(endelig) ryddig rom.
I dag har jeg endelig orket å rydde rommet mitt! Jeg begynner å komme meg etter sykdommen jeg har hatt de siste dagene, men jeg hoster fortsatt mye. Med mye mener jeg omtrent hvert halve minutt - mer hvis jeg snakker eller er i aktivitet, mindre hvis jeg gomler halspastiller. Fra og med i går begynte jeg å få brekninger etter hostingen, men siden ikke matlysten har hentet seg inn igjen, er det ingenting å hente... Anyway! Godt var det å få ryddet rommet mitt, for her så det virkelig ikke ut! La meg gi deg et flott bilde på hvilken klein situasjon jeg befant meg i. Jeg var hjemme fra skolen på fredag forrige uke grunnet denne sykdommen, og rommet mitt den dagen så derfor ut som et takras da jeg ikke hadde orket å rydde fra gårsdagens kveld. Derfor passet det særdeles dårlig med besøk på fredag formiddag.
Fredag, 16. oktober 2015:
Vasken på rommet mitt hadde gått tett to dager i forveien, så jeg hadde mailet vaktmesterne om de kunne hjelpe meg. Første gangen vaktmesteren banket på, var i går klokken ca 7:45, og jeg var midt i det travle morgenstellet. Jeg spurte om han kunne vente litt utenfor, og jeg skyndte meg å legge over sengeteppet på senga, gi et raskt blikk over rommet og innsett at det så ok ut, og lot han komme inn. Han sjekket vasken min og fant ut at fortetningen ikke lå hos meg, men inne i avløpssystemet i selve bygningen. Det var visstnok ikke bare min vask som hadde gått tett. Han fortalte dermed at det var en mer omfattende jobb som måtte utføres, og de skulle skaffe en rørlegger som kunne reparere dette. Jeg takket for hjelpen og var glad for at dette skulle bli tatt hånd om. Jeg tenkte ikke over at jeg skulle få mer besøk etter dette siden fortetningen ikke lå hos meg.
Formiddagen dagen etter, altså i dag, var jeg hjemme fra skolen siden forkjølelsen hadde forverret seg. Jeg hadde leie hosteanfall, men merket jeg var takknemlig for at jeg hostet så godt som jeg gjorde (av erfaring fra sykehuspraksisen på lungeavdelingen jeg nettopp avsluttet), samt at jeg hadde en kropp som konstant var kald og sliten. Mens jeg satt og så på tv og drakk tekoppen min, banket det på nytt på døren min. Denne gangen var det tre menn som stod utenfor. "Hei, vi hørte at vasken din var gått tett. Kan vi komme inn og se på det?" Jeg var så langt fra imøtekommende utseendemessig, og rommet mitt kviet seg for å slippe inn folk for å la de øyne et rom hvor lynet hadde slått ned. Jeg ba de vente litt før jeg tok døren på gløtt igjen og snudde meg mot rommet mitt. Jeg stod slik i flere sekunder og så utover mitt kaotiske rom mens det slitne, slappe hodet mitt gjorde sitt beste på å håndtere situasjonen: "Jeg må rydde. Men hvor i alle dager skal jeg begynne?!". Jeg puttet dynene sånn noenlunde fint i sengen og tok sengeteppet over, deretter slang jeg teppet over klærne i sofaen. Rotet på skrivepulten orket jeg ikke tenke på engang. Da rommet var gått fra rotete til mindre rotete, slapp jeg dem inn. De smilte medfølende til meg da de kom inn, akkurat som om de skjønte lynryddingen jeg nettopp hadde foretatt meg. Heldigvis lot de seg ikke bry om resten av rommet, kun vasken. Jeg trakk et lettelsens sukk og sank ned i sofaen igjen. Etter litt bråk og støy og tjo og hei fikk de fikset avløpssystemet, og vasken ble så god som ny igjen.
