Fra innsiden.

Denne uken har tatt meg med på en følelsesladet berg- og dalbanetur. Selv om det har vært mange tanker i sving og følelser som har overveldet meg, kan jeg likevel se tilbake på uken og glede meg over livets vakre sider. Jeg er virkelig omgitt av mange flotte mennesker.

Hvilke tanker sitter jeg igjen med etter denne uken? Denne uken må (til og med!) jeg innrømme at jeg har vært modig, tapper og handlet klokt og riktig i kritisk situasjon. Jeg har lyttet til kroppens slitne signaler og endelig tatt et skritt i riktig retning for at jeg skal ha det bedre selv. Etter ukens utfordringer og sterke inntrykk, kan jeg erkjenne for meg selv at jeg har all grunn til å klappe meg på skulderen og være stolt av meg selv.

Hvorfor kommer jeg meg ikke i seng? Øynene er tunge og trette etter en hektisk arbeidshelg, men likevel hindrer jeg meg selv i å begynne kveldsstellet. Det er akkurat som om jeg ikke ønsker at uken skal ende. Ikke helt enda. Det går ofte en stund mellom hver gang jeg kan være stolt av og glad i meg selv, så når jeg nå først tillater meg selv den følelsen, vil jeg holde fast ved den. Det er jo jammen meg en god følelse. Er jeg klar for neste uke med alt det den vil bære med seg? Det er på tide å bygge opp nye krefter og hente dem frem der jeg vil trenge dem.

Øyeblikksbilde: hilsen fra Bløten og meg.

- Bella.