Tirsdagens blåmorgen.

I dag har det vært en lang dag. Dagen begynte med dagvakt, den verste jeg har hatt på lenge. Det var et punkt jeg måtte gjemme meg på rentøylageret og ta meg sammen for ikke å begynne å gråte. Uansett, gode stunder ventet på meg resten av  dagen, og etter jobb var det blant annet godt å trene. Det var godt å sette meg på sykkelen og la føttene spinne av gårde mens jeg gjemte meg i en parallell verden hvor tankene kun kretser rundt det å sykle fortest mulig og hardest mulig. Jeg kjente stikk i kneet da halvtimen nærmet seg slutten, men jeg syklet 10 km på rekordtid! 20 minutter! Jeg tror det er personlig rekord med mitt girprogram! Det gjorde smerten likevel verdt det.

Jeg rakk ikke styrkeprogrammet i dag, så jeg stikker på trening igjen i morgen. Jeg var lav på energi etter trening (og egentlig etter hele dagen da jeg nok en gang ikke rakk pause på jobb), og sinnet merket jeg ble preget. Jeg kjøpte meg en energibar og litt restitusjonsdrikke før jeg fortsatte videre mot neste destinasjon. Nå var det nemlig rett på korøvelse, denne gangen på dirigenten Magnus' skole; høgskolen i Staffeldts! Vi sang mest på "Lover, where do you live" med et superflott arrangement laget av Magnus! Arrangementet tar for seg seks stemmegrupper, hvorav min stemmegruppe har selve melodien og sangteksten, mens de andre "komper" oss. I dag var det kun Tone og jeg som var i denne stemmegruppen, men jeg syns det gikk greit da jeg følte jeg hadde kontroll på stemmen. Det var en gang Tone var borte mens vi skulle gjennomkjøre låten, så plutselig ble jeg nesten solist! Det var skikkelig skummelt, men egentlig også en god utfordring for meg. Det gikk helt greit. Jeg var et lite nervevrak i begynnelsen, så jeg mestret å starte med feil sangtekst som satte meg litt ut av spill, men ble bedre utover låten. Da ble jeg faktisk fornøyd med egen utførelse! Etter øvelsen kom Ingeborg bort til meg og sa: "Du sang så fint da du sang hovedstemmen alene! Å, det var så fint, jeg ble så imponert!" For en rørende og hyggelig tilbakemelding, det betydde utrolig mye for meg.

Vel hjemme ble det en koselig "Downton Abbey"-stund med Oddo hvor den verste visuelle scenen i serien hittil fant sted. Jeg merker jeg er veldig spent og klar for å se neste episode i morgen. Nå er det på tide å legge seg. Det skal bli godt å slippe å ha alarmen på kl. 05:15, merker jeg! God natt, verden.

På vei hjem med T-banen.

- Bella.