Utdanningsmesse i Oslo 2013!
For en slapp dag dette har vært! Jeg har vært megatrøtt i hele dag siden jeg la meg ufattelig sent forrige natt. Men det tar jeg på min egen kappe, og jeg angrer absolutt ikke over at det ble så sent som det ble. Jeg hadde det utrolig koselig, og jeg hadde nok gjort det samme om igjen hvis jeg hadde fått muligheten.
Nok om det. Jeg var på utdanningsmesse i dag! Jeg har ikke tenkt så altfor mye over hva jeg skal til neste år (vel, jeg har jo et første-ønske, men hvis dette ikke skulle funke, må jeg ha andre alternativer), så jeg gledet meg til å sette meg mer inn i de mange utdanningsmulighetene som finnes.
Bussturen til Oslo gikk til å sove - det er lenge siden jeg har vært så trett om morgenen. Hvis du kjenner meg rett vet du at jeg ikke duger til å sitte noen andre steder enn i forsetet pga min forferdelige bilsyke, så jeg fikk plass forrest sammen med Cristina. Jeg satte på den rolige spillelisten på iPoden min, og jeg sovnet ikke lenge etter vi hadde begynt å kjøre.
Omsider ankom vi Oslo, og vi gikk det lille stykket bort til Spektrum hvor utdanningsmessen fant sted. Da vi kom oss inn i bygget, fikk jeg meg en hyggelig overraskelse. På et av bordene som befant seg ute på 'pausestedet' dro jeg plutselig kjensel på to mennesker fra hjemstedet mitt; det var Arnfinn (fotballtrener på Modum FK, men kjenner han egentlig fra da han var kursholder på Aktivitetslederkurs 1) og Ellen (norsklæreren min fra ungdomsskolen). For tiden er de begge er lærere på en annen skole enn jeg gikk på, men jeg kommer nok aldri til å glemme dem. Jeg fikk snakket mest med Ellen, og det var virkelig godt å se henne igjen. Hun ga meg en god klem og sa at det alltid var like hyggelig å møte på enten Analin eller meg. Så utrolig koselig at hun syntes det! Deretter mimret vi litt tilbake til da hun var læreren min og jeg fikk oppdatert henne litt om livet mitt. Til min store forbløffelse viste det seg at hun husket stilene mine særdeles godt! Tenk det; av alle elevene hun har hatt siden jeg gikk i 8. klasse - det er 7-8 år siden! - husket hun akkurat mine stiler! Hun husket at jeg skrev godt og hadde et særegent preg på dem. På dette grunnlaget oppfordret hun meg til å sjekke ut yrket som omfattet journalistikk. Jeg liker jo godt å skrive - det er jo derfor jeg blogger og har mange forskjellige dagbøker hvor jeg kan få utløp for mine tanker og følelser - så jeg tenkte iallfall jeg skulle holde muligheten åpen, hehe.
Da jeg kom inn i selve salen hvor utdanningsmessen holdt sted, fikk jeg tydelige flash backs fra da jeg var der i fjor. Jeg husker jeg kom inn i salen hvor jeg fikk det samme store inntrykket av denne enorme messen. I fjor tuslet jeg rundt sammen med gode Marianne, mens i år holdt jeg meg for meg selv. Det syns jeg egentlig var veldig godt, for da kunne jeg bruke tiden vi hadde til rådighet mest fornuftig.
Vi hadde fått 2-3 timer til å utforske messen, og tiden gikk virkelig fort! Jeg suste rundt på messen fra stand til stand, lyttet til all informasjonen jeg fikk, og stilte spørsmål hvis jeg ønsket å vite mer. Mens jeg befinner meg på standen, så jeg plutselig Lina og noen andre musikkelever fra Ringerike vgs! Så utrolig koselig å se dem igjen; Lina har jeg jo ikke sett siden juletider mens de andre elevene har jeg kanskje ikke sett siden jeg jobbet på skolen under utplasseringsuken på mitt første år på Haugetun! Jeg syns det er så spesielt å blande miljøet fra Haugetun med miljøet hjemme. Det er som om det er to forskjellige steder - på flere måter. Etter hvert møtte jeg også på Mari Helene som hadde mistet de hun gikk sammen med, så hun slo seg sammen med meg de siste tre kvarterene vi hadde til rådighet før vi måtte stikke til bussen. Det var egentlig ganske greit å ha selskap den siste tiden på messen.
Da jeg følte jeg hadde vært innom alt jeg hadde behov for å få informasjon om, var tiden akkurat inne for å forlate utdanningsmessen og komme oss tilbake til bussene som skulle ta oss med tilbake til Fredrikstad. Jeg følte jeg ble om lag enda mer trett etter alle sanseinntrykkene jeg hadde gjort meg i løpet av dagen. Dessuten merket jeg også at istedenfor å få en oversikt over alle skolene ble jeg nesten bare enda mer forvirret over hva jeg egentlig vil og hvor jeg skal til neste år. Mulighetene er så utrolig mange - hva er det jeg egentlig vil og hva er det som passer meg best? Likevel vil jeg jo si at jeg fikk mye informasjon og mange brosjyrer om flere interessante skoler. Det er nå det gjelder å lese igjennom skriveriene jeg fikk med meg slik at jeg kan gjøre et best mulig valg til neste års studium!
- Bella.
Nok om det. Jeg var på utdanningsmesse i dag! Jeg har ikke tenkt så altfor mye over hva jeg skal til neste år (vel, jeg har jo et første-ønske, men hvis dette ikke skulle funke, må jeg ha andre alternativer), så jeg gledet meg til å sette meg mer inn i de mange utdanningsmulighetene som finnes.
Bussturen til Oslo gikk til å sove - det er lenge siden jeg har vært så trett om morgenen. Hvis du kjenner meg rett vet du at jeg ikke duger til å sitte noen andre steder enn i forsetet pga min forferdelige bilsyke, så jeg fikk plass forrest sammen med Cristina. Jeg satte på den rolige spillelisten på iPoden min, og jeg sovnet ikke lenge etter vi hadde begynt å kjøre.
Omsider ankom vi Oslo, og vi gikk det lille stykket bort til Spektrum hvor utdanningsmessen fant sted. Da vi kom oss inn i bygget, fikk jeg meg en hyggelig overraskelse. På et av bordene som befant seg ute på 'pausestedet' dro jeg plutselig kjensel på to mennesker fra hjemstedet mitt; det var Arnfinn (fotballtrener på Modum FK, men kjenner han egentlig fra da han var kursholder på Aktivitetslederkurs 1) og Ellen (norsklæreren min fra ungdomsskolen). For tiden er de begge er lærere på en annen skole enn jeg gikk på, men jeg kommer nok aldri til å glemme dem. Jeg fikk snakket mest med Ellen, og det var virkelig godt å se henne igjen. Hun ga meg en god klem og sa at det alltid var like hyggelig å møte på enten Analin eller meg. Så utrolig koselig at hun syntes det! Deretter mimret vi litt tilbake til da hun var læreren min og jeg fikk oppdatert henne litt om livet mitt. Til min store forbløffelse viste det seg at hun husket stilene mine særdeles godt! Tenk det; av alle elevene hun har hatt siden jeg gikk i 8. klasse - det er 7-8 år siden! - husket hun akkurat mine stiler! Hun husket at jeg skrev godt og hadde et særegent preg på dem. På dette grunnlaget oppfordret hun meg til å sjekke ut yrket som omfattet journalistikk. Jeg liker jo godt å skrive - det er jo derfor jeg blogger og har mange forskjellige dagbøker hvor jeg kan få utløp for mine tanker og følelser - så jeg tenkte iallfall jeg skulle holde muligheten åpen, hehe.
Da jeg kom inn i selve salen hvor utdanningsmessen holdt sted, fikk jeg tydelige flash backs fra da jeg var der i fjor. Jeg husker jeg kom inn i salen hvor jeg fikk det samme store inntrykket av denne enorme messen. I fjor tuslet jeg rundt sammen med gode Marianne, mens i år holdt jeg meg for meg selv. Det syns jeg egentlig var veldig godt, for da kunne jeg bruke tiden vi hadde til rådighet mest fornuftig.
Utdanningsmessen i Lillestrøm!
Vi hadde fått 2-3 timer til å utforske messen, og tiden gikk virkelig fort! Jeg suste rundt på messen fra stand til stand, lyttet til all informasjonen jeg fikk, og stilte spørsmål hvis jeg ønsket å vite mer. Mens jeg befinner meg på standen, så jeg plutselig Lina og noen andre musikkelever fra Ringerike vgs! Så utrolig koselig å se dem igjen; Lina har jeg jo ikke sett siden juletider mens de andre elevene har jeg kanskje ikke sett siden jeg jobbet på skolen under utplasseringsuken på mitt første år på Haugetun! Jeg syns det er så spesielt å blande miljøet fra Haugetun med miljøet hjemme. Det er som om det er to forskjellige steder - på flere måter. Etter hvert møtte jeg også på Mari Helene som hadde mistet de hun gikk sammen med, så hun slo seg sammen med meg de siste tre kvarterene vi hadde til rådighet før vi måtte stikke til bussen. Det var egentlig ganske greit å ha selskap den siste tiden på messen.
Koser meg på standen til høgskolen "Dronning Maud's Minne".
Neimen; jeg fant, jeg fant!! Den alltid flotte Mari var faktisk avbildet på et av bildene til høgskolen Bjørknes! Det er blitt en stund siden jeg har pratet med henne, jeg håper hun har det bra for tiden.
Mari Helene og meg, vel fornøyde etter
dagens lille utflukt til Oslos utdanningsmesse!
dagens lille utflukt til Oslos utdanningsmesse!
Da jeg følte jeg hadde vært innom alt jeg hadde behov for å få informasjon om, var tiden akkurat inne for å forlate utdanningsmessen og komme oss tilbake til bussene som skulle ta oss med tilbake til Fredrikstad. Jeg følte jeg ble om lag enda mer trett etter alle sanseinntrykkene jeg hadde gjort meg i løpet av dagen. Dessuten merket jeg også at istedenfor å få en oversikt over alle skolene ble jeg nesten bare enda mer forvirret over hva jeg egentlig vil og hvor jeg skal til neste år. Mulighetene er så utrolig mange - hva er det jeg egentlig vil og hva er det som passer meg best? Likevel vil jeg jo si at jeg fikk mye informasjon og mange brosjyrer om flere interessante skoler. Det er nå det gjelder å lese igjennom skriveriene jeg fikk med meg slik at jeg kan gjøre et best mulig valg til neste års studium!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar