Mandagsglede!

 

For en god mandag det har vært i dag! Solen har vist seg litt frem, og det ser ut til at det blir en vakker kveld. Dere visste kanskje ikke at jeg har en egen veranda på rommet mitt?! Det har jeg iallfall, og her kan dere se utsikten utover en 'arm' av Glomma-elven!

 

I helgen som var feiret skolen 100 år! Det ble et stort og vellykket arrangement, og jeg tror vi var rundt 300 mennesker som befant seg på skolen denne helgen! Vi elever ble satt bedre inn i skolens historie, og jeg merket jeg følte meg stolt over å kunne være elev her det samme året hvor skolen fyller 100 år! Det kom blant andre elever som hadde gått på denne skolen for over 60 år siden, det kom barn som hadde bodd i rektorboligen som var barn av tidligere rektorer eller lærere som fortalte noen artige historier fra deres tid her på Haugetun, og det kom til og med en elev som hadde reist helt fra Island bare for å komme til dette møtet. Det var jo derfor veldig stort!

 

I tillegg fikk også klassen min den store ære av å kunne fremføre noen sanger for hele forsamlingen. Berit hadde på forhånd delt oss inn i grupper på 3-4 og vi skulle forberede en sang hver. Min gruppe fant det vanskelig å finne tid til å øve sammen, så klassen kom omtrent frem til at vi kanskje måtte droppe hele sangen samme da det bare var i underkant av en uke igjen før jubileumsfesten fant sted. Men jeg tror det syntes på hele meg at det ville jeg ikke. Jeg mener; hvor mange er det som får mulighet til å synge på en så stor anledning som dette?! Dessuten kunne nesten alle sammen hver sin del med både melodi- og annenstemmer, så det var bare å måtte få tid til å øve sammen. Da vi skjerpet oss og fant tider å øve på, kom vi endelig i boks; sangen var klar til å fremføres! Vi sang "All Because Of You", og vi fikk mange hyggelige tilbakemeldinger. Til tross for at jeg vet jeg sang ikke så altfor rent noen steder, ble jeg strålende fornøyd. Det at vi fikk til å synge på dette møtet betydde mye for meg (hvis du vil høre sangen vår, kan du trykke HER. Ps: Du må ha Facebook-konto for å høre den). Vaktmesteren sang også noen sanger, og det rørte meg ved hjertet. Jeg felte flere tårer mens jeg hørte ham synge hans nydelige sanger.

 

Før jeg går videre har jeg en confession to make: I det siste har jeg vært litt (les: ganske) stresset over alt som må gjøres. Jeg har gjort meg engasjert på så mange forkjellige områder, og jeg har dermed fått så så mye å gjøre på liten tid. Det har ført til at jeg har fartet rundt fra gjøremål til gjøremål uten å ha noe tid til å kunne slappe helt av, både fysisk og psykisk. Når dette, i tillegg til alt det andre som jeg også går rundt og tenker på, tærer rundt oppe i hodet mitt, har det til tider blitt ganske slitsomt. Jeg har merket at humøret mitt har dabbet litt av i det siste, noe som i alle fall mine nærmeste venner her på skolen har merket seg.

 

Men i dag føler jeg at jeg fikk et vendepunkt! Jeg har iallfall hatt en bedre dag i dag enn de foregående, og det er jo alltid positivt, hehe. Det skjedde nemlig noe jeg ble både utrolig glad og lettet over (og egentlig også positivt overrasket over!), og jeg tror dette var med på å male dagen min i enda lysere farger! Men absolutt; siden vi også hadde generalprøve til musikalen vår, Kolibrikongen (VI HAR PREMIÈRE I MORGEN!!) i dag under skoletimene, ble klassen enige om at vi ikke øver mer i dag - som betydde at jeg hadde en hel ny ettermiddag fri! Åh, deilig. Denne gangen valgte jeg å slappe av og roe sinnet mitt for meg selv oppe på rommet mitt; jeg kokte meg litt te og hadde litt kvalitetstid sammen med dataen og mobilen. Endelig fikk jeg tid til å svare på meldinger, ringe til folk jeg egentlig hadde avtalt å prate med for flere dager siden, og jeg fikk tid til å skrive et etterlengtet blogginnlegg igjen. Jeg fikk også mulighet til å sette på en klesvask i dag, men da jeg kom ned med klærne mine til planlagt tid, hadde visst ikke eleven som hadde satt på vasken før meg klart å holde seg innenfor sin tidsramme - det var nemlig 50 min igjen av tiden deres. Da ble det ikke noe vask likevel, men jeg tror jeg får god tid på onsdag også, så jeg satser på at jeg får satt på vasken da!

 

Nok om det; jeg fikk iallfall hvilt meg og ladet opp kreftene til i morgen, men jeg kan likevel garantere at nervene kommer før forestillingen i morgen! Jeg får bare håpe de ikke blir like ille som de var i fjor, hehe (du kan lese om den HER hvis du vil). Nå er musikaløvingstiden over for denne gang, og det er så trist å ikke vite om jeg skal være med i en slik oppsetning mer. Jeg håper virkelig ikke dette blir min siste gang, for jeg er blitt så utrolig glad i teater! Når jeg står på en scene og spiller teater, surrer bare handlingen og replikkene i hodet mitt, mens alt annet er koblet ut. Dessuten spiller jeg jo en annen enn meg selv, noe som gjør det enda lettere å slippe meg løs og virkelig leve meg inn i rollen. Jeg kan gjøre meg fullstendig til latter og blåse i hvordan jeg ser ut, fordi jeg er bortgjemt i et kostyme og sminke som har overtatt hele meg. Det at jeg ikke er meg selv, gir meg på en måte en trygghet i den teaterverdenen jeg befinner meg i. Mine personlige svakheter og byrder slipper å være til hinder for den karakteren jeg spiller, og på den måten får jeg også litt avstand fra det. På scenen kan jeg føle meg trygg, samtidig som det er skummelt å måtte gi så mye av seg selv, Det er en merkelig og rar følelse, men jeg liker den, og jeg merker at det er nemlig den jeg kommer til å savne når denne musikaloppsetningstiden er over. Joda, jeg kunne jo selvfølgelig meldt meg på andre teateroppsetninger senere, men jeg er redd jeg ikke vil tørre å dra på audition eller bli med på noe med mindre det blir obligatorisk på noen måte. Det tror jeg nemlig jeg ikke har nok tro på meg selv til å fullføre. Jeg tror jeg ikke er god nok for det.

 

Nedenfor følger noen bilder fra musikaloppsetningen!

 



Antrekket mitt til musikalen! Det ble litt endret enn fra den grønne, kjedelige overdelen, så jeg er veldig fornøyd med denne kule, lilla istedenfor som virkelig spritet opp antrekket mitt!

Sminken min! Første gangen klassen skulle sette på sminke, fikk faktisk jeg utrolig mye ros for hvordan jeg hadde lagt den! Klassekameratene mine utbrøt stadig "jammen Anabel ser jo fin ut, jo!", Desiree, musikallæreren vår, sa ofte til mine medelever da de spurte noe om sminkeleggingen "se hvordan Anabel har lagt den", og jeg fikk til og med noen etterspørsler om å sminke noen i klassen! Tenk at jeg kunne få så mye ros på noe jeg ikke føler jeg har greie på i det hele tatt! Jeg ble nesten litt rørt, jeg.

Her er scenen vår til musikalen! Her befinner vi oss i 'Guatemalas jungel'. Jeg har ikke fått tatt bilde av 'museet'-scenen, men det kommer nok etter hvert!

Så er vi på scenen og spiller! Dette er en kjempemoro scene. "Pil og bue er alltid med!"

Jeg digger ansiktsuttrykket til Miro her mens Sapo kommer på et nytt forslag som Kukul kan gjøre nå som han har blitt høvding: "Du kan be om de kan stenge onkelen din inne i et bur og henge ham opp ned i den høyeste..."

Nå har jeg akkurat vært på hvilepuls (kristen kveldssamling), og nå sitter jeg alene igjen her i kapellet etter at de andre har stukket. Som en avslutningen på dette innlegget, tenkte jeg derfor å be en bønn:

Kjære Gud.
Jeg vil takke deg for at jeg har hatt en veldig god dag i dag. Tusen takk for at vi hadde mer musikaløving i dag, for det er jo alltid like moro! Takk for at jeg fikk inn litt 'dødtid' på ettermiddagen, noe som gjorde at jeg kunne ta igjen for det tapte. Og takk for at jeg alltid kan stole på at du er her sammen med meg, og at du hører mine bønner.
Herre, jeg ber deg om å være med klassen min når vi har premieren på musikalen vår i morgen. Jeg ber om at du gir oss tillit til oss selv. Vi vet at vi kan det, så vi trenger bare å ha mot til å tro på det. Jeg ber også om at dagens andre store ærender også vil gå bra, du vet hva jeg tenker på. Jeg ber om at dette ikke vil forandre noen ting på det jeg ser på som mitt trygge område, men at det vil åpne for nye muligheter og svar - og det ikke bare for meg.
Amen.

- Bella.