Den siste fantastiske dagen før høstferie!

God dag, alle sammen! For en deilig dag å våkne til!

Nå er det høstferie, og jeg er hjemme i Modum. Denne ferien har jeg også besøk av den skjønneste Cristina, jenta som går i årets nye SSS-klassen min. Nå som jeg e-n-d-e-l-i-g har fått meg en helt splitter ny data (!!) er det jammen meg på tide å pynte opp bloggen min med bilder! Nedenfor kan du se et bilde av Cristina og meg ute i skolegården rett før skoletime.

Cristina og meg!

På fredag hadde jeg min siste skoledag før høstferien, og jeg fikk æren av å holde morgenordet! I dag følte jeg det også kom mange til morgensamlingen! Vel, det var jo litt få elever siden en del hadde dratt dagen før, men det var så mange lærere som var kommet! Til og med vaktmesteren og rektoren var til stede! Det var sikkert fordi det var den siste dagen alle var samlet før høstferien, men bare det at jeg fikk ha et morgenord da så mange var der.. Det var egentlig litt stort for meg. Denne gangen valgte jeg å snakke om "ringene" igjen. Jeg er så veldig glad i denne andakten, og jeg syns virkelig det ligger et godt budskap for alle og enhver! Etter at jeg hadde sagt morgenordet mitt, fikk jeg en liten applaus fra salen og fantastisk god respons fra både lærere og elever. Etter morgensamlingen snakket jeg med Per Morten, Irene og Linken, og de roste meg for morgenordet samt at de kom på flere ringer de ville ta på seg enn de jeg hadde nevnt; jeg kan nevne beundRingen og oppmuntRingen, hehe. Utrolig koselig!

I linjetimene med SSS øvde vi på manuset til "Kolibrikongen". Jeg fikk rollene Miro, Rådyret og Dommerkrabben. Det var moro å gå gjennom stykket med klassen, og jeg syns alle var så flinke til å leve seg inn i rollene sine! Jeg merker jeg gleder meg masse til all musikaløvingen; vi har mye å lære av hverandre.

Vi leser manus! Fv: Rebekka, Tone Charlotte og Vilde.

Så var det tid for å ta farvel med alle menneskene jeg har omtrent levd oppå den siste måneden. Vi vil bare være borte fra hverandre én uke, men det virker så mye lenger. Heldigvis vil nok tiden gå fort siden jeg har et flott besøk av Cristina, noen dager hvor jeg skal jobbe, treffe andre fra folkehøyskolen og andre spesielle eventer, hehe. Jeg skal virkelig nyte tiden jeg har her hjemme! Jeg har virkelig troen på at dette kommer til å bli den beste ferien jeg har hatt på lenge!

Jeg tok tog til Oslo S sammen med en god gjeng fra skolen, men da vi kom frem til Oslo S splittet vi oss, og jeg ble hengende sammen med Mari Helene, Ragnhild og Cristina. Vi hadde omtrent en times dødtid før Mari Helenes og Ragnhilds tog gikk, samt Cristinas og min buss gikk, så vi kjøpte oss litt mat og campet like ved Rimi. Det var koselig å være sammen med dem, og siden de heller ikke bor så langt fra meg - jeg mener, Hallingdal og Hønefoss; vi er jo nesten naboer!! - kan vi jo treffes masse i de langstrekkelige feriene borte fra skolen! På den måten får vi jo holdt på folkehøyskole-følelsen så lenge som mulig.

 

Koser oss på Oslo S.
Fv: Ragnhild, Mari Helene og Cristina.

På grunn av dårlig korrespondering av tog- og busstidene, tok vi buss til Hønefoss hvor mamma hentet Cristina og meg. Hvor koselig var det ikke å se henne igjen! Praten gikk om løst og smått gjennom hele bilturen, og det var så koselig å kjenne meg igjen på veien! Vi stakk også inn på Rema 1000, der familien vår er stamkunder, og det var om lag enda koseligere å se igjen mine tidligere kolleger og andre bekjente. Likevel fikk jeg et sterkt minne tilbake fra Rema 1000 på Rolvsøy hvor jeg handler når jeg er på folkehøyskolen; vi kan jo finne varene på nesten de samme plassene.

Da vi kom hjem og fikk spist en hyggelig middag, spurte plutselig pappa om vi skulle på gospeløvelse i dag. Jeg som var helt ute av Modum-moduset, hadde lagt hele Heggen Gospel på hylla gjemt langt bak i hodet, og jeg helt i fyr og flamme da jeg så muligheten komme frem i lyset! Og siden det var greit for Cristina å være med, tok det ikke lange tiden før vi bega oss i vei tilbake til Vikersund.

Som jeg gledet meg til å vise Cristina frem for vennene mine! Jeg er virkelig så stolt av henne og å kunne være hennes venn. Det var veldig hyggelig å se igjen vennene mine herifra, men jeg må innrømme jeg ble litt trist for at ikke Arild (Modums kateket) var der. Jeg får satse på at jeg møter ham når jeg kommer tilbake til utplasseringsuke i oktober. Selve øvelsen var koselig - Frida har blitt dirigent sammen med Lina; for et radarpar de vil bli! - men jeg må si jeg ble litt sjokkert over hvordan ungdommene tok seg den frihet til å stikke vekk fra korbenkene bare ikke deres stemmer var i fokus. Slik at hver gang deres stemmer skulle terpes, måtte lederne/dirigentene rope ut for å hente dem inn igjen. Hvor var moralen? Hvor var logistikken? Jaja, det var jo uansett koselig å stå på korbenkene og synge igjen sammen med koret mitt.

 

Heggen Gospel!
Da vi kom oss hjem, var verken Cristina og jeg trøtte. Vi satt med denne nye dataen min og hørte på vakker musikk (hørte f. eks repeatedly på sangen til Tone Charlotte - jeg er så glad i den! Du kan høre den HER), så på noen artige Youtube-klipp fra Mummitrollet og snakket sammen om alt og ingenting hele natten. Jeg tror vi la oss ved 5-6-tiden! Aldri har jeg vært våken så lenge før. Men at det ble en lang og koselig natt sammen med Cristina, det må jeg virkelig si!

Det aller første bildet jeg tok med min nye data!

Vakre Cristina og meg.Ha en god høstferie alle sammen! Det vet jeg at jeg kommer til å få.
- Bella.