Oppsummering november 2020

Månedens høydepunkt: Å besøke mormor ukentlig på graven. Som vanlig tar jeg med meg et gravlys, tenner det og spør mormor hva vi tenner et lys for i dag. Dette gjorde jeg alltid da jeg var på besøk hos mormor, og svaret jeg fikk fra henne var ofte at hun ikke visste hva hun ville tenne et lys for. Vi ble derfor ofte enige om at vi tente et lys for mormor og den stunden vi hadde sammen, enten om vi var i leiligheten hennes, eller etter hvert også på sykehjemmet. Jeg syns det var en så fin tradisjon, så jeg valgte å videreføre den til etter mormors død også. "Hva tenner vi et lys for i dag da, mormor? I dag tenner vi et lys for deg, så du kan leve det evige liv i Guds lys og fred."

Månedens takknemlighet: Jeg vil så gjerne takke Oddo for at han har tatt så godt vare på meg egentlig gjennom hele denne høsten. Denne høsten har vært veldig tung for meg på flere måter, og Oddo har alltid tatt seg tid til å lytte til mine vonde og såre tanker, heiet på meg i alle mine arbeidskrav og stilt opp når jeg har hatt behov for det.

Månedens latterkick: Jeg må kanskje si at det var ekstra gøy da Magda stakk innom vår digitale korøvelse for å spille bingo med oss! Herlighet, som det sprer lys i en ellers mørk novemberkveld å kunne by på seg selv! Tusen takk.

Månedens modigste øyeblikk: Jeg må si jeg syns alle mine kolleger på sykehjemmet er modige hver eneste dag! Vi går med strak rygg og hevet blikk inn i utfordringene vi får på jobb uten å klage. Vi heier på hverandre og hjelper hverandre. For et arbeidsmiljø! Jeg er virkelig heldig som er omgitt av så mange dyktige og gode kolleger!

Månedens stolteste øyeblikk: Jeg er veldig stolt av at jeg har kommet meg igjennom alt av skoleinnleveringer, tross at mormors død gikk hardt inn på meg. Men ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe - da sorgen preget meg så sterkt at jeg nesten ikke klarte å fokusere på studiet, dro jeg nytte av det da jeg skrev om det i et arbeidskrav (refleksjonsnotat). Arbeidskravet ble godkjent med overveldende god tilbakemelding!

Månedens komplimenter:
"Beklager at jeg spør sånn, men du er så vakker og orientalsk, så jeg ble så nysgjerrig."

"Du er godt reflektert, varm og åpen - en godt egnet diakon!"

"Av din måte å referere til disse [pensum og digitale ressurser] kommer frem at du klarer a finne de sentrale tanker og at du behersker de formelle krav til akademiske tekster. (...) Som helhet er det et vel godkjent arbeidskrav som du kan være stolt av." - Tilbakemelding på arbeidskrav om hermeneutikk.

"Jeg vil gjerne berømme det fordi du så åpent beskriver hvordan dette opplevdes for deg, samtidig som du klarer å distansere deg nok til at dette blir en faglig god refleksjon. (...) Her fant jeg ingenting som skulle vært gjort annerledes eller bedre. Veldig bra!" - Tilbakemelding på refleksjonsnotat.

Jeg har dilla på: Å skape god opplevelse og atmosfære rundt meg i eksamensperioden.

Månedens mest spilte låt: Julesanger? Vi har jo begynt å synge julesanger på våre digitale korøvelser nå, og første gangen vi sang "Julemorgen" strømmet tårene nedover kinnene mine mens jeg satt der eksponert via PC-skjermen sammen med resten av stemmegruppen min. Jeg tror det var første gang det gikk ordentlig opp for meg at dette blir den første julen uten mormor.

Månedens bilde:
Et bilde som gir meg glede og nostalgi. Fri fra bekymringer og stress. Super Mario 3 er virkelig en klassiker, og å spille dette spillet med familien har en dimensjon av lykke som jeg sjelden kan finne andre plasser. Her er Super Mario som "The hammer man", men det fikk vi visst aldri prøve oss på - eller hva, Oddo?

God adventstid!
- Bella.

Kommentarer

  1. Hahah, hammer man!! Den hersens fløyta.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, vi får runde spillet en gang til, denne gangen på ordentlig! Jeg lurer meg grønn og blå på hvordan de siste verdenene i level 7 er!!

      Slett
  2. Selv er jeg ikke så interessert i den verdenen. Det er noe eget ved å bare fly forbi den og heller fokusere på de vanskelige tingene - det står det respekt av, spør du meg. Men det er jo bare min mening. Noen har sikkert veldig behov for å vise seg frem ved å spille gjennom hver eneste verden. Og jeg kan respektere det også, selv om det er litt trist. Jaja. Ha en fin dag da, alle sammen. Hilsen André.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Tid for Oslo-rebus!

MUNTLIG EKSAMEN!

Filmstjerne for én dag!