Hersens bein!
Nå er jeg i helt sykt dårlig humør. Trist, deppa, sliten, trøtt og sint på meg selv for at jeg ikke har orket å gjøre noe lekser denne helgen. Jeg må jo bruke hver helg til å restituere meg og komme meg etter hverdagenes forferdelige stress. Men nå er jeg fortsatt ikke klar til morgendagens mandag; tanken på at jeg må på skolen i morgen, frister så inderlig lite.
Jeg var jo, som nevnt i forrige innlegg, på fotballkamp i dag, og jeg fikk rett; jeg ble verre i beina etter kampen. Det er så sinnssykt fælt når du vet før du drar til kamp at du kommer til å være mer skadet etter enn før kamp. Jeg scorte lagets eneste mål, men jeg merket fort at jeg ikke fikk til spurtene i like stor grad nå enn som tidligere. Jeg pleier jo egentlig å komme opp i toppfart fort, men denne gangen klarte jeg ikke å bevege beina så raskt, grunnet den store smerten i låret. Jeg måtte gå av banen i slutten av første omgang, og jeg fant fort ut at jeg ikke ville være klar til andre omgang heller. Vi tapte kampen 1-2, og jeg følte jeg hadde en stor skyld i dette tapet. Hadde jeg bare kunnet spille ordentlig, kunne jeg ha gjort mange løp og lagt inn mange innlegg for laget! Nå var jeg jo nesten til ingen nytte. Kjipt, altså. Forferdelig kjipt.
Etter å ha dusjet i de smålige dusjene i Vikersund-garderobene, kjørte jeg direkte til Åmot for å være med i ungdomsgudstjenesten. Disse gudstjenestene pleier alltid å få meg i godt humør! Men denne gangen merket jeg at jeg fortsatt var ganske sliten og lei meg etter kampen. Likevel prøvde jeg å smile og le så godt jeg kunne da jeg sang eller snakket med alle de koselige folkene jeg møtte her.
Hvorfor kan ikke beina mine bare funke?! Hvorfor må akkurat JEG være særlig utsatt for skader? Jeg, som simpelthen elsker å trene? Jeg, som, for øyeblikket, lever av trening? Det er nemlig treningen som holder meg oppe for tiden. Det er dette som får meg til å glede meg til morgendagen, og som gir meg det ekstra dyttet opp av senga om morgenen: "Yes, spinning i dag! Gleder meg til å ta meg skikkelig ut!" eller "Fotballtrening i kveld! Blir så bra å se igjen mine medspillere og trenere og spille herlig fotball sammen!". Nå som jeg er skadet, er jeg sikker på at det er lenge til jeg kan ha disse tankene i hodet. Og hva er det nå som skal hjelpe meg til å holde ut alt som skjer på skolen som sliter meg fullstendig ut? Hjelp meg, jeg trenger virkelig krefter!
Jeg var jo, som nevnt i forrige innlegg, på fotballkamp i dag, og jeg fikk rett; jeg ble verre i beina etter kampen. Det er så sinnssykt fælt når du vet før du drar til kamp at du kommer til å være mer skadet etter enn før kamp. Jeg scorte lagets eneste mål, men jeg merket fort at jeg ikke fikk til spurtene i like stor grad nå enn som tidligere. Jeg pleier jo egentlig å komme opp i toppfart fort, men denne gangen klarte jeg ikke å bevege beina så raskt, grunnet den store smerten i låret. Jeg måtte gå av banen i slutten av første omgang, og jeg fant fort ut at jeg ikke ville være klar til andre omgang heller. Vi tapte kampen 1-2, og jeg følte jeg hadde en stor skyld i dette tapet. Hadde jeg bare kunnet spille ordentlig, kunne jeg ha gjort mange løp og lagt inn mange innlegg for laget! Nå var jeg jo nesten til ingen nytte. Kjipt, altså. Forferdelig kjipt.
Etter å ha dusjet i de smålige dusjene i Vikersund-garderobene, kjørte jeg direkte til Åmot for å være med i ungdomsgudstjenesten. Disse gudstjenestene pleier alltid å få meg i godt humør! Men denne gangen merket jeg at jeg fortsatt var ganske sliten og lei meg etter kampen. Likevel prøvde jeg å smile og le så godt jeg kunne da jeg sang eller snakket med alle de koselige folkene jeg møtte her.
Hvorfor kan ikke beina mine bare funke?! Hvorfor må akkurat JEG være særlig utsatt for skader? Jeg, som simpelthen elsker å trene? Jeg, som, for øyeblikket, lever av trening? Det er nemlig treningen som holder meg oppe for tiden. Det er dette som får meg til å glede meg til morgendagen, og som gir meg det ekstra dyttet opp av senga om morgenen: "Yes, spinning i dag! Gleder meg til å ta meg skikkelig ut!" eller "Fotballtrening i kveld! Blir så bra å se igjen mine medspillere og trenere og spille herlig fotball sammen!". Nå som jeg er skadet, er jeg sikker på at det er lenge til jeg kan ha disse tankene i hodet. Og hva er det nå som skal hjelpe meg til å holde ut alt som skjer på skolen som sliter meg fullstendig ut? Hjelp meg, jeg trenger virkelig krefter!
Peace out.
~ Bella.
"A mask is easily placed, on a betrayed and broken face"
~ Bella.
"A mask is easily placed, on a betrayed and broken face"
Kommentarer
Legg inn en kommentar