En natt i en ukjent seng

Vel, helt ukjent er den vel ikke helt da sengen er sovesofaen til tvillingsøster min, faktisk. Oddo skulle ut og spise på en fin restaurant (med Michelin-stjerne!) med to kompiser, så jeg valgte å besøke Stig og Linnie samme kveld.

Jeg var i overkant spent på å sykle dit, for jeg har aldri gjort det før. Hvordan er sykkelveien? Kommer jeg til å finne frem - eller vil jeg bare rote meg vekk? Heldigvis, etter god veibeskrivelse fra Linnie og å ha pugget veien fra Google Maps var det faktisk null stress å finne veien. Det verste var "Trollbakken", en skikkelig bratt, svingete og overraskende lang bakke. Jeg klarte tross alt å sykle hele veien, og jeg kom heseblesende, dyvåt og lykkelig frem til min destinasjon.

Etter en hyggelig kveld, bestående av blant annet god mat som Stig hadde laget, sangspilling (såå utrolig gøy å synge med deg igjen, Linnie!) og gøyalt tv-spill var det egentlig tid for å sykle hjem igjen, men da begynte tordenværet. Ikke så ille i begynnelsen, men det ble bare verre og verre. Det var ikke snakk om at jeg skulle sykle hjem, og Linnie redde opp sovesofaen i stuen før jeg omtrent hadde bestemt meg selv, hehe. Det var veldig omtenksomt og hyggelig av dem å la meg få bli.

Her i stuen har jeg god oversikt over været utenfor. Sterke lynnedslag som virker som om de kommer rett utenfra vinduet, slår ned og etterlater seg et sprakende lys etterfulgt av et voldsomt tordenbrak. Jeg har funnet ut i de siste årene at lyn og torden skremmer meg skikkelig. Da er det godt å vite at jeg ikke er alene på en vei ute i det skummende mørket, eller alene i leiligheten før Oddo kommer hjem. Jeg er i en trygg havn.

- Bella.