Familiedag i Halden!
I går, altså på lørdag, fikk jeg besøk av mamma og pappa! Dagen begynte med å ringe til mamma rett etter jeg hadde våknet av alarmen 10:30. De var allerede begynt å kjøre, og de regnet med å være på skolen ved 12-tiden. Det ga meg tid til å dusje og rydde den verste biten til de kom. Siden jeg avspaserte dagens lørdagsundervisning, mistet jeg frokosten også. Men så hadde Malin, min nydelige romvenninne, lagt frem en banan og et eple til meg. For ei herlig jente! Jeg har ikke nevnt henne så mye på bloggen enda, men hun er faktisk så god å ha! Så omtenksom, så hyggelig og så god tvers gjennom! Plutselig finner jeg ut av vi deler mange av de samme tankene om forskjellige ting også! Det er så moro, hehe. Jeg er virkelig blitt heldig som har fått en så god romvenninne - og venninne i det hele tatt.
Søte Malin og meg i New Orleans på
linjetur med folkehøyskolen i fjor!
Mamma og pappa kom rundt kl. 12:30. De hadde tatt med seg sykkel og diverse smånødvendigheter som var veldig kjekt å ha. Den sykkelen kommer til å komme godt med; jeg føler nesten en helt ny verden har åpnet seg for meg! Selv om jeg hadde spist eplet Malin hadde gitt meg, var jeg fortsatt veldig sulten. Jeg hadde derfor bedt mamma og pappa kjøpe med seg litt frokost til meg. De kom med noen rundstykker og osteskiver, samt litt drikke og godterier. Det er jo lørdag! Jeg valgte å gi den ene sjokoladerullen jeg fikk til Malin. Hun er jo alltid så grei med meg, så det var bare det minste jeg kunne gjøre for henne. Jeg kom på det ustanselige sjokoladesuget vi begge hadde snakket om dagen før, så det var en glede for meg å kunne overraske henne med dette. Det føltes så godt å gjøre slik en god gjerning, spesielt for en som fortjente det! Dette må jeg bli flinkere til å gjøre, merker jeg.
Da jeg hadde vist foreldrene mine rommet mitt, stakk vi til Fredrikstad stasjon for å hente mormor. Jeg løp henne i møte da jeg omsider fikk øye på henne, og mormor fortalte i ettertid at det var så koselig å bli møtt til en slik god klem. Hehe, så koselig å høre. Derifra dro vi sammen til Halden for å besøke kusina mi; Linn, og hennes kjæreste; Egil.
Jeg sov på turen til Halden. Lørdager pleier alltid å være harde; jeg får litt mer søvn enn hverdagsdagene, men likevel har hverdagene vært så travle og energifulle at jeg ikke har særlig mye til overs når helgene kommer. Da vi omsider kom frem var jeg dermed fortsatt stuptrøtt. Heldigvis gikk det bedre da vi kom oss opp på Fredriksten Festning der hvor "Allsang på Grensen" blir spilt inn - Linn skal nemlig jobbe her oppe dette året. Jeg hadde aldri vært på denne festningen før, så gjett om det var breathtaking for en naturelsker som meg å se denne fantastiske utsikten utover hele Halden fra toppen! Jeg nesten forelsket meg i stedet og dets historie der jeg både småløp og svirret rundt for å få med meg mest mulig av alt mulig. All faktainformasjon ble lest for å kunne lettere sette meg inn i den historiske settingen som fant sted her på 1600-1700-tallet. Det er jo kanskje noen som ville ha funnet dette litt kjedelig, men her har du enda en av de snodige interessene mine. Det henger nok med at jeg er så glad i å lære noe nytt, noe jeg syntes jeg gjorde i dag!
Liten photo shoot!
Slapper av i godværet!
Fv: Pappa, mormor, meg og Linn.
Fantastisk! Rett og slett.
Søte Malin og meg i New Orleans på
linjetur med folkehøyskolen i fjor!
Mamma og pappa kom rundt kl. 12:30. De hadde tatt med seg sykkel og diverse smånødvendigheter som var veldig kjekt å ha. Den sykkelen kommer til å komme godt med; jeg føler nesten en helt ny verden har åpnet seg for meg! Selv om jeg hadde spist eplet Malin hadde gitt meg, var jeg fortsatt veldig sulten. Jeg hadde derfor bedt mamma og pappa kjøpe med seg litt frokost til meg. De kom med noen rundstykker og osteskiver, samt litt drikke og godterier. Det er jo lørdag! Jeg valgte å gi den ene sjokoladerullen jeg fikk til Malin. Hun er jo alltid så grei med meg, så det var bare det minste jeg kunne gjøre for henne. Jeg kom på det ustanselige sjokoladesuget vi begge hadde snakket om dagen før, så det var en glede for meg å kunne overraske henne med dette. Det føltes så godt å gjøre slik en god gjerning, spesielt for en som fortjente det! Dette må jeg bli flinkere til å gjøre, merker jeg.
Da jeg hadde vist foreldrene mine rommet mitt, stakk vi til Fredrikstad stasjon for å hente mormor. Jeg løp henne i møte da jeg omsider fikk øye på henne, og mormor fortalte i ettertid at det var så koselig å bli møtt til en slik god klem. Hehe, så koselig å høre. Derifra dro vi sammen til Halden for å besøke kusina mi; Linn, og hennes kjæreste; Egil.
Jeg sov på turen til Halden. Lørdager pleier alltid å være harde; jeg får litt mer søvn enn hverdagsdagene, men likevel har hverdagene vært så travle og energifulle at jeg ikke har særlig mye til overs når helgene kommer. Da vi omsider kom frem var jeg dermed fortsatt stuptrøtt. Heldigvis gikk det bedre da vi kom oss opp på Fredriksten Festning der hvor "Allsang på Grensen" blir spilt inn - Linn skal nemlig jobbe her oppe dette året. Jeg hadde aldri vært på denne festningen før, så gjett om det var breathtaking for en naturelsker som meg å se denne fantastiske utsikten utover hele Halden fra toppen! Jeg nesten forelsket meg i stedet og dets historie der jeg både småløp og svirret rundt for å få med meg mest mulig av alt mulig. All faktainformasjon ble lest for å kunne lettere sette meg inn i den historiske settingen som fant sted her på 1600-1700-tallet. Det er jo kanskje noen som ville ha funnet dette litt kjedelig, men her har du enda en av de snodige interessene mine. Det henger nok med at jeg er så glad i å lære noe nytt, noe jeg syntes jeg gjorde i dag!
Liten photo shoot!
Slapper av i godværet!
Fv: Pappa, mormor, meg og Linn.
Fantastisk! Rett og slett.
Mormor ble også med tilbake til skolen, så jeg fikk vist henne litt rundt før både hun, mamma og pappa stakk hjem igjen. Da jeg så bilen kjøre av gårde, og jeg ble igjen forlatt til meg selv, merket jeg nesten en slags klump i halsen. Dette fant jeg særdeles merkelig, for jeg trives jo så fantastisk godt på skolen! Det er nok bare det at jeg hadde hatt det så fint med familien i dag at det var litt vemodig å måtte ta avskjed igjen. Å måtte gi avkall på det varme og trygge, og bli stående igjen her alene, for hvem er vel egentlig jeg? Uff, nei, jeg vet jo at det ikke er slik! Jeg vet jo at jeg har mange gode venner her på skolen! Det er nok bare tankene som spiller meg et puss nok en gang.
Kvelden gikk til å synge sammen med Ingunn og Charlotte på musikkrommet, pusle et 1000-biters spill sammen med noen jenter (bidro litt) og sette på klesvasker. Rundt midnattstider snakket jeg med Anne-Marthe, en av mine beste venninner. Vi snakket litt om alt og ingenting, og hun ga meg råd og veiledning til noe jeg så sårt trengte. Hun betyr så utrolig mye for meg. Jeg er faktisk så heldig som har så mange gode venner! Hvem hadde jeg vært og hva hadde jeg gjort uten dem?
For å ikke bli helt bløt og begynne å gråte ved tanken på hvor heldig jeg er, stopper jeg den her. Jeg skal ta meg en liten løpetur nå, tenkte jeg! Jeg tar sykkelen bort til Fredrikstadmarka (Heaven med sykkel!) og løper den vanlige turen min der. Selv om lysten ikke er på topp - ikke været heller, for den sakens skyld - satser jeg på at det blir bedre bare jeg får på meg treningsklær, musikk i ørene ved Simple Plan og ser stien foran meg. Det pleier alltid å hjelpe.
- Bella.
Kvelden gikk til å synge sammen med Ingunn og Charlotte på musikkrommet, pusle et 1000-biters spill sammen med noen jenter (bidro litt) og sette på klesvasker. Rundt midnattstider snakket jeg med Anne-Marthe, en av mine beste venninner. Vi snakket litt om alt og ingenting, og hun ga meg råd og veiledning til noe jeg så sårt trengte. Hun betyr så utrolig mye for meg. Jeg er faktisk så heldig som har så mange gode venner! Hvem hadde jeg vært og hva hadde jeg gjort uten dem?
For å ikke bli helt bløt og begynne å gråte ved tanken på hvor heldig jeg er, stopper jeg den her. Jeg skal ta meg en liten løpetur nå, tenkte jeg! Jeg tar sykkelen bort til Fredrikstadmarka (Heaven med sykkel!) og løper den vanlige turen min der. Selv om lysten ikke er på topp - ikke været heller, for den sakens skyld - satser jeg på at det blir bedre bare jeg får på meg treningsklær, musikk i ørene ved Simple Plan og ser stien foran meg. Det pleier alltid å hjelpe.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar