Gruppearbeid før kveldsvakt

Så har tiden nok en gang kommet. Tiden som var hektisk og tung i januar og februar har funnet veien tilbake igjen til meg. Vi går inn i siste innspurt av semesteret, og det gjenstår fortsatt gruppeinnleveringer, individuelle innleveringer, undervisningsuker og pensumlitteratur, samt at eksamenene snart står for døren. Jeg merker det hadde vært mer enn nok å ha dette som eneste fokus for de neste ukene, men så kommer jobben min oppå dette igjen.

I går hadde vi gruppearbeid om migrasjonsteologi, nestekjærlighet og rettferdighet. Utrolig spennende og lærerikt, men siden modulen ble publisert på fredag og jeg jobbet arbeidshelg, fikk jeg ikke jobbet like grundig med modulen som jeg hadde ønsket. Jeg tok dermed alarmen på kl. 07:00 i går for å få jobbet litt i forkant, men det var overraskende tøft å stå opp. Jeg var trøtt og sliten hele morgenen, og tanken om hvordan jeg skulle komme meg gjennom denne dagens gjøremål virket uoverkommelig. Jeg forberedte meg så godt jeg kunne til gruppearbeidet og leste gjennom notatene mine før det var tid for å møte gruppen min over Zoom.

Jeg var så redd for at jeg ikke ville ha noe å bidra med i gruppearbeidet, men nettleksjonene som jeg hadde sett på i forkant ga meg heldigvis en god ramme for den generelle pensumlitteraturen. I tillegg følte jeg at jeg klarte å bidra mer enn jeg selv hadde forventet, tatt i betraktning av arbeidshelgen, jeg skulle på kveldsvakt samme kveld og var i utgangspunktet sliten i kroppen. Det var en god følelse! Det var også hyggelig da jeg fikk gode tilbakemeldinger som "Godt poeng, Anabel!" og "Det må vi få med!" Etter tre intensive timer med gruppearbeid ble vi ferdige med oppgaven, og jeg ble svært fornøyd med produktet vi kunne levere inn, samt av eget læringsutbytte! For en fin gruppe jeg har.

Jeg rakk ikke å spise før kveldsvakt. Jeg kjente at jeg var sliten og tom i hodet, og vakten hadde ikke engang begynt! Heldigvis rakk jeg å spise en skive rett etter rapport, og en ny skive da klokken var 18, så jeg klarte å holde meg gående hele vakten. Vi var også to sykepleiere i kveld (luksus og sjeldent fenomen for min del!), og selv om jeg var avdelingsansvarlig var det godt å kunne delegere noen oppgaver videre ved behov. Takknemlig! Men du a' meg, det er lenge siden jeg har vært så trøtt på slutten av en kveldsvakt! Nattevakten sa til meg etter at jeg hadde gitt ham rapport at jeg måtte komme meg hjem og få søvn, for øynene mine var helt røde!

Tok på meg rød overdel i dag, i motsetning til 

blå som jeg vanligvis bruker. Forandring fryder!

Siden jeg har klart å miste bakrefleksen på sykkelen (har bestilt over nett, men det tar jo vinter og votter før de får sendt det til meg), må jeg bruke kollektivt så lenge siden det fortsatt er mørkt når jeg er ferdig på kveldsvakt. Da 20-bussen passerte busstoppet hvor jeg pleide å gå av da jeg skulle besøke mormor, fikk jeg tårer i øynene da sorgen veltet over meg nok en gang. Og da vi kom til Carl Berner ventet 21-bussen  på oss, og igjen begynte jeg nesten å gråte fordi jeg ble så rørt over at sjåføren gadd å vente på oss! Herlighet, lavt nivå på energi og mangel på søvn gjør visst Bella skikkelig emosjonell, hehe.

I dag skal jeg på kveldsvakt igjen, men siden det er et kurs tidligere på dagen som sjefen ønsket jeg skulle være med på, drar jeg tidligere på jobb. Det blir derfor en ekstra lang dag i dag også, så jeg tenker å hvile kroppen nå før jeg må dra. Beklager pensum, du får min oppmerksomhet i helgen.

Snart helg, dere!

- Bella.