Musikkens nostalgi

Dagens treningsøkt var et ork. Jeg har hatt mange økter uten motivasjon, men det er lenge siden jeg har utført en økt uten krefter og overskudd. Jeg syklet i kun 20 minutter med en makspuls på 165, (og jeg slet meg gjennom tråkkene likevel!), men jeg trente styrkeprogrammet til fysio og denne gangen med tre sett per øvelse med 10-12 repetisjoner! Det var jo egentlig bra, men så får vi se hvordan beina er i morgen på dagvakt.

Nok om det. I dag begynte jeg å høre på en sang jeg hørte masse på gjennom studietiden min på VID vitenskapelige høyskole  (Diakonhjemmet). Da jeg leste pensum syns jeg det var så behagelig å høre på instrumental musikk. Sanger med tekst ble for forstyrrende å lytte til da jeg heller begynte å konsentrere meg om sangteksten istedenfor pensum, hehe. I tillegg skaper man sin egen verden av tanker, følelser og bilder knyttet til instrumentale sanger, og de er helt dine egne. Det er også ganske fint, syns jeg. Jeg hørte mye på Yiruma og Kevin Kern (noe jeg gjør fortsatt) i studietiden, og det er Yirumas "Hope" jeg hørte på i dag.

"Hope" av Yiruma.

Herlighet, hvor mange gode minner denne sanger gir meg! Når jeg hører på den, merker jeg at jeg får et glorifisert bilde på studietiden min, og det er nesten så jeg vil tilbake til denne tiden. Jeg ser for meg da jeg satt på høyskolens lesesal helt alene (noe jeg gjorde alle helger) og hadde spredt alle sakene mine utover det brede bordet. Det var mørkt utenfor lesesalen, kun en lykt lyste opp i mørket. Jeg ser for meg de vanskelige anatomi- og fysiologileksjonene som jeg brukte en lang og krevende evighet på å forstå. Og så ser jeg for meg tungt og vanskelig pensum fra lærebøkene som var så akademiske at det tok 20 minutter å lese igjennom én side - det kunne virkelig ta humøret og håpet vekk fra meg. Men denne sangens lette og glade toner ga meg alltid ny energi og styrke til å lese enda en side til, til å fortsette å studere, til å fortsette å jobbe. Den fylte meg med et nytt håp om at jeg skulle klare meg likevel. Håp. Ganske utrolig hvordan Yiruma virkelig traff spikeren på hodet da det gjaldt valg av sangtittel!

- Bella.

Kommentarer

  1. Andre'17. april 2018 kl. 13:11

    Gi meg tegn til liv, Anne!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Bella, 3020. april 2018 kl. 21:53

      Hihi, stemmer, jeg måtte få liv i den dukka i det samme semesteret som jeg snakker om :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Bilde
Sound the bugle now - play it just for me As the seasons change - remember how I used to be Now I can't go on - I can't even start I've got nothing left - just an empty heart I'm a soldier - wounded so I must give up the fight There's nothing more for me - lead me a way. . . Or leave me lying here Sound the bugle now - tell them I don't care There's not a road I know - that leads to anywhere Without a light I fear that I will stumble in the dark Lay right down - decide not to go on Then from on high - somewhere in the distance There's a voice that calls; "remember who you are If you lose yourself - your courage soon will follow So be strong tonight. . . Remember who you are" Yeah, you're a soldier now Fighting in a battle To be free once more Yeah, that's worth fighting for - Bryan Adams, Spirit. Kilder: http://th03.deviantart.net/fs42/150/i/2009/059/b/5/Sound_the_Bugle_by_Spottedfire94.png http://www.azlyrics.com/lyrics/bryanadams/soun
Les mer

Tid for Oslo-rebus!

Bilde
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn
Les mer

Filmstjerne for én dag!

Bilde
I løpet av de siste ukene har det kommet personer, både kjente og ukjente, bort til meg og sagt at jeg stadig dukker opp på deres Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok (og jeg som ikke har konto på de to sistnevnte plattformene engang)! Tidlig i januar år ble jeg nemlig spurt av Kirkerådet om jeg ville filmes og intervjues for å promotere det å jobbe i kirken. Jeg skulle fortelle om hvordan det er å jobbe som diakon, og hvorfor jeg har valgt den jobben. Ettersom jeg trives så godt som jeg gjør i min jobb som diakon, tenkte jeg at det ikke ville skade å vise verden min glede og engasjement for yrket! Og hvilken stas det var at jeg - blant alle diakoner i hele Norge! - ble valgt til dette formålet!  Meg i mitt diakonale antrekk. Bildet er hentet fra Den norske Kirke. Etter noen uker ble jeg kontaktet av Torstein, mannen som skulle filme og intervjue meg. Han ønsket at jeg skulle finne to relevante diakonale aktiviteter hvor han kunne filme meg i aksjon. De to diakonale aktivitetene jeg
Les mer

Mammas 60-årdag!

Bilde
Så var dagen endelig kommet! Mammas 60-årsdag entret våre føtter, og jeg gledet meg over alle mennesker, overraskelser og gleder som skulle møte familien vår den dagen! Dagen begynte med å forberede huset og oss før gjestene kom. Bord måtte dekkes på, i-siste-liten-varer måtte kjøpes, kaker måtte pyntes, badet måtte vaskes og gavene måtte fullføres. Linnie og jeg var også kveldens toastmastere, og vi måtte ferdigsnekre kveldens taler. Vi var seks i huset som skulle dusje og styles for 70-talls discofest, og vi måtte vente tålmodig for tur på badet. Maten fra Anne Kats catering kom som avtalt, og vi hentet inn maten som vi hadde bestilt. Kl. 17 var vi så å si i mål med alt vi trengte å være i mål med, og gjestene kunne bare komme! Jeg prøvde meg mange ganger å sminke meg i 70-talls stil, og først kvelden før den store dagen ble jeg fornøyd. Bare synd at jeg syns denne sminken ble mer vellykket enn den jeg la på selve festdagen, hehe. Linnie og meg i 70-talls stil! Burs
Les mer