Skoletur til Tusenfryd!

På søndag var det tid for en skoletur til Tusenfryd! Selv om jeg ikke er så glad i karuseller på grunn av det forferdelige suget man får i magen, fant jeg andre ting jeg kunne ta sammen med mine gode venner på skolen!

Selv om det er flere år siden jeg hadde vært her, husket jeg at huskene var like ved inngangen, og jeg fikk med meg Linn og Ida til å være med. Åh, så fantastisk gøy det var å ta huskene igjen! Til tross for at jeg syntes det verken gikk like fort eller like høyt som forrige gang (som selvfølgelig har mye å si for aldersforskjellen også), både smilte og lo jeg gjennom hele turen mens jeg nøt utsikten utover resten av fornøyelsesparken.

Linn (og Maren til høyre) er klare til å komme i gang!

Og hoi, hvor det går! (...)

Ikke langt fra huskene befant spøkelseshuset seg, og det hadde blitt fornyet siden sist gang. Etter ryktene å fortelle, skulle man ikke gå rundt på slottet (jeg kan huske at vi måtte gå over en bro der farger gikk rundt og rundt), men heller sitte i en stol og følge med på noen skremmeligheter. Jeg merket jeg var spent på hva huset ville bringe. Denne gangen var det Linn og jeg som entret huset - etter å ha ventet i 45-60 minutter da vi egentlig bare skulle ha ventet i 30 minutter etter skiltet å beregne - og vi satte oss ned på hver vår rekke siden det ikke var to ledige plasser ved siden av hverandre. Jeg ante virkelig ikke hva jeg kunne forvente meg, og uten noen kjente ved siden av meg, trodde jeg at jeg kom til å dø av skrekk der inne! (neida, hehe - men jeg merket jeg ble overraskende mye engstelig).

The House of Nightmare.

Klare for å innta spøkelsesslottet!

Plutselig var seansen ferdig. Selv om det var skummelt og jeg både skvatt og skrek flere ganger, følte jeg det absolutt ikke var verdt ventetiden i forveien. Det var greit å ha vært igjennom den én gang, men jeg tar den nok ikke igjen med det første. Jeg følte egentlig at spøkelsesslottet var blitt en skuffelse; jeg likte mye bedre den forrige versjonen.

Etter å ha funnet igjen Ina og Ida stakk vi og kjøpte oss litt mat - og med mat, mener jeg slush og is! Jeg spiste herved årets første softis, og den var helt ok.

Årets første softis!

Videre trasket vi til cowboy-byen og tok tog-karusellen sammen med Serine. Jeg trodde den var for yngre barn, så jeg merket jeg ble overrasket over at jeg kjente litt magesug! Det var likevel så lite at det bare var moro. Deretter tok Ida, Linn, Ina og jeg tømmerrenna, og det var også koselig! Ida meldte seg frivillig til å sitte foran (siden ingen andre ville, hehe), så hun ble også våtest. Heldigvis skinte solen, så det tok ikke lang tid før vi tørket alle sammen. Dessuten tok Ida og jeg loopenen (den røde) sammen til slutt, og da blåste vi iallfall klærne våre seg tørre med én gang!

Koselig med godt selskap i ventekøen!

Småspent på hvordan loopenen vil bli, hehe.

Det var vel loopenen jeg hadde gledet meg mest til. Tenker jeg på Tusenfryd, er det blant annet denne karusellen som popper opp i hodet mitt. Forrige gang jeg tok loopenen, fikk jeg ikke noe magesug, så jeg visste jeg kunne føle meg trygg på denne. Plutselig var vi i gang, og både Ida og jeg ble slengt frem og tilbake i setene våre der vi fløy hit og dit og opp og ned. Det var så gøy! Til min store overraskelse (igjen), kjente jeg faktisk litt sug i magen på denne loopenen også, men det var så lite at det gikk helt greit. Hvordan funker egentlig dette magesug-systemet? Hvorfor får noen lettere magesug på noen karuseller enn andre?

Så var tiden slutt her på Tusenfryd, og jeg følte jeg rakk å være innom alt jeg ville komme meg igjennom. Egentlig er jeg ikke så glad i slike fornøyelsesparker siden karusellene ikke er helt min greie, men jeg syns det er koselig å ta de jeg tok da jeg var yngre. Selv om disse gamle karusellene ikke er så spennende og skumle lenger nå som jeg vet hva jeg kan forvente meg, er det minnene jeg knytter til karusellene som gjør de verdt det. Følelsene bruser opp inne i meg fra barndommen, og jeg sitter og smiler mens jeg mimrer tilbake i tid. Det er dét som er koselig med fornøyelsesparker. Det er dét som er koselig med Tusenfryd.

- Bella.