En sliten Bella

Herlighet, jammen er livet tungt for tiden. Det er et fullstendig tettpakket kjør fra begynnelse til slutt på vaktene på sykehjemmet, og hjemme venter ingenting annet enn skolearbeidet som desperat skriker etter min oppmerksomhet. Problemet er at etter både en hektisk arbeidsvakt og sykkelturen veien hjem, så er jeg så tom for krefter at bare tanken på skolearbeid gjør meg sliten. Jeg har prøvd å komme meg tidligere til sengs, men jeg sover så urolig grunnet at jeg er så stresset, så jeg våkner fortsatt like trøtt og ofte klam av svette. Det var en dag denne uken hvor jeg var så utslitt at jeg gråt da jeg omsider kom meg hjem fra jobb. 

Så lenge jeg klarer å holde hovedfokus på studiene, og at jeg bare jobber innimellom, så er livet mer overkommelig enn hvis jeg har hovedfokus på jobben og at studiet kommer ved siden av, som er litt tendensen jeg har nå. Det er overveldende mye pensum, nettleksjoner og arbeidskrav som allerede skal utføres og leveres innen januar, så jeg må være skjerpet og fokusert så jeg får rukket å gjøre alt jeg skal. I neste uke begynner studiets første Zoom-undervisning, og jeg har fortsatt en del pensum og nettleksjoner som må gjennomgås innen den tid. Ikke minst et arbeidskrav som skal leveres inn på mandag som jeg ikke engang har rukket å begynne på. Det skal nok gå greit, nå har jeg jo hele helgen arbeidsfri til å jobbe med skolearbeid.

I går fikk jeg forresten omsider julegavene fra tanta mi. Det var mange stilige klær og kosmetiske duppeditter, men kanskje det som betydde mest for meg var at hun ga meg kalenderen som jeg ga til mormor i julegave for tre år siden. En bildekalender hvor jeg hadde limt inn familiebilder og lagt ved bursdagene til hennes nærmeste familiemedlemmer. Jeg trodde den var blitt kastet da det var opprydning på sykehjemsrommet hun bodde på, så jeg ble utrolig overrasket og rørt da jeg skjønte at tante hadde tatt vare på den for å gi den tilbake igjen til meg. Det var virkelig verdifullt for meg.

To av månedene som er i kalenderen. Selv om den er laget for år 2018, så henger den oppe på veggen min i år.

Øyeblikksbilde. Jeg holder motet og håpet oppe om en roligere hverdag snart. Jeg fikk forresten også en knæsjrød leppestift av tante som jeg har på meg på dette bildet! Nå som jeg ikke sminker meg og knapt bryr meg om eget utseende for tiden siden jeg sykler i alskens vær, var det litt stas å farge leppene og føle meg litt fin igjen, hehe.

- Bella