Litt av hvert.
I dag har jeg vært skikkelig sulten, og jeg føler jeg har spist så mye! Jeg tok dobbel porsjon til middag i dag i forhold til hva jeg pleier, og enda var jeg sulten etter middag, så jeg måtte spise frukt jeg hadde lagret på rommet til slike nødstilfeller, haha. Og nå til kvelds måtte jeg spise meg mett på en IFA-pakke! Tragisk, men sant.
I kveld har jeg trent nesten to timer på ELIXIA. Jeg løp litt som oppvarming; den samme oppvarmingsbiten jeg tok på videregående, og jeg merket jeg ble glad for at jeg fortsatt klarer den! Den er nemlig litt hard, men jeg presset meg hardere, så da gikk det så fint. Fra treningslære-faget på videregående husker jeg at én av faktorene for utholdenhetstrening var: "Viljen til å presse seg hardere". På den tiden var det bare ord for meg - ord som måtte pugges. Det er først nå i ettertid jeg skjønner meningen bak ordene ved egen erfaring. Ellers trente jeg styrke for beina. I neste uke skal jeg løpe sponsorløpet, og da vil jeg få gjort et best mulig resultat på dette!
Vet du hva sponsorløp er? Alle elevene her på skolen skal løpe et sponsorløp hvor vi samler inn penger til prosjektene vi driver med i Guatemala og Den Dominikanske Republikk. Vi skal gå/jogge/løpe en runde på ca. 800 m så mange ganger vi klarer på to timer, og som sponsor kan man velge om man vil sponse eleven med en bestemt sum per runde man løper (f. eks 10 kr per runde) eller en totalsum som er helt uavhengig av hvor mange runder man løper.
I år merker jeg at jeg gruer meg til å løpe sponsorløpet. Grunnen er nokså enkel; jeg vet jeg kommer til å bli skuffet over egen prestasjon. I fjor da jeg løp samme sponsorløp klarte jeg å løpe imponerende mange runder - til meg å være, vel å merke! Jeg løp uten stans i hele to timer og tilbakela 20 runder. Aldri før hadde jeg klart å presse meg selv så hardt utholdenhetsmessig sett, og jeg måtte gå med krykker uken etter pga nettopp dette løpet. I år vet jeg at formen er verre og knærne ikke er på topp, så det kommer til å bli færre runder. Selv om jeg prøver å forberede og nesten advare meg ved å daglig si til meg selv at jeg ikke klarer det like bra i år som i fjor, kan jeg ikke noe for at jeg avskyr tanken på at jeg kommer til å gjøre det langt verre denne gangen. Heldigvis har jeg skaffet meg en del sponsorer, så det blir iallfall en del penger - hittil er jeg vel oppe i rundt 4000 kr. Jeg får se det fra denne siden istedenfor; den positive siden.
Apropos trening; jeg hadde en ny svømmeøkt i går! Jeg valgte å forkorte pausene med 10 sekunder; da ville jeg svømme 100 m og ta 50 sek pause. Det gikk faktisk utrolig bra! Da jeg hadde igjen i underkant av 10 minutter igjen og jeg hadde svømt 800 m, sa Berit til meg: "Du klarer 1000 m i dag, du, Anabel!" Og dér var utfordringen gitt, og da var det ingen vei tilbake. Jeg måtte svømme de siste 200 m i strekk for at jeg skulle rekke det i tide, men jeg klarte det! Svømmebolkens mål var allerede nådd på vår tredje svømmeøkt! Resten av svømmebolken blir nok bare å forkorte pausene enda mer kanskje klare å svømme 100-200 m til. Det får tiden vise.
Ellers går internatlivet som det går. I det siste har jeg merket at jeg altfor ofte sier "ass", "serr" og "lissom", og jeg syns det er så stygt! Derfor har jeg inngått en avtale med meg selv: Hver gang jeg tar meg selv i å si disse ordene straffer jeg meg selv med å ta 10 strake push-ups. Jeg merker det kan bli passe hardt fremover, hehe!
Til mandag skal SSS-gruppa mi ha gatekonsert! Jeg skal synge "I Will Survive" (kanskje mekke en 2. stemme til Martine?), "Colors of the wind" i duett med Nadia og synge det ene verset i "Shackles" når gruppa danser, og et annet vers i sangen "We are the world" som alle på gruppa synger som avslutning på repertoaret vårt. Dette tror jeg kommer til å bli så bra! Så nå gjelder det å ikke bli forkjølet. Tidligere i dag da jeg stakk og trente på ELIXIA glemte jeg skjerfet mitt, så jeg rullet dopapir rundt halsen før jeg syklet tilbake til skolen, haha. Det hjalp, altså! Det var bare litt kleint da jeg var inne på Rema 1000 for å kjøpe meg kveldsmat (trente over kveldsmaten), hehe...
Tilbake til sang: Jeg merker jeg har fått skikkelig stor fremgang på stemmen min allerede disse få ukene vi har vært her på skolen! Jeg tør å ta i mer for å nå opp til de høyeste tonene og jeg får mer og mer kontroll på vibrasjonen i stemmebåndet mitt. Det er så moro! I dag sang jeg også inn i studio med sangen "The Closest Thing To Crazy" av Katie Melua, og gjett om jeg fikk megagod respons fra mine klassekamerater! De var tydelig fascinert over vibrasjonen jeg hadde i stemmebåndet, samt den behagelige stemmen min. Det varmer så utrolig mye! Jeg har jo egentlig aldri hatt særlig stor selvtillit til den spake og usle stemmen min, men nå begynner den å vokse seg gradvis større og større! Utrolig herlig, altså. Jeg hadde jo heller aldri trodd at jeg ville klare å mestre en av Meluas sanger, så det var jo ekstra moro også!
Nei, nå er jeg så trøtt at jeg sliter med å holde øynene oppe. Da er det virkelig på tide å legge seg! Beklager for et særdeles rotete og dårlig innlegg. Men jeg orker ikke å gjøre særlig mye mer ut av det - jeg er faktisk så trøtt nå, haha.
- Bella.
I kveld har jeg trent nesten to timer på ELIXIA. Jeg løp litt som oppvarming; den samme oppvarmingsbiten jeg tok på videregående, og jeg merket jeg ble glad for at jeg fortsatt klarer den! Den er nemlig litt hard, men jeg presset meg hardere, så da gikk det så fint. Fra treningslære-faget på videregående husker jeg at én av faktorene for utholdenhetstrening var: "Viljen til å presse seg hardere". På den tiden var det bare ord for meg - ord som måtte pugges. Det er først nå i ettertid jeg skjønner meningen bak ordene ved egen erfaring. Ellers trente jeg styrke for beina. I neste uke skal jeg løpe sponsorløpet, og da vil jeg få gjort et best mulig resultat på dette!
Vet du hva sponsorløp er? Alle elevene her på skolen skal løpe et sponsorløp hvor vi samler inn penger til prosjektene vi driver med i Guatemala og Den Dominikanske Republikk. Vi skal gå/jogge/løpe en runde på ca. 800 m så mange ganger vi klarer på to timer, og som sponsor kan man velge om man vil sponse eleven med en bestemt sum per runde man løper (f. eks 10 kr per runde) eller en totalsum som er helt uavhengig av hvor mange runder man løper.
I år merker jeg at jeg gruer meg til å løpe sponsorløpet. Grunnen er nokså enkel; jeg vet jeg kommer til å bli skuffet over egen prestasjon. I fjor da jeg løp samme sponsorløp klarte jeg å løpe imponerende mange runder - til meg å være, vel å merke! Jeg løp uten stans i hele to timer og tilbakela 20 runder. Aldri før hadde jeg klart å presse meg selv så hardt utholdenhetsmessig sett, og jeg måtte gå med krykker uken etter pga nettopp dette løpet. I år vet jeg at formen er verre og knærne ikke er på topp, så det kommer til å bli færre runder. Selv om jeg prøver å forberede og nesten advare meg ved å daglig si til meg selv at jeg ikke klarer det like bra i år som i fjor, kan jeg ikke noe for at jeg avskyr tanken på at jeg kommer til å gjøre det langt verre denne gangen. Heldigvis har jeg skaffet meg en del sponsorer, så det blir iallfall en del penger - hittil er jeg vel oppe i rundt 4000 kr. Jeg får se det fra denne siden istedenfor; den positive siden.
Apropos trening; jeg hadde en ny svømmeøkt i går! Jeg valgte å forkorte pausene med 10 sekunder; da ville jeg svømme 100 m og ta 50 sek pause. Det gikk faktisk utrolig bra! Da jeg hadde igjen i underkant av 10 minutter igjen og jeg hadde svømt 800 m, sa Berit til meg: "Du klarer 1000 m i dag, du, Anabel!" Og dér var utfordringen gitt, og da var det ingen vei tilbake. Jeg måtte svømme de siste 200 m i strekk for at jeg skulle rekke det i tide, men jeg klarte det! Svømmebolkens mål var allerede nådd på vår tredje svømmeøkt! Resten av svømmebolken blir nok bare å forkorte pausene enda mer kanskje klare å svømme 100-200 m til. Det får tiden vise.
Ellers går internatlivet som det går. I det siste har jeg merket at jeg altfor ofte sier "ass", "serr" og "lissom", og jeg syns det er så stygt! Derfor har jeg inngått en avtale med meg selv: Hver gang jeg tar meg selