Kvelden før kvelden

I dag gråt og hulket jeg i en halvtime på graven hos mormor. Jeg trengte bare å se graven fra sykkelen før tårene begynte å renne. Åh, som jeg savner mormor. Deretter måtte jeg ta meg sammen og tørke vekk tårene, for kveldsvakten begynte bare 15 minutter senere.



Jeg merker at jeg er så sliten. Det har vært en forferdelig tung høst og egentlig et helt år som har vært både tøft og tungt. Både masterstudium, jobb som sykepleier i denne korona-tiden som har vært utfordrende, et omfattende kassererverv i koret og alt med mormor på toppen av alt - jeg kan egentlig ikke fatte at jeg har kommet meg igjennom alt så tilsynelatende godt som jeg har gjort. Jeg må bare ikke tenke over hvordan jeg egentlig har det nå, jeg merker jeg kan bryte ut i gråt hvis jeg tar meg tid til å kjenne etter på følelsene inne i meg. Nå er det kun dagvakt i morgen på julaften før jeg har tre etterlengtede fridager, deretter jobbing resten av romjulen og nyttårsaften. 

Hold ut, Bella. Du har holdt ut så godt i hele år, du klarer en uke til.

God jul, kjære verden.
- Bella.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Tid for Oslo-rebus!

Kom til Jesus!

MUNTLIG EKSAMEN!