Oppsummering august 2012.
Månedens høydepunkt: Å komme tilbake til Haugetun
Folkehøyskole!! Absolutt ingenting over, absolutt ingenting ved siden av! Det å møte
skolens fantastiske lærere og de andre arbeiderne herifra, hadde jeg
gledet meg så ufattelig lenge til. Jeg begynte å gråte i ren glede rett etter at
Linken stakk og jeg var helt alene i rektorboligen, og det
forteller ganske mye om hvor mye jeg hadde sett frem til å komme
tilbake.
Månedens nedtur: Det var en dag like før den offiselle åpningsdagen av folkehøyskolen da jeg tvilte på at jeg kom til å mestre stillingen som stipendiat. Følelsen jeg hadde av at jeg ikke ville duge som en stipendiat, samtidig som jeg visste at jeg ikke ville ha klart studentlivet heller, gnagde sterkt innvendig. For hva var det egentlig som hadde vært det riktige valget da? Hva var det jeg egentlig dugde til?
Beste komplimenter jeg fikk: Det har vært utrolig mange denne måneden!
"I'm so glad when you're happy!"
"Jeg er så glad for at kom tilbake hit, jeg!"
"Du må være den på skolen som jeg syns er snillest."
"Jeg skjønner godt hvorfor du ble kåret til "Årets Solstråle."
"Du er jo en skikkelig gledesspreder; du gjør jo ikke noe annet enn å spre glede rundt deg! Hvis jeg er i dårlig humør en dag, skal jeg bare besøke deg, og jeg kommer til å bli så glad igjen!"
Du er en veldig flink stipendiat, Anabel. Du får ting til å skje.
"Ja, hvor var du hen i dag? Jeg har savnet deg."
Månedens ord: Den hadde Eivind dagen etter skolestart, den 24. august. Jeg husket historien fra i fjor da han fortalte den da også, og jeg merket jeg igjen ble rørt av denne nydelige historien. Her kan dere lese en dårligere kortversjon av historien:
Ei jente kranglet stadig med foreldrene sine, og til slutt valgte hun å rømme hjemmefra. Jenta var borte hjemmefra i årevis, og hun slet mye i livet. Hun ble fattig og levde livet i rennesteinen, men likevel ville hun ikke dra hjem for å miste stoltheten sin. I mellomtiden hadde faren til jenta dødd, og moren var også ganske syk. Da bestemte moren seg for å henge ut lapper på fattige strøk der det var et bilde av henne (altså moren) med teksten "Kom hjem, jeg er fortsatt glad i deg." under. Plutselig en dag ser jenta denne lappen og gjenkjenner moren sin, og hun er ikke sen om å vende hjem igjen. Da hun kommer til huset sitt, var døren åpen. I full bekymring over at det kanskje hadde vært innbrudd, skynder hun seg inn og roper på moren sin. Da hun kommer opp på rommet til moren sin, satt hun i en stol, men hun reiser seg straks for å omfavne datteren sin. Etter at de hadde fått klemt hverandre, utbryter datteren; "døren var åpen, så jeg var så redd for at det hadde vært innbrudd her!". Da svarte moren; "helt siden den dagen du dro hjemmefra har døren alltid vært åpen for deg". Slik er det også med Gud. Han har alltid døren åpen for oss, og Han glemmer oss aldri.
Månedens modigste hendelse: At Annis, Analin og jeg begynte å synge hvor som helst og når som helst da vi var på Norway Cup. Vi tre øvde inn "Inni mitt hode" av Lillebjørn Nilsen med hver våre stemmer (til dels), samt oppvarmingssangen "Bæ, bæ lille lam" på versjonen til Heggen Gospel, og vi kunne finne på å synge på folkerike steder som bussholdeplassen, på bussen, T-banen, i butikken... You name it! Vi fikk mange blikk fra folk, men det virket iallfall ikke som om noen hadde noe særlig imot at vi sang.
Månedens latterkick: Det må være alle de jeg hadde med Annis (Anne-Marthe) og Analin på Norway Cup. Jeg husker dessverre ingen spesifikke, men vi lo og lo hele tiden! Ah, det var så herlig. Jeg trives så godt sammen med dem.
Jeg har dilla på: Å lære meg navnene på alle elevene her på skolen! Det går relativt bra, og elevene roser meg stadig for hvor bra jeg husker, hehe.
Månedens mest spilte låt: Jeg tror det må være "Inni mitt hode" av Lillebjørn Nilsen. Det er så genial sangtekst, jeg digger låten!
Månedens mest leste blogginnlegg: "VEL TILBAKE PÅ HAUGETUN FOLKEHØYSKOLE!!!" Jeg vet faktisk ikke hvorfor akkurat dette innlegget har fått størst leserstatistikk på bloggen min denne måneden. Kanskje fordi mange har søkt etter informasjon om Haugetun Folkehøyskole, og dermed kommet inn på bloggen min? Lurer på det.
- Bella.
Månedens nedtur: Det var en dag like før den offiselle åpningsdagen av folkehøyskolen da jeg tvilte på at jeg kom til å mestre stillingen som stipendiat. Følelsen jeg hadde av at jeg ikke ville duge som en stipendiat, samtidig som jeg visste at jeg ikke ville ha klart studentlivet heller, gnagde sterkt innvendig. For hva var det egentlig som hadde vært det riktige valget da? Hva var det jeg egentlig dugde til?
Beste komplimenter jeg fikk: Det har vært utrolig mange denne måneden!
"I'm so glad when you're happy!"
"Jeg er så glad for at kom tilbake hit, jeg!"
"Du må være den på skolen som jeg syns er snillest."
"Jeg skjønner godt hvorfor du ble kåret til "Årets Solstråle."
"Du er jo en skikkelig gledesspreder; du gjør jo ikke noe annet enn å spre glede rundt deg! Hvis jeg er i dårlig humør en dag, skal jeg bare besøke deg, og jeg kommer til å bli så glad igjen!"
Du er en veldig flink stipendiat, Anabel. Du får ting til å skje.
"Ja, hvor var du hen i dag? Jeg har savnet deg."
Månedens ord: Den hadde Eivind dagen etter skolestart, den 24. august. Jeg husket historien fra i fjor da han fortalte den da også, og jeg merket jeg igjen ble rørt av denne nydelige historien. Her kan dere lese en dårligere kortversjon av historien:
Ei jente kranglet stadig med foreldrene sine, og til slutt valgte hun å rømme hjemmefra. Jenta var borte hjemmefra i årevis, og hun slet mye i livet. Hun ble fattig og levde livet i rennesteinen, men likevel ville hun ikke dra hjem for å miste stoltheten sin. I mellomtiden hadde faren til jenta dødd, og moren var også ganske syk. Da bestemte moren seg for å henge ut lapper på fattige strøk der det var et bilde av henne (altså moren) med teksten "Kom hjem, jeg er fortsatt glad i deg." under. Plutselig en dag ser jenta denne lappen og gjenkjenner moren sin, og hun er ikke sen om å vende hjem igjen. Da hun kommer til huset sitt, var døren åpen. I full bekymring over at det kanskje hadde vært innbrudd, skynder hun seg inn og roper på moren sin. Da hun kommer opp på rommet til moren sin, satt hun i en stol, men hun reiser seg straks for å omfavne datteren sin. Etter at de hadde fått klemt hverandre, utbryter datteren; "døren var åpen, så jeg var så redd for at det hadde vært innbrudd her!". Da svarte moren; "helt siden den dagen du dro hjemmefra har døren alltid vært åpen for deg". Slik er det også med Gud. Han har alltid døren åpen for oss, og Han glemmer oss aldri.
Månedens modigste hendelse: At Annis, Analin og jeg begynte å synge hvor som helst og når som helst da vi var på Norway Cup. Vi tre øvde inn "Inni mitt hode" av Lillebjørn Nilsen med hver våre stemmer (til dels), samt oppvarmingssangen "Bæ, bæ lille lam" på versjonen til Heggen Gospel, og vi kunne finne på å synge på folkerike steder som bussholdeplassen, på bussen, T-banen, i butikken... You name it! Vi fikk mange blikk fra folk, men det virket iallfall ikke som om noen hadde noe særlig imot at vi sang.
Månedens latterkick: Det må være alle de jeg hadde med Annis (Anne-Marthe) og Analin på Norway Cup. Jeg husker dessverre ingen spesifikke, men vi lo og lo hele tiden! Ah, det var så herlig. Jeg trives så godt sammen med dem.
Jeg har dilla på: Å lære meg navnene på alle elevene her på skolen! Det går relativt bra, og elevene roser meg stadig for hvor bra jeg husker, hehe.
Månedens mest spilte låt: Jeg tror det må være "Inni mitt hode" av Lillebjørn Nilsen. Det er så genial sangtekst, jeg digger låten!
Månedens mest leste blogginnlegg: "VEL TILBAKE PÅ HAUGETUN FOLKEHØYSKOLE!!!" Jeg vet faktisk ikke hvorfor akkurat dette innlegget har fått størst leserstatistikk på bloggen min denne måneden. Kanskje fordi mange har søkt etter informasjon om Haugetun Folkehøyskole, og dermed kommet inn på bloggen min? Lurer på det.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar