CT i morgen!!
I dag har jeg tatt et videre tak i livet! Kommet meg et lite skritt videre i prosessen om å bli ordentlig fysisk frisk igjen! Hurra, det er nesten for godt til å være sant!
I de siste dagene har jeg hatt mer vondt i kneet. Nei, knærne! På gårsdagens korøvelse var beina ustabile og vonde. Det var akkurat som leggene mine var erstattet med sånne lekeklosser, og lårene og resten av kroppen balanserte på disse lekeklossene. Kan du se det for deg? Det kjentes forferdelig ustabilt og følelsen av at jeg kunne falle når som helst lå som en bekymrende tanke gjennom hele øvelsen. Jeg fikk også en ilende smerte gjennom kneet. Ikke like sterk som tidligere, men likevel frustrerende siden det var feil kne. Jeg haltet meg nok en gang hjem den kvelden.
Derfor visste jeg at jeg måtte gjøre noe. Hvorfor tar helsevesenet så lang tid? Jeg ringte til CT-avdelingen og tvang meg selv for å snakke og kjempe for meg selv. Og jeg var så flink!
"Dette er Anabel. Jeg har fått henvisning til CT, og jeg lurte på om jeg kunne få en time snart? Jeg har vondt i kneet hver dag, og jeg syns at hele veien fra ulykken som hendte i juni har vært kun en lang ventetid. Jeg er så lei av å vente" (noe rundt det). Damen i den andre enden av linjen svarte: "Ja, det er alltid lang ventekø for knepasienter, hehee. (...) Jeg skal se hva jeg kan gjøre for deg. (liten pause). Kan du komme i morgen kveld?" Jeg ble helt forfjamset: "Når da?". "Klokken 19:50.", svarte damen. Jeg takket ja og la på røret. Herlighet, som jeg strålte!! Var det virkelig så enkelt?! Er det DET som må til for å få fart på sakene? Kanskje jeg fikk redusert ventetiden med et par uker på grunn av denne telefonsamtalen!?
Ellers besøkte jeg mormor igjen. Knærne har ikke vært helt gode i dag, men jeg har ikke trent på fire dager, så jeg har meg selv å takke. Det er ikke mer som skal til. Problemet er at jeg sliter meg selv helt fullstendig ut på hver treningsøkt slik at jeg nesten gruer meg til å dra. Haha, det er jo egentlig helt latterlig.
Jaja, liten oppdatering! Nå kom Linnie på besøk, så vi får skrives siden! God kveld til alle der ute!
- Bella.
I de siste dagene har jeg hatt mer vondt i kneet. Nei, knærne! På gårsdagens korøvelse var beina ustabile og vonde. Det var akkurat som leggene mine var erstattet med sånne lekeklosser, og lårene og resten av kroppen balanserte på disse lekeklossene. Kan du se det for deg? Det kjentes forferdelig ustabilt og følelsen av at jeg kunne falle når som helst lå som en bekymrende tanke gjennom hele øvelsen. Jeg fikk også en ilende smerte gjennom kneet. Ikke like sterk som tidligere, men likevel frustrerende siden det var feil kne. Jeg haltet meg nok en gang hjem den kvelden.
Derfor visste jeg at jeg måtte gjøre noe. Hvorfor tar helsevesenet så lang tid? Jeg ringte til CT-avdelingen og tvang meg selv for å snakke og kjempe for meg selv. Og jeg var så flink!
"Dette er Anabel. Jeg har fått henvisning til CT, og jeg lurte på om jeg kunne få en time snart? Jeg har vondt i kneet hver dag, og jeg syns at hele veien fra ulykken som hendte i juni har vært kun en lang ventetid. Jeg er så lei av å vente" (noe rundt det). Damen i den andre enden av linjen svarte: "Ja, det er alltid lang ventekø for knepasienter, hehee. (...) Jeg skal se hva jeg kan gjøre for deg. (liten pause). Kan du komme i morgen kveld?" Jeg ble helt forfjamset: "Når da?". "Klokken 19:50.", svarte damen. Jeg takket ja og la på røret. Herlighet, som jeg strålte!! Var det virkelig så enkelt?! Er det DET som må til for å få fart på sakene? Kanskje jeg fikk redusert ventetiden med et par uker på grunn av denne telefonsamtalen!?
Ellers besøkte jeg mormor igjen. Knærne har ikke vært helt gode i dag, men jeg har ikke trent på fire dager, så jeg har meg selv å takke. Det er ikke mer som skal til. Problemet er at jeg sliter meg selv helt fullstendig ut på hver treningsøkt slik at jeg nesten gruer meg til å dra. Haha, det er jo egentlig helt latterlig.
Jaja, liten oppdatering! Nå kom Linnie på besøk, så vi får skrives siden! God kveld til alle der ute!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar