten av hotellet. Gutten som befant seg bak disken var på vår alder, og han virket veldig hyggelig. Jeg merket fort at han stirret på meg. Mens Heidi bestilte det hun ville ha, lot han ikke blikket gå vekk fra meg. Før han stikker for å ordne drikken vår, sier han til meg: "I like your hair". Etter at han stakk bemerket Heidi seg at han bare hadde sett på meg. Men jeg regnet bare med at det var fordi han ble så 'fascinert' av afrohåret mitt, og tenkte ikke så mye mer over det. Da han kom tilbake begynte han å spørre - alltid henvendt til meg - om hvor vi var fra, hva vi gjorde, og når vi skulle dra herfra. Deretter spurte han om vi ville være med på fest, noe vi selvfølgelig måtte takke høflig nei til. Til slutt løftet han opp hånden for en slags high-five til meg, og jeg gjengjeldte high-five'n før vi gikk ut. På utsiden av kafeen utbryter plutselig Heidi: "Anabel, den fyren sjekka deg så j.... opp!" Da både smilte og lo jeg. Tenk at JEG ble sjekket opp! Hva er så spesielt med akkurat meg, liksom? Jeg tok det i alle fall som et fantastisk kompliment, og det var godt etter en lang dag hvor det slitne og nedbrutte humøret mitt hadde dalt ned i skjul for en god stund siden.
Siste hele dagen i New York (tredje dagen), og jeg var allerede lei av shopping. Heldigvis ble denne dagen for det meste brukt til sight-seeing fra toppen av Empire State Building og lunsj i Central Park. Jeg ble også med Kris bort til "Toys R Us" og fikk tatt et bilde med Mikke Mus før vi sammen stakk tilbake til hotellet. Det var koselig å traske sammen med ham i de travle New Yorks gater og underganger, og dette var første gang vi kom oss tilbake til hotellet uten følge av lærerne!
Chill i Central Park!
Min barndomshelt!
Så var det en liten flyreise videre til New Orleans. Enda en gang måtte vi stille klokka én time tilbake, så vi fikk en ekstra lang kveld. Selv om jeg igjen var helt ufattelig sliten etter reisen, var dette den siste dagen av "French Quarter Festival" - et av verdens største og gratise musikaler, så den måtte bare oppleves. Men gjett om det var godt å finne sengen i 20. etasje på det flotte hotellet samme kveld.
Kos på French Quarter Festival!
I New Orleans ble det brukt mange fortjente dollar på "Pinkberry"; en kafé som solgte frozen yoghurt (en slags is, men høres bedre ut med yoghurt-navnet, hehe). Her var det også mulighet til å få tilbehør som sjokoladestrø, fruktbiter og saus på yoghurten, og tok man et medium beger, kunne man få opp til fem forskjellige tilbehør! Det ble jo ikke lenger frozen yoghurt med tilbehør - det ble tilbehør med frozen yoghurt, haha! Hvis du vet om en liknende kafé finnes i Norge ett eller annet sted, kontakt meg!
Frozen yoghurt!
Vi brukte også én av kveldene til å traske i Bourbon Street; en helt ellevill gate fullt av barer, musikk, lettkledde mennesker, fyll og... Ja, du skjønner tegningen. Lærerne ville at vi skulle oppleve denne helsprø stemningen her, samt den gode musikken, så de ble med oss på en liten guide-tur. Skal si det var liv i gaten! På verandaene stod menn med halskjeder i hendene og speidet utover folkemengden nede på gaten. Fra gammel tradisjon var det nemlig vanlig at menn hev ned smykker til vakre kvinner som gikk langs gaten. Vilde, ei fra pulsklassen, var virkelig ikke sen med å stelle seg under en veranda og omtrent kreve det største og fineste halskjede de hadde på verandaen. "Then you gotta show us some tits", beordret mennene, men Vilde nektet og fortsatte å be om kjedet. Vi andre fra Haugetun smilte og lo av hele situasjonen, og selv om hun ikke fikk smykket sitt etter flere minutter håpløst bønnfalling, fikk vi alle flere halskjeder fra en annen veranda i Bourbon Street.
Vilde vil ha smykker, hehe.
Vi fikk alle noen smykker til slutt!
Den siste hele dagen i New Orleans, og derav også i hele USA, var vi på en alligator-safari! Vi satt i en båt og kjørte en løype rundt i det skumle vannet hvor det kunne finnes alligatorer så vel som slanger. Vi møtte på flere alligatorer, men ingen slanger (selv om det også hadde vært spennende), og vi fikk også holde en levende alligator! Det var bånd rundt munnen dens, men den kunne sprelle og bevege seg - det fikk iallfall Heidi oppleve, hehe. Dette var kanonmoro!
En liten, søt og levende krabat!
På kvelden skulle vi på en baptistisk gudstjeneste og få oppleve ekte gospelmusikk. Jeg regnet med at dette ville bli bra - all den tiden som ikke var satt av til shopping, var moro for min del. Selve gudstjenesten var også helt annerledes enn de man finner i Norge - på en absolutt positiv måte! - og jeg ble faktisk helt frelst. Jeg hadde jo ingen anelse om hva som ventet meg, men vi skulle jo være med og synge fire sanger der vi hadde lært oss to av dem dagen før på to timer av TC Hawkins (de to andre var den norske versjonen av "Velsignelsen" og "Happy Day"), så jeg tenkte det ville bli gøy. Men gjett om det slo absolutt ALLE de forventede forventningene jeg realistisk kunne ha forventet meg - og enda et par, tre... TI hakk over det igjen! Jeg følte meg så verdifull og godt tatt imot av lokalfolket. Jeg satt og smilte gjennom hele gudstjenesten - noe som Sondre så fint kommenterte i ettertid, haha! Da vi skulle opp å synge som avslutning på gudstjenesten, var det jo selvfølgelig ikke noe problem å smile og spre energi til publikumet, siden de allerede hadde fylt opp mine energilagre! Det var så fantastisk moro å kunne være del i noe så stort, og å se hvor mye Gud betydde for dem. Dette ble turens desidert største høydepunkt, og jeg fant meg selv i strålende humør resten av kvelden. Og det at en av damene som hadde vært på gudstjenesten plutselig kom bort til meg og sa; "You've got the spirit, girl! I saw it.", og at TC Hawkins sa: "You gotta take piano lessons - you're too good!", samme kveld, gjorde kvelden om mulig enda mer fantastisk enn den allerede var!
Fantastisk! Herlig! Jeg har ikke ord!
Etter gudstjenesten var kvelden enda ung, så hele gjengen (altså begge klassene, lærerne, Hawkins, bussjåførinnen og noen til fra New Orleans) skulle gå og spise på en kafé. Da vi kom frem, viste det seg at det hadde blitt en lei misforståelse, så vi fikk ikke spist der likevel. Men humøret mitt var fortsatt i ekstase etter gudstjenesten, så ingenting - absolutt INGENTING - kunne bryte ned humøret mitt! Jeg bare satte meg inn i bussen igjen, like glad som da jeg hadde steget ut. Dessuten viste det seg at vi fikk spise et annet sted hvor det var knallgod mat (og dessert!), så det var jo ikke noe problem i det hele tatt!
Turen var likevel ikke bare en dans på røde roser. For det første ble det litt ensidig for ei som verken er så glad i shopping eller eier stinn av penger, at flere timer hver eneste dag ble satt av til shopping. Det gikk jo så klart fint da jeg var i greit shoppehumør, men problemet er at jeg blir så fort lei. Og som jeg tidligere har skrevet, var jeg også sliten de dagene som spesielt fulgte etter flyreisene, noe som fikk meg mer på den skumle, stille og tenkende fronten. Disse tankene kommer nemlig lettere når jeg er sliten; de oppslukte stadig oppmerksomheten min, og fristelsen for å synke ned i dem var for det første lett, og det er det jeg er vant til. Heldigvis var det mange gode og snille sjeler som fikk meg opp og tilbake til nuet, og de var en stor hjelp til at turen ikke ble så kjip som den fort kunne ha blitt.
Så var det tid for hjemreise til kjære Norge. Først skulle vi fly til Atlanta, deretter til Paris, før vi til slutt kunne sette oss på flyet som tok oss med til Gardermoen. Selv om turen var så godt som over, hadde jeg likevel ett høydepunkt igjen (jeg regner med at de fleste har fattet dette by now, hehe..); å ankomme Paris! Jeg hadde heldigvis klart å sove en del på den lange flyturen, så jeg var våken nok til å kunne FÅ OPPLEVE FRANKRIKE OG PARIS - fra innsiden av flyplassen (vel å merke)! Vi tok til og med fransk buss (for å komme oss fra ett sted på flyplassen til et annet..)! Jeg var nesten helt i hundre - hvor kom egentlig energien fra? - og de andre måtte smile og le av min voldsomme begeistring over den franske flyplassen. Jeg prøvde enkelt å snakke med butikkarbeiderne her, komme med enkle ord som "salut monsieur" eller "merci", og plutselig begynner han å bable i vei på fransk, haha! Noen ganger klarte jeg å catche noen av ordene, og dermed forstå sammenhengen. Hvis ikke, måtte jeg skamfullt gå over til engelsk.
Vi var ikke på flyplassen så altfor lenge, og plutselig satt jeg på flyet tilbake til Norge. Jeg hadde tatt med meg et par franske aviser som jeg koste meg med på den to timers lange flyturen, og det var interessant å teste ut mine franske kunnskaper fra mine seks år med fransk på skolen. Selv om jeg ikke har hatt fransk siden 2. klasse på videregående, fikk jeg toppkarakter i alle år, både skriftlig og muntlig, så det er jo en del som henger igjen. Jeg har virkelig fått en sterk lidenskap til Frankrike, og jeg syns både landet og dets språk er fantastisk spennende og interessant!
Flyplassen i Paris.
Etter en relativt liten flytur var vi tilbake på Gardermoen hvor vi hadde befunnet oss for bare ti dager siden. Til tross for problematikk og frustrasjon for meg og seks andre som ikke fikk koffertene våre - for den lå visst igjen i Frankrike - fikk vi den igjen på kvelden dagen etter. Dette har vært en fin og sosial tur, hvor vi alle har blitt rike på nye erfaringer, opplevelser og minner vi kommer til å ha for resten av livene våre!
- Bella.
Check list:
- Daglig frokost på Starbucks Coffee
- Blitt sjekket opp av gutten bak disken i Starbucks Coffee
- Vært i tv-studioet til kanalen ABC
- Vært i et stort musikkstudio
- Forstått gate- og subwaysystemet i New York, slik at jeg strengt tatt hadde klart å finne frem på egenhånd!
- Shoppet i Time Square
- Sett utover New York på toppen av Empire State Building
- Sett frihetsgudinnen
- Fått flere flashbacks fra Heroes (f. eks Hiro i New York + Peter og Mohinder på subway)
- Lunsjet i Central Park
- Vært på to musikaler i New York City
- Vært på en av verdens største og gratise musikkfestivaler; French Quarter Festival!
- Kjørt i GUL SKOLEBUSS!
- Lagt min elsk til Frozen Yoghurt, hehe..
- Tatt båt i Mississippi-elva
- Tatt taxi (selv om den skuffende nok ikke var gul)
- Vandret i Bourbon Street
- Sagt mye komisk til andres store latter
- Holdt en levende alligator
- Vært på en baptisisk gudstjeneste med ekte gospelmusikk
- Sunget med TC Hawkins
(- Vært i Frankrike!)
Yup, all checked!
Flyturene gikk veldig greit. Jeg fant ut at jeg ikke får sug i
magen av alle turbulensene, men istedenfor en slags kvalmhetsfølelse i
hodet. Det var helt greit for min del, for jeg kan ikke fordra magesug.
På de lengste flyturene (som varte i 7-8 timer) fikk hver passasjer en
egen tv-skjerm foran seg, og her var det mulighet for å se på filmer
(som Lion King, Twilight, Spider Man, Jane Eyre og MANGE andre!), se på
nyhetene, sporten og været, spille spill (blant annet mine sweeper!), og
se episoder fra diverse serier; der var f. eks Friends og The Big Bang
Theory. Det var ikke vanskelig å ha noe å gjøre på flyturen, i alle
fall! Dessuten fikk vi også veldig god service!
Da vi ankom New York etter en hel dag med reising, måtte vi stille
klokka seks timer tilbake, og dermed gjennomgå ettermiddagen/kvelden
igjen. Likevel var jeg ikke så sliten; vi tilbrakte resten av dagen i
New York City, og det var jo så fantastisk å øyne alt som befant seg
rundt oss! Det var dagen derpå jeg kjente hvor trøtt jeg var. Jeg la meg
klokka midnatt i NY's tid, som ville ha sagt at jeg hadde vært våken i
23 timer, var lys våken etter fire timer hvor jeg ikke klarte å sovne
igjen før etter to timer, og da var det bare to timer før jeg måtte stå
opp. Hele dagen som fulgte var jeg trøtt og sliten og orket ikke stort.
Så og si hele dagen gikk til shopping, men jeg ble for det meste bare
hengende diltende etter de andre. Jeg fikk kjøpt meg litt mat og
postkort og frimerker som jeg kunne sende hjem og til Analin - og det
var det.
Samme kveld stakk Heidi og jeg til Starbucks Coffee like i nærheten av hotellet. Gutten som befant seg bak disken var på vår alder, og han virket veldig hyggelig. Jeg merket fort at han stirret på meg. Mens Heidi bestilte det hun ville ha, lot han ikke blikket gå vekk fra meg. Før han stikker for å ordne drikken vår, sier han til meg: "I like your hair". Etter at han stakk bemerket Heidi seg at han bare hadde sett på meg. Men jeg regnet bare med at det var fordi han ble så 'fascinert' av afrohåret mitt, og tenkte ikke så mye mer over det. Da han kom tilbake begynte han å spørre - alltid henvendt til meg - om hvor vi var fra, hva vi gjorde, og når vi skulle dra herfra. Deretter spurte han om vi ville være med på fest, noe vi selvfølgelig måtte takke høflig nei til. Til slutt løftet han opp hånden for en slags high-five til meg, og jeg gjengjeldte high-five'n før vi gikk ut. På utsiden av kafeen utbryter plutselig Heidi: "Anabel, den fyren sjekka deg så j.... opp!" Da både smilte og lo jeg. Tenk at JEG ble sjekket opp! Hva er så spesielt med akkurat meg, liksom? Jeg tok det i alle fall som et fantastisk kompliment, og det var godt etter en lang dag hvor det slitne og nedbrutte humøret mitt hadde dalt ned i skjul for en god stund siden.
Siste hele dagen i New York (tredje dagen), og jeg var allerede lei av shopping. Heldigvis ble denne dagen for det meste brukt til sight-seeing fra toppen av Empire State Building og lunsj i Central Park. Jeg ble også med Kris bort til "Toys R Us" og fikk tatt et bilde med Mikke Mus før vi sammen stakk tilbake til hotellet. Det var koselig å traske sammen med ham i de travle New Yorks gater og underganger, og dette var første gang vi kom oss tilbake til hotellet uten følge av lærerne!
Så var det en liten flyreise videre til New Orleans. Enda en gang måtte vi stille klokka én time tilbake, så vi fikk en ekstra lang kveld. Selv om jeg igjen var helt ufattelig sliten etter reisen, var dette den siste dagen av "French Quarter Festival" - et av verdens største og gratise musikaler, så den måtte bare oppleves. Men gjett om det var godt å finne sengen i 20. etasje på det flotte hotellet samme kveld.
I New Orleans ble det brukt mange fortjente dollar på "Pinkberry"; en kafé som solgte frozen yoghurt (en slags is, men høres bedre ut med yoghurt-navnet, hehe). Her var det også mulighet til å få tilbehør som sjokoladestrø, fruktbiter og saus på yoghurten, og tok man et medium beger, kunne man få opp til fem forskjellige tilbehør! Det ble jo ikke lenger frozen yoghurt med tilbehør - det ble tilbehør med frozen yoghurt, haha! Hvis du vet om en liknende kafé finnes i Norge ett eller annet sted, kontakt meg!
Vi brukte også én av kveldene til å traske i Bourbon Street; en helt ellevill gate fullt av barer, musikk, lettkledde mennesker, fyll og... Ja, du skjønner tegningen. Lærerne ville at vi skulle oppleve denne helsprø stemningen her, samt den gode musikken, så de ble med oss på en liten guide-tur. Skal si det var liv i gaten! På verandaene stod menn med halskjeder i hendene og speidet utover folkemengden nede på gaten. Fra gammel tradisjon var det nemlig vanlig at menn hev ned smykker til vakre kvinner som gikk langs gaten. Vilde, ei fra pulsklassen, var virkelig ikke sen med å stelle seg under en veranda og omtrent kreve det største og fineste halskjede de hadde på verandaen. "Then you gotta show us some tits", beordret mennene, men Vilde nektet og fortsatte å be om kjedet. Vi andre fra Haugetun smilte og lo av hele situasjonen, og selv om hun ikke fikk smykket sitt etter flere minutter håpløst bønnfalling, fikk vi alle flere halskjeder fra en annen veranda i Bourbon Street.
Den siste hele dagen i New Orleans, og derav også i hele USA, var vi på en alligator-safari! Vi satt i en båt og kjørte en løype rundt i det skumle vannet hvor det kunne finnes alligatorer så vel som slanger. Vi møtte på flere alligatorer, men ingen slanger (selv om det også hadde vært spennende), og vi fikk også holde en levende alligator! Det var bånd rundt munnen dens, men den kunne sprelle og bevege seg - det fikk iallfall Heidi oppleve, hehe. Dette var kanonmoro!
På kvelden skulle vi på en baptistisk gudstjeneste og få oppleve ekte gospelmusikk. Jeg regnet med at dette ville bli bra - all den tiden som ikke var satt av til shopping, var moro for min del. Selve gudstjenesten var også helt annerledes enn de man finner i Norge - på en absolutt positiv måte! - og jeg ble faktisk helt frelst. Jeg hadde jo ingen anelse om hva som ventet meg, men vi skulle jo være med og synge fire sanger der vi hadde lært oss to av dem dagen før på to timer av TC Hawkins (de to andre var den norske versjonen av "Velsignelsen" og "Happy Day"), så jeg tenkte det ville bli gøy. Men gjett om det slo absolutt ALLE de forventede forventningene jeg realistisk kunne ha forventet meg - og enda et par, tre... TI hakk over det igjen! Jeg følte meg så verdifull og godt tatt imot av lokalfolket. Jeg satt og smilte gjennom hele gudstjenesten - noe som Sondre så fint kommenterte i ettertid, haha! Da vi skulle opp å synge som avslutning på gudstjenesten, var det jo selvfølgelig ikke noe problem å smile og spre energi til publikumet, siden de allerede hadde fylt opp mine energilagre! Det var så fantastisk moro å kunne være del i noe så stort, og å se hvor mye Gud betydde for dem. Dette ble turens desidert største høydepunkt, og jeg fant meg selv i strålende humør resten av kvelden. Og det at en av damene som hadde vært på gudstjenesten plutselig kom bort til meg og sa; "You've got the spirit, girl! I saw it.", og at TC Hawkins sa: "You gotta take piano lessons - you're too good!", samme kveld, gjorde kvelden om mulig enda mer fantastisk enn den allerede var!
Etter gudstjenesten var kvelden enda ung, så hele gjengen (altså begge klassene, lærerne, Hawkins, bussjåførinnen og noen til fra New Orleans) skulle gå og spise på en kafé. Da vi kom frem, viste det seg at det hadde blitt en lei misforståelse, så vi fikk ikke spist der likevel. Men humøret mitt var fortsatt i ekstase etter gudstjenesten, så ingenting - absolutt INGENTING - kunne bryte ned humøret mitt! Jeg bare satte meg inn i bussen igjen, like glad som da jeg hadde steget ut. Dessuten viste det seg at vi fikk spise et annet sted hvor det var knallgod mat (og dessert!), så det var jo ikke noe problem i det hele tatt!
Turen var likevel ikke bare en dans på røde roser. For det første ble det litt ensidig for ei som verken er så glad i shopping eller eier stinn av penger, at flere timer hver eneste dag ble satt av til shopping. Det gikk jo så klart fint da jeg var i greit shoppehumør, men problemet er at jeg blir så fort lei. Og som jeg tidligere har skrevet, var jeg også sliten de dagene som spesielt fulgte etter flyreisene, noe som fikk meg mer på den skumle, stille og tenkende fronten. Disse tankene kommer nemlig lettere når jeg er sliten; de oppslukte stadig oppmerksomheten min, og fristelsen for å synke ned i dem var for det første lett, og det er det jeg er vant til. Heldigvis var det mange gode og snille sjeler som fikk meg opp og tilbake til nuet, og de var en stor hjelp til at turen ikke ble så kjip som den fort kunne ha blitt.
Så var det tid for hjemreise til kjære Norge. Først skulle vi fly til Atlanta, deretter til Paris, før vi til slutt kunne sette oss på flyet som tok oss med til Gardermoen. Selv om turen var så godt som over, hadde jeg likevel ett høydepunkt igjen (jeg regner med at de fleste har fattet dette by now, hehe..); å ankomme Paris! Jeg hadde heldigvis klart å sove en del på den lange flyturen, så jeg var våken nok til å kunne FÅ OPPLEVE FRANKRIKE OG PARIS - fra innsiden av flyplassen (vel å merke)! Vi tok til og med fransk buss (for å komme oss fra ett sted på flyplassen til et annet..)! Jeg var nesten helt i hundre - hvor kom egentlig energien fra? - og de andre måtte smile og le av min voldsomme begeistring over den franske flyplassen. Jeg prøvde enkelt å snakke med butikkarbeiderne her, komme med enkle ord som "salut monsieur" eller "merci", og plutselig begynner han å bable i vei på fransk, haha! Noen ganger klarte jeg å catche noen av ordene, og dermed forstå sammenhengen. Hvis ikke, måtte jeg skamfullt gå over til engelsk.
Vi var ikke på flyplassen så altfor lenge, og plutselig satt jeg på flyet tilbake til Norge. Jeg hadde tatt med meg et par franske aviser som jeg koste meg med på den to timers lange flyturen, og det var interessant å teste ut mine franske kunnskaper fra mine seks år med fransk på skolen. Selv om jeg ikke har hatt fransk siden 2. klasse på videregående, fikk jeg toppkarakter i alle år, både skriftlig og muntlig, så det er jo en del som henger igjen. Jeg har virkelig fått en sterk lidenskap til Frankrike, og jeg syns både landet og dets språk er fantastisk spennende og interessant!
Etter en relativt liten flytur var vi tilbake på Gardermoen hvor vi hadde befunnet oss for bare ti dager siden. Til tross for problematikk og frustrasjon for meg og seks andre som ikke fikk koffertene våre - for den lå visst igjen i Frankrike - fikk vi den igjen på kvelden dagen etter. Dette har vært en fin og sosial tur, hvor vi alle har blitt rike på nye erfaringer, opplevelser og minner vi kommer til å ha for resten av livene våre!
- Bella.
Så koslig det høyres ut som du og dei andre i din og puls klassen har hatt det i New York. Eg og vil dit ein gang! :)
SvarSlett