Ukesoppsummering
Selv om det har vært en krevende uke, synes jeg at jeg har kommet meg vel igjennom uken! Helgen var egentlig satt av til å jobbe produktivt med skolearbeid, men jeg merker kroppen kjenner på at vi snart nærmer oss slutten av dette hektiske og tunge semesteret, og har nesten allerede gått inn i dvalemodus. Men det er jo nå jeg må være skjerpet og sette inn det siste støtet! Kroppen og sinnet er slitent, og jeg kjenner på at jeg har gitt over 100 % nå i over lang tid. Kom igjen, kjære kroppen min, det er bare tre uker igjen! Så kan du bare konsentrere deg om jobben de siste ukene frem til den svært etterlengtede sommerferien i august.
16. mai: ferdig med arbeidshelg!
Etter arbeidshelg med lite søvn mellom vaktene, tenkte jeg at jeg ville legge meg tidlig for å lade opp til 17. mai - som var planlagt til skolearbeid. Men treningsiveren fant meg kl. 22:30 på kvelden, og jeg løp en forlenget runde av den vanlige turen min! Denne gangen løp jeg Ensjø-Galgeberg-Tøyen-Carl Berner-Hasle. Det er kun 4,3 km, men når den ender med Carl Berner-bakken, merker jeg at jeg får valuta for treningen! Tiden min lå på ca. 24.11.
For en 17. mai det ble i år. Jeg hadde allerede planlagt å gjøre skolearbeid, så det å kunne gjøre skolearbeid hos tvillingen tenkte jeg ville gjøre det noe koseligere. Da vi hadde jobbet en stund ringte jobben og fortalte at en av pårørende jeg hadde pratet med hadde fått påvist COVID-19. Selv om jeg ikke var en definert nærkontakt siden samtalen varte i under to minutter med god avstand og munnbind, føler jeg at jeg må være helt sikker siden jeg jobber med så sårbare mennesker som jeg gjør. Jeg valgte derfor å sykle til jobb, ta en test og dra hjem i påvente av svar. Kjipeste 17. maifeiringen jeg har vært borti, men testen var heldigvis negativ (samt testen jeg tok på dag 3).
18.-21. mai: Arbeidsvakter på sykehjemmet
Jeg jobbet hver hverdag siden, og på fredag hadde jeg, sammen med fagsykepleier, ansvaret for å istandgjøre (blande) og sette Koronavaksinene! Jeg blandet mens fagsykepleieren kontrollerte målene mine. Deretter var det jeg som satte vaksinene (bortsett fra den som jeg skulle få), mens fagsykepleieren dokumenterte det. Utrolig verdifull, viktig og historisk jobb!
Hurraa, en sensasjonell begivenhet! Jeg fikk Astra Zeneca som min første dose for ca tolv uker siden, og den 21. mai fikk jeg Pfizer-vaksinen. Heldigvis har jeg ikke merket noen bivirkninger etter Pfizer-vaksinen, og da er a' Bella fornøyd!
22. mai: studiedag og løpetur!
Jeg valgte å stå opp tidlig og sykle til høgskolen for å få ordentlig arbeidsro her. Det var skikkelig fint å sitte på biblioteket på MF, titte ned på fotballspillerne på banen utenfor og selv mimre tilbake til de glade fotballdagene mine. Jeg jobbet med skolearbeid i fem timer før jeg valgte å sykle hjem igjen.
Det er jammen ikke ofte jeg får med meg Oddo på løpeturene mine - han vet at det er en forferdelig vond løpetur, hehe. Denne turen var heller ingen unntak, men det var jammen deilig med personlig rekord! Kroppen og tankene kretser rundt de samme mønstrene hver gang jeg tar denne løpeturen, det er nesten komisk! Fra Ensjø til Galgeberg (ovenfor Oslo fengsel) går vanligvis beina av seg selv, før jeg blir varm i kroppen bort til Tøyen. På vei til Carl Berners Plass merker jeg at jeg begynner å bli sliten, og tanken på at Carl Berner-bakken venter frister så innmari lite. Deretter ligger Carl Berner-bakken foran mine føtter, og da er det bare å ta sving for sving - nesten også steg for steg. Når jeg kommer opp til Einars vei, holder jeg samme intensitet oppe som i bakken, og siden veien flater seg ut, går det radig ned til krysset. Til slutt kan jeg endelig trykke på knappen i lyskrysset i Hasle-krysset, og jeg kan sjekke klokken hvor lang tid jeg har brukt. Denne gangen hadde jeg tiden 23.35 - nesten 40 sekunder raskere enn forrige gang! Det var, som bildet forteller, Oddos fortjeneste siden han dro meg opp bakken, og det er det som er fint når jeg løper med ham. Jeg klarer å gi det lille ekstra.
23. mai: Dagen i dag
Etter å ha brukt en (liten) del av formiddagen på skolearbeid, var kroppen ferdig med helgens skolemodus. Forferdelig kjipt at jeg ikke klarte å få til mer. Jeg håper bare jeg får arbeidsgløden over meg i neste uke. Det er jeg rett og slett nødt til. Uansett, prokrastineringen gikk til å rydde og vaske leiligheten, samt å synge inn en ny sang på Smule sammen med en annen tilfeldig dame. Om du ønsker, kan du lytte til produktet nedenfor. Det er hun jeg synger med som innleder sangen, så kommer jeg inn etter et drøyt minutt. Det går litt vel høyt for min stemme, men når først en sang av Katie Melua fra hennes tidligste album blir tilgjengelig på Smule, må jeg jo bare slå til!
Ellers fikk vi besøk av Stig og Linnie på kvelden, og med verdifull tvilling-tid og gledelig Mario-spill på TV'en ble det en flott avrunding på helgen!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar