Fysisk, så vel som mental, trening!
Nå er jeg tilbake på hybelen, ferdigdusjet og godt i gang med matinntak etter en fin treningsøkt på ELIXIA. Det er ikke så ofte jeg får tid til trening i den hektiske sykehjemspraksisperioden, så når jeg først tar meg tid til det, bli det som oftest harde økter - både fordi jeg pusher meg, men selvfølgelig også fordi det er en stund siden jeg har trent. Denne gangen var det nok nettopp den sistnevnte faktoren som spilte størst rolle, hehe.
Jeg utførte utholdenhetsprogrammet på tredemølle som jeg fikk av Anne May i julen. Jeg liker den så godt, og den føles passe hard for meg. Forrige gang jeg utøvde dette programmet, for hele tre uker siden (!), var jeg i fin form. Programmet virket ikke like hardt som den har en tendens til. Denne gangen, derimot, var det mye tyngre! Beina ble slitne allerede i oppvarmingsfasen, haha - hvordan i alle dager skulle dette gå?!
Det var da jeg måtte begynne med mentaltrening. Jeg fant ut at hvis jeg skilte kroppen fra hodet, merket jeg at hodet hadde en masse viljestyrke mens kroppen var den som var sliten. Hvis jeg dermed fokuserte på all energien som hodet fortalte meg at jeg hadde, fremfor at jeg ble dratt nedenom og hjem av beinas svake melkesyre, merket jeg at kunne komme meg gjennom 50-minutters programmet likevel! Og som sagt, så gjort. Det ble tyngre mot slutten for hodet også, men jeg gjennomførte! Selv om kroppen var passe utslitt etter endt økt, var det deilig å vite at jeg mestret programmet!
Etter en lett uttøyning bega jeg meg på vei tilbake til garderoben. Da jeg gikk forbi den store gymsalen, skimtet jeg en fotball som lå ensom og forlatt midt i den mørke salen. Den latente fotballglade delen i meg våknet plutselig til live, og jeg merket hvordan den dro meg inn i salen og bort til fotballen. Lyset slo seg på med én gang jeg entret salen, men for øyeblikket dreide verdenen min seg kun om meg og fotballen. Hvor gøy det var å trikse med fotball igjen! Hvor gøy det var å la tankene vandre tilbake til min gyldne fotballtid der jeg lekte med ballen. Jeg var jo egentlig gørrsliten etter løpeøkten, og det merket jeg på triksingen, hehe. Jeg orket ikke å trikse med full innsats, men det var selvfølgelig gøy så lenge det varte. Jeg klarte å trikse 59 ganger på det meste, sa meg greit fornøyd med det, og stakk tilbake i garderoben.
Siden jeg bor så nærme treningssenteret, pleier jeg som regel å dusje på hybelen (så lenge jeg ikke skal på noen arrangementer etter treningen). Jeg tok på meg ytterklær og begynte på hjemveien - usminket, svett og fæl. Noen ganger er det faktisk godt å bare være for meg selv uten at kjentfolk øyner meg, hehe. Resten av dagen vil gå med til skolearbeid, før jeg roer helt ned på kvelden, samt forbereder meg på en ny uke med dens krav som stilles til meg. Det er mye å gjøre for tiden, men heldigvis vet jeg hva (eller rettere sagt hvem) som gir meg positiv energi og glede, så det gjelder bare å finne en god balanse!
God søndag!
- Bella.
Jeg utførte utholdenhetsprogrammet på tredemølle som jeg fikk av Anne May i julen. Jeg liker den så godt, og den føles passe hard for meg. Forrige gang jeg utøvde dette programmet, for hele tre uker siden (!), var jeg i fin form. Programmet virket ikke like hardt som den har en tendens til. Denne gangen, derimot, var det mye tyngre! Beina ble slitne allerede i oppvarmingsfasen, haha - hvordan i alle dager skulle dette gå?!
Det var da jeg måtte begynne med mentaltrening. Jeg fant ut at hvis jeg skilte kroppen fra hodet, merket jeg at hodet hadde en masse viljestyrke mens kroppen var den som var sliten. Hvis jeg dermed fokuserte på all energien som hodet fortalte meg at jeg hadde, fremfor at jeg ble dratt nedenom og hjem av beinas svake melkesyre, merket jeg at kunne komme meg gjennom 50-minutters programmet likevel! Og som sagt, så gjort. Det ble tyngre mot slutten for hodet også, men jeg gjennomførte! Selv om kroppen var passe utslitt etter endt økt, var det deilig å vite at jeg mestret programmet!
Etter en lett uttøyning bega jeg meg på vei tilbake til garderoben. Da jeg gikk forbi den store gymsalen, skimtet jeg en fotball som lå ensom og forlatt midt i den mørke salen. Den latente fotballglade delen i meg våknet plutselig til live, og jeg merket hvordan den dro meg inn i salen og bort til fotballen. Lyset slo seg på med én gang jeg entret salen, men for øyeblikket dreide verdenen min seg kun om meg og fotballen. Hvor gøy det var å trikse med fotball igjen! Hvor gøy det var å la tankene vandre tilbake til min gyldne fotballtid der jeg lekte med ballen. Jeg var jo egentlig gørrsliten etter løpeøkten, og det merket jeg på triksingen, hehe. Jeg orket ikke å trikse med full innsats, men det var selvfølgelig gøy så lenge det varte. Jeg klarte å trikse 59 ganger på det meste, sa meg greit fornøyd med det, og stakk tilbake i garderoben.
Siden jeg bor så nærme treningssenteret, pleier jeg som regel å dusje på hybelen (så lenge jeg ikke skal på noen arrangementer etter treningen). Jeg tok på meg ytterklær og begynte på hjemveien - usminket, svett og fæl. Noen ganger er det faktisk godt å bare være for meg selv uten at kjentfolk øyner meg, hehe. Resten av dagen vil gå med til skolearbeid, før jeg roer helt ned på kvelden, samt forbereder meg på en ny uke med dens krav som stilles til meg. Det er mye å gjøre for tiden, men heldigvis vet jeg hva (eller rettere sagt hvem) som gir meg positiv energi og glede, så det gjelder bare å finne en god balanse!
God søndag!
- Bella.
Flinke jenta mi. Gla i deg.
SvarSlettDette er fra mamma. Glemte å skrive det.
SvarSlettTakk for det, mamma:) Glad i deg også. Hehe,jeg skjønte egentlig det allerede på første melding.
SvarSlett