Vanlig dag på Haugetun fhs!
...på en alminnelig mandag. Jeg velger å ta for meg gårsdagens mandag, for det var en veldig grei dag.
Det er spesielt morgenene har jeg rutiner på. Dette kan kanskje være kjedelig for dere å lese, men jeg skriver hovedsakelig dette for å ha som et eget minne fra skolen. Hvordan dagene mine går her på skolen, hva jeg driver med, og hva jeg fyller dagene med. På den måten kan jeg, om flere år, gå tilbake til nettopp dette innlegget og mimre tilbake til dette fantastiske folkehøyskoleåret!
Alarmen stod på 7:30, men har alltid snooze med fem minutters mellomrom (jeg pleier å stå opp en gang mellom 7:15-7:40, så dette var relativt sent for min del). Denne dagen var øynene mine skremmende tunge, så jeg klarte ikke å komme opp av sengen med én gang som jeg vanligvis pleier; jeg måtte drøye i et par minutter. Deretter stikker jeg og dusjer eller skyller gjennom håret mitt (jeg får alltid en fin morgensveis med afrohåret mitt, hehe), skifter og steller meg, og stikker ned til frokost en gang mellom 7:50-8:00.
Frokosten går som vanlig med en skål med yoghurt, gryn og frokostblanding, og en kopp te med "blackurrant" - favoritten min her på skolen. Mellom 8:10-8:20 går jeg tilbake til rommet mitt, pusser tenner og slapper av på rommet før det er morgensamling nede i andaktssalen kl. 8:30. Jeg er veldig glad i disse morgensamlingene. Jeg syns det er koselig å samle alle elevene og lærerne til en felles start på dagen. Første del av morgensamlingene går til praktiske opplysninger for dagen (om det skjer noe spesielt på kvelden, endringer i fagtimene etc.), før vi avslutter med et morgenord (en slags andakt). Jeg liker godt disse morgenordene, for de har ofte et godt budskap som jeg kan ta med meg videre i livet. Rundt 8:40 er morgensamlingen ferdig, og jeg stikker tilbake til rommet mitt. Her skriver jeg ned morgenordet i en bok jeg begynte med i oktober en gang, før jeg henter permen min og stikker bort til musikkrommet for dagens første skoletime klokka 8:50.
Dette var første musikktime på flere uker (både påskeferien og USA-turen har lagt en stopper for dette), så det var utrolig koselig å se igjen lærerinnen min, Berit! Timen gikk for det meste til å planlegge avslutningskonserter og musikkvideoen vår før vi sang litt. Mot slutten av musikktimen ble klassen delt inn i to grupper der hver skulle lage et arrangement til en valgfri sang - på fem minutter - med flerstemt og beat-boxing. Gruppa mi, Karoline og Kris, hadde vanskeligheter med å finne sang, så vi bladde litt i sangboka. Blant de første tekstene vi så, befant "Per Spelmann" seg, så vi bare hoppet inn i den. Kris sang den vanlige stemmen, Karoline lette frem en annenstemme, mens jeg improviserte beat-boxing. For å ha kommet frem til et resultat på de usle fem minuttene vi fikk til rådighet der halvparten av dem ble brukt til å finne sang, var jeg greit fornøyd med det vi fikk utrettet.
Etter lunsjen kl. 11:30 hadde jeg internatplikt, og under denne siste perioden her på skolen skal jeg vaske skolekjøkkenet (jeg vasker benker, komfyrer, bord og vask - en annen tar seg av gulvet). Det pleier alltid å være mye søl og oppvask stablet oppå hverandre på benkene etter helgene, men denne gangen toppet det seg helt; skulle nesten ha trodd at det hadde vært fest på huset, for kjøkkenet så ikke ut! Det var godt jeg gikk tidlig i gang med internatplikten, for jeg holdt på i over en halvtime! Deretter måtte jeg spurte opp på rommet, skifte til treningsklær og haste ned til stormøtet klokka 12:30.
Stormøtet er et felles møte for alle elevene der vi går gjennom ukeplanen; om det er noen store eller spesielle begivenheter i løpet av uken. Internatlederen vår, Linken, kan også komme med noe informasjon eller bemerkninger som går på internatplikter eller vaskerom (ev. andre ting også, men disse to er klassikerne). Et veldig greit og informativt møte som gir oss god oversikt over uken.
Deretter er det tid for xcycling! Siden jeg har funnet ut at jeg har røket korsbåndet delvis av i det høyre kneet også, kan jeg ikke trene like mye eller like hardt lenger. Dette ville faktisk bli første trening etter at jeg fikk vite det (legen sa jeg måtte holde meg borte fra trening og gå på antibiotika-kur gjennom påskeferien og USA-turen). Xcyclingsøkten gikk greit, men jeg kunne nok ha tatt det roligere. Jeg måtte hele tiden finne meg selv sette hånden tilbake på styret da den var på vei ned til belastningshjulet for å gjøre det tyngre. Det ble dermed hardt og tankekrevende - bare på en litt annen måte.
Da vi kom tilbake til skolen og fikk tatt en god dusj, var det på tide med middag kl. 15:15. Vanligvis er det lang kø inn til spisesalen, og denne gangen var selvfølgelig ikke et unntak. Jeg syns likevel maten her alltid er god, så det er verdt å vente.
Etter middag stakk jeg bort til postkontoret like ved ELIXIA; det er russeuke denne uka, så mamma måtte sende meg russebuksa siden jeg glemte å ta den med meg etter påskeferien. Jeg fikk låne sykkelen til Linn, så turen gikk radig. Da jeg kom tilbake, stakk jeg inn til Ida og Marianne. Det er så hyggelig å være sammen med dem, og jeg føler meg alltid like velkommen der! Deretter stakk jeg ned i håp om å få med noen på ligretto-spilling, hvilket jeg fikk, frem til kveldsmat klokka 19:15.
Plutselig ringte Analin meg, og hun ville at jeg skulle lytte til hvor langt hun hadde kommet på sangen "Jinjo Village" på piano. Dette er en låt fra tv-spillet "Banjo Tooie", og den vekker også så mange gode minner fra barndommen. Analin hadde blitt så flink med spillingen, og det etter bare et par dager hvor hun hadde lest noter! Jeg er faktisk så utrolig stolt av henne. Deretter tilbød hun seg å lære sangen til meg på piano - over mobil! Et slikt tilbud kunne jeg ikke la gå fra meg, så jeg spratt opp av sofaen og bort til nærmeste piano. Jeg trodde dette ville bli en utfordring til tusen og vanskelig som flate siden "undervisningen" ville foregå over mobil, men det gikk seg faktisk imponerende bra til! Analin skjønte hva jeg mente da jeg f. eks spurte: "Den slutter altså på en 'D'?" eller "så de tre gangene jeg trykker på 'aiss' og 'D', trykker jeg da 'F', 'F' og 'G'?"! Det var helt utrolig at vi forstod hverandre slik, og jeg lærte faktisk så mye på denne ene lille timen vi holdt på! Analin var så flink til å lære dette bort til meg - absolutt all honnør til henne!
Dagens siste begivenhet var toppunkt (et kristent obligatorisk møte for alle elever). Egentlig er det hvilepuls på mandager (et annet kristent, men frivillig kveldssamling), men én gang i måneden blir disse byttet ut med toppunkt. Jeg er veldig glad i toppunktmøtene, men jeg skulle ønske de kunne ha vært på en annen dag i uken - da slapp jeg å gå glipp av en hvilepuls-samling. Kveldens toppunkt var koselig, men jeg følte den ble så altfor plutselig ferdig. Jeg satt derfor igjen som blant de eneste. Det er alltid så godt å sitte slik for seg selv, se på de brennende lysene, samtale med Gud, og tenke over livet. Jeg merket fort det ble en veldig følelsesladet stund for meg, men det var godt å bare slippe ut det jeg hadde inne i meg. Jeg kjente det var lenge siden jeg hadde satt av tid til nettopp dette. Plutselig kommer Karoline bort og setter seg ved siden av meg, og vi holder en god samtale sammen. Hvilket fantastisk menneske hun er - det var så godt å snakke med henne! Jeg er så glad i den jenta.
Klokka var over 23:00 da jeg forlot andaktsalen sammen med Karoline (lysene i internatfløyene var iallfall sluknet, noe de blir etter dette tidspunktet), så jeg syntes det var på tide å ta kvelden. Det gjengjaldt bare å hente klærne som hang til tørk etter den forrige dagens enorme klesvasker fra USA-turen, rydde rommet, og oppdatere meg på dataen før jeg fant sengen og sovnet ved midnattstider - etter nok en vellykket, yet så alminnelig mandag, som alltid er en god start på uken!
- Bella.
Det er spesielt morgenene har jeg rutiner på. Dette kan kanskje være kjedelig for dere å lese, men jeg skriver hovedsakelig dette for å ha som et eget minne fra skolen. Hvordan dagene mine går her på skolen, hva jeg driver med, og hva jeg fyller dagene med. På den måten kan jeg, om flere år, gå tilbake til nettopp dette innlegget og mimre tilbake til dette fantastiske folkehøyskoleåret!
Alarmen stod på 7:30, men har alltid snooze med fem minutters mellomrom (jeg pleier å stå opp en gang mellom 7:15-7:40, så dette var relativt sent for min del). Denne dagen var øynene mine skremmende tunge, så jeg klarte ikke å komme opp av sengen med én gang som jeg vanligvis pleier; jeg måtte drøye i et par minutter. Deretter stikker jeg og dusjer eller skyller gjennom håret mitt (jeg får alltid en fin morgensveis med afrohåret mitt, hehe), skifter og steller meg, og stikker ned til frokost en gang mellom 7:50-8:00.
Frokosten går som vanlig med en skål med yoghurt, gryn og frokostblanding, og en kopp te med "blackurrant" - favoritten min her på skolen. Mellom 8:10-8:20 går jeg tilbake til rommet mitt, pusser tenner og slapper av på rommet før det er morgensamling nede i andaktssalen kl. 8:30. Jeg er veldig glad i disse morgensamlingene. Jeg syns det er koselig å samle alle elevene og lærerne til en felles start på dagen. Første del av morgensamlingene går til praktiske opplysninger for dagen (om det skjer noe spesielt på kvelden, endringer i fagtimene etc.), før vi avslutter med et morgenord (en slags andakt). Jeg liker godt disse morgenordene, for de har ofte et godt budskap som jeg kan ta med meg videre i livet. Rundt 8:40 er morgensamlingen ferdig, og jeg stikker tilbake til rommet mitt. Her skriver jeg ned morgenordet i en bok jeg begynte med i oktober en gang, før jeg henter permen min og stikker bort til musikkrommet for dagens første skoletime klokka 8:50.
Dette var første musikktime på flere uker (både påskeferien og USA-turen har lagt en stopper for dette), så det var utrolig koselig å se igjen lærerinnen min, Berit! Timen gikk for det meste til å planlegge avslutningskonserter og musikkvideoen vår før vi sang litt. Mot slutten av musikktimen ble klassen delt inn i to grupper der hver skulle lage et arrangement til en valgfri sang - på fem minutter - med flerstemt og beat-boxing. Gruppa mi, Karoline og Kris, hadde vanskeligheter med å finne sang, så vi bladde litt i sangboka. Blant de første tekstene vi så, befant "Per Spelmann" seg, så vi bare hoppet inn i den. Kris sang den vanlige stemmen, Karoline lette frem en annenstemme, mens jeg improviserte beat-boxing. For å ha kommet frem til et resultat på de usle fem minuttene vi fikk til rådighet der halvparten av dem ble brukt til å finne sang, var jeg greit fornøyd med det vi fikk utrettet.
Etter lunsjen kl. 11:30 hadde jeg internatplikt, og under denne siste perioden her på skolen skal jeg vaske skolekjøkkenet (jeg vasker benker, komfyrer, bord og vask - en annen tar seg av gulvet). Det pleier alltid å være mye søl og oppvask stablet oppå hverandre på benkene etter helgene, men denne gangen toppet det seg helt; skulle nesten ha trodd at det hadde vært fest på huset, for kjøkkenet så ikke ut! Det var godt jeg gikk tidlig i gang med internatplikten, for jeg holdt på i over en halvtime! Deretter måtte jeg spurte opp på rommet, skifte til treningsklær og haste ned til stormøtet klokka 12:30.
Stormøtet er et felles møte for alle elevene der vi går gjennom ukeplanen; om det er noen store eller spesielle begivenheter i løpet av uken. Internatlederen vår, Linken, kan også komme med noe informasjon eller bemerkninger som går på internatplikter eller vaskerom (ev. andre ting også, men disse to er klassikerne). Et veldig greit og informativt møte som gir oss god oversikt over uken.
Deretter er det tid for xcycling! Siden jeg har funnet ut at jeg har røket korsbåndet delvis av i det høyre kneet også, kan jeg ikke trene like mye eller like hardt lenger. Dette ville faktisk bli første trening etter at jeg fikk vite det (legen sa jeg måtte holde meg borte fra trening og gå på antibiotika-kur gjennom påskeferien og USA-turen). Xcyclingsøkten gikk greit, men jeg kunne nok ha tatt det roligere. Jeg måtte hele tiden finne meg selv sette hånden tilbake på styret da den var på vei ned til belastningshjulet for å gjøre det tyngre. Det ble dermed hardt og tankekrevende - bare på en litt annen måte.
Da vi kom tilbake til skolen og fikk tatt en god dusj, var det på tide med middag kl. 15:15. Vanligvis er det lang kø inn til spisesalen, og denne gangen var selvfølgelig ikke et unntak. Jeg syns likevel maten her alltid er god, så det er verdt å vente.
Etter middag stakk jeg bort til postkontoret like ved ELIXIA; det er russeuke denne uka, så mamma måtte sende meg russebuksa siden jeg glemte å ta den med meg etter påskeferien. Jeg fikk låne sykkelen til Linn, så turen gikk radig. Da jeg kom tilbake, stakk jeg inn til Ida og Marianne. Det er så hyggelig å være sammen med dem, og jeg føler meg alltid like velkommen der! Deretter stakk jeg ned i håp om å få med noen på ligretto-spilling, hvilket jeg fikk, frem til kveldsmat klokka 19:15.
Plutselig ringte Analin meg, og hun ville at jeg skulle lytte til hvor langt hun hadde kommet på sangen "Jinjo Village" på piano. Dette er en låt fra tv-spillet "Banjo Tooie", og den vekker også så mange gode minner fra barndommen. Analin hadde blitt så flink med spillingen, og det etter bare et par dager hvor hun hadde lest noter! Jeg er faktisk så utrolig stolt av henne. Deretter tilbød hun seg å lære sangen til meg på piano - over mobil! Et slikt tilbud kunne jeg ikke la gå fra meg, så jeg spratt opp av sofaen og bort til nærmeste piano. Jeg trodde dette ville bli en utfordring til tusen og vanskelig som flate siden "undervisningen" ville foregå over mobil, men det gikk seg faktisk imponerende bra til! Analin skjønte hva jeg mente da jeg f. eks spurte: "Den slutter altså på en 'D'?" eller "så de tre gangene jeg trykker på 'aiss' og 'D', trykker jeg da 'F', 'F' og 'G'?"! Det var helt utrolig at vi forstod hverandre slik, og jeg lærte faktisk så mye på denne ene lille timen vi holdt på! Analin var så flink til å lære dette bort til meg - absolutt all honnør til henne!
Dagens siste begivenhet var toppunkt (et kristent obligatorisk møte for alle elever). Egentlig er det hvilepuls på mandager (et annet kristent, men frivillig kveldssamling), men én gang i måneden blir disse byttet ut med toppunkt. Jeg er veldig glad i toppunktmøtene, men jeg skulle ønske de kunne ha vært på en annen dag i uken - da slapp jeg å gå glipp av en hvilepuls-samling. Kveldens toppunkt var koselig, men jeg følte den ble så altfor plutselig ferdig. Jeg satt derfor igjen som blant de eneste. Det er alltid så godt å sitte slik for seg selv, se på de brennende lysene, samtale med Gud, og tenke over livet. Jeg merket fort det ble en veldig følelsesladet stund for meg, men det var godt å bare slippe ut det jeg hadde inne i meg. Jeg kjente det var lenge siden jeg hadde satt av tid til nettopp dette. Plutselig kommer Karoline bort og setter seg ved siden av meg, og vi holder en god samtale sammen. Hvilket fantastisk menneske hun er - det var så godt å snakke med henne! Jeg er så glad i den jenta.
Klokka var over 23:00 da jeg forlot andaktsalen sammen med Karoline (lysene i internatfløyene var iallfall sluknet, noe de blir etter dette tidspunktet), så jeg syntes det var på tide å ta kvelden. Det gjengjaldt bare å hente klærne som hang til tørk etter den forrige dagens enorme klesvasker fra USA-turen, rydde rommet, og oppdatere meg på dataen før jeg fant sengen og sovnet ved midnattstider - etter nok en vellykket, yet så alminnelig mandag, som alltid er en god start på uken!
- Bella.
Gode Anabel, det var kjempekoselig å snakke med deg, du er en vanvittig herlig jente! Glad i deg <3
SvarSlett