Advents- og juletider 2020

Desembermånedens begynnelse hadde sitt fokus i å ferdigstille semesterets siste eksamen. Da det var gjort, var det tid for å komme ordentlig tilbake i jobb. På grunn av praksis og eksamen, var det nesten to måneder siden jeg hadde jobbet regelmessig, og jeg merket at effektiviteten min var veldig rusten. Midten av måneden tok jeg meg en tur hjem til mamma og pappa. Grunnet koronatidens uforutsigbarhet, ville jeg ikke vite om hvordan julaften ville bli. Dersom det skulle vise seg at jeg måtte i karantene da, ville jeg sikre meg litt tid hjemme allerede i adventstiden. Det var deilig å komme til hjemlige trakter til gards.

Bildet taler vel for seg selv!

Samme kveld jeg hadde levert, var det digital juleavslutning med koret mitt. Jeg hadde ikke nisselue, så jeg valgte heller å bli nissejente istedenfor. En koselig kveld med quiz, spill og moro over Zoom!

Jammen var det både deilig og nødvendig å ta julerengjøringen!

Så var det tilbake på jobb. Vanligvis velger jeg blått antrekk, men tenkte jeg ville pynte meg litt på nyttårsaften så jeg valgte meg et rødt antrekk, hehe.

Jeg sykler jo til jobb - også i desember! Hver morgen da jeg syklet inn i Vigelandsparken, møtte dette nydelige treet meg og minnet meg om hvilken fin tid på året vi befinner oss i.

Da det nærmet seg juletider begynte arbeidsvaktenes siste innspurt. Jeg merket jeg var så sliten da det hadde gått i ett uten pause hele semesteret, og lille julaften toppet det seg visst. Likevel fikk jeg mye god kvalitetstid med Linnie da hun ble igjen noen dager i Oslo før julaften før hun stakk hjem til gards på juleferie. Da bakte vi julekaker og fikk litt etterlengtet tvillingtid sammen, vi to. Deretter jobbet jeg julaften for første gang (på dagtid, vel å merke) før jeg ble hentet etter jobb for å feire jul hjemme. Allerede 3. juledag var det et juleselskap hos onkel og tante før arbeidsvaktene fortsatte ut romjulen.

Moro å bake med deg, Linnie!

Har også stukket innom mormor ukentlig, og dette bildet er fra da Linnie og jeg var hos henne 4. søndag i advent. Mormor er med oss, selv om hun ikke er med oss.

Da nyttårsaften kom - som jeg hadde gledet meg til å feire sammen med familien - fikk jeg vite at jeg via jobb hadde hatt kontakt med en som var nærkontakt med en som var COVID-19-smittet. Jeg var altså ledd nummer 2 og ikke den nærmeste til den smittede. Likevel, med et tungt hjerte, valgte jeg å droppe nyttårsfeiringen for sikkerhets skyld og måtte ringe hjem og fortelle at de ikke trengte å hente meg etter jobb allikevel. Jeg hadde heldigvis Oddo sammen med meg og som lagde en så god nyttårsaften som mulig for oss begge da jeg ble ganske lei meg. Resten av kvelden var jeg så trøtt og sliten etter de siste arbeidsvaktene at jeg halvsov hele kvelden og sto opp og så på nyttårsrakettene fra vinduet da det ble midnatt.

Jammen ble det hælene i taket denne nyttårsfeiringen!

Det ble en kjip avslutning for året. Verken mormors begravelse, julaften eller nyttårsaften ble slik vi hadde forventet nettopp på grunn av COVID-19. Selv om det var trist å miste nyttårsfeiringen med familien, er jeg virkelig så takknemlig for at det var nettopp denne samlingen jeg mistet og ikke mormors begravelse eller julaften. Herlighet, av alt jeg kunne ha mistet grunnet COVID-19, så var nyttårsfeiringen den minst viktige for meg! Og når jeg nå har funnet ut at både vedkommende jeg hadde vært i kontakt med som selv var nærkontakt med en COVID-19-smittet og meg selv testet negativt på COVID-19-test, så er jeg lykkelig som ingen annen.

Til neste uke begynner vi COVID-19-vaksinering av våre sykehjemsbeboere, så da håper jeg vi går lysere tider i møte. Riktig godt nytt år, kjære lesere rundt om i den store verden!

- Nyttårshilsen fra Bella.