~ * ~ * ~ * ~
Nei, jeg får komme meg i seng. Det er godt å kunne legge seg tidlig - særlig når jeg vet at jeg kommer til å bli vekket jevnlig av mine egne hosteanfall i løpet av natten. Stakkars Oddo som lå ved siden av meg natt til i dag, jeg fikk så dårlig samvittighet for at jeg stadig vekket ham med hostingen min. Jeg pleier å ha halspastiller og en drikkeflaske i nærheten av sengen min, så jeg kan ta i bruk dette dersom hostingen blir for ille. Men får håpe det blir en fredelig natt after all.
God natt, verden!
- Bella.
Fredag, 16. oktober 2015:
Vasken på rommet mitt hadde gått tett to dager i forveien, så jeg hadde mailet vaktmesterne om de kunne hjelpe meg. Første gangen vaktmesteren banket på, var i går klokken ca 7:45, og jeg var midt i det travle morgenstellet. Jeg spurte om han kunne vente litt utenfor, og jeg skyndte meg å legge over sengeteppet på senga, gi et raskt blikk over rommet og innsett at det så ok ut, og lot han komme inn. Han sjekket vasken min og fant ut at fortetningen ikke lå hos meg, men inne i avløpssystemet i selve bygningen. Det var visstnok ikke bare min vask som hadde gått tett. Han fortalte dermed at det var en mer omfattende jobb som måtte utføres, og de skulle skaffe en rørlegger som kunne reparere dette. Jeg takket for hjelpen og var glad for at dette skulle bli tatt hånd om. Jeg tenkte ikke over at jeg skulle få mer besøk etter dette siden fortetningen ikke lå hos meg.
Formiddagen dagen etter, altså i dag, var jeg hjemme fra skolen siden forkjølelsen hadde forverret seg. Jeg hadde leie hosteanfall, men merket jeg var takknemlig for at jeg hostet så godt som jeg gjorde (av erfaring fra sykehuspraksisen på lungeavdelingen jeg nettopp avsluttet), samt at jeg hadde en kropp som konstant var kald og sliten. Mens jeg satt og så på tv og drakk tekoppen min, banket det på nytt på døren min. Denne gangen var det tre menn som stod utenfor. "Hei, vi hørte at vasken din var gått tett. Kan vi komme inn og se på det?" Jeg var så langt fra imøtekommende utseendemessig, og rommet mitt kviet seg for å slippe inn folk for å la de øyne et rom hvor lynet hadde slått ned. Jeg ba de vente litt før jeg tok døren på gløtt igjen og snudde meg mot rommet mitt. Jeg stod slik i flere sekunder og så utover mitt kaotiske rom mens det slitne, slappe hodet mitt gjorde sitt beste på å håndtere situasjonen: "Jeg må rydde. Men hvor i alle dager skal jeg begynne?!". Jeg puttet dynene sånn noenlunde fint i sengen og tok sengeteppet over, deretter slang jeg teppet over klærne i sofaen. Rotet på skrivepulten orket jeg ikke tenke på engang. Da rommet var gått fra rotete til mindre rotete, slapp jeg dem inn. De smilte medfølende til meg da de kom inn, akkurat som om de skjønte lynryddingen jeg nettopp hadde foretatt meg. Heldigvis lot de seg ikke bry om resten av rommet, kun vasken. Jeg trakk et lettelsens sukk og sank ned i sofaen igjen. Etter litt bråk og støy og tjo og hei fikk de fikset avløpssystemet, og vasken ble så god som ny igjen.
~ * ~ * ~ * ~
Nei, jeg får komme meg i seng. Det er godt å kunne legge seg tidlig - særlig når jeg vet at jeg kommer til å bli vekket jevnlig av mine egne hosteanfall i løpet av natten. Stakkars Oddo som lå ved siden av meg natt til i dag, jeg fikk så dårlig samvittighet for at jeg stadig vekket ham med hostingen min. Jeg pleier å ha halspastiller og en drikkeflaske i nærheten av sengen min, så jeg kan ta i bruk dette dersom hostingen blir for ille. Men får håpe det blir en fredelig natt after all.
God natt, verden!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar