Boklesning!

Til bursdagen min fikk jeg boka "Cee Cee Honeycutts reddende engler" av mormor, og jeg begynte å lese i den for noen få dager siden. Jeg har kanskje vært litt for flink til å gi opp bøker, og Analin er nok en smule oppgitt over meg der hun gang på gang viser meg en god og spennende bok som jeg gir opp allerede på de første sidene. Etter forholdene å betrakte, merket jeg at jeg var spent på om dette var en bok for meg.

Og tenk, det mest utrolige hendte: jeg ble bergtatt fra første kapittel! Jeg fortsatte å lese i boka i går, og jeg klarte så vidt å legge den fra meg! Siden mormor hadde bursdag i går, tok mamma, Analin og jeg turen inn til henne i Oslo der vi også kunne møte tante Rubi og tante Elisabeth. Da familien begynte å snakke om noe jeg ikke orket å høre på, trakk jeg frem boka og begynte å lese. Tiden gikk samtidig med sidene, og jeg satt helt fordypet i den. For en fantastisk roman!

Plutselig var det tid for å dra. Mamma skulle innom IKEA på hjemveien, og både boka mi og jeg ble med inn. Jeg gikk med ansiktet nedslukt i boka mens jeg trasket rundt i den store bygningen. Haha, jeg kunne nesten minne meg om Belle fra Disney-filmen "Skjønnheten og udyret" der boka tiltrakk seg hele oppmerksomheten min og resten av verden var borte. Til og med på kjøreturen hjem satt jeg og leste, til tross for den evinnelige bilsyken min. (Og gjett om) jeg ble bilsyk - og det lenge etter bilturen også! - men lesingen var faktisk så verdt det.

Da vi kom hjem på kvelden var jeg utrolig kvalm etter den forferdelige svingete Østmodumveien, og lukten av pølser som pappa hadde laget, gjorde ikke saken noe bedre. Jeg kjente jeg trengte frisk luft, så jeg tok med meg teppe, boka mi og ekstra gode og varme klær og stakk ut på verandaen. Vel ute møtte jeg Simba, og jeg slo meg ned sammen med ham. Ikke lenge etter kom Vesla også og la seg ved beina mine, og sammen med den vakre solnedgangen nøt jeg å ta livet med ro med boka mi. Ah, det skulle virkelig mye til for å ha toppet hvor herlig jeg hadde det da.

 Simba forlot oss etter en stund, men her sitter
Vesla og jeg og nyter kveldsskumringen.

Hvem kan vel ikke elske den vakre solnedgangen?
Jeg kan forsikre deg om at bildet er en langt verre
versjon av det jeg fikk øyne i går kveld!

"Cee Cee Honeycutts reddende engler". Jeg elsket å lese om det tapre, vakre barnet som mistet sin barndom, men som endelig kunne få oppleve ekte kjærlighet og omsorg igjen flere år senere. Det er noe med boka som virkelig fenger meg - det lille som får meg til å ville lese videre - men jeg klarer ikke å sette ord på hva det er. Hvis jeg hadde visst det, hadde det vært så mye enklere å plukke ut bøker jeg vil lese istedenfor å måtte gi opp til stadighet. Bøker er en fin hobby. Det får deg litt vekk fra andre tanker. Jeg må begynne å lese mer, merker jeg.

- Bella¤

"The quieter you become, the more you can hear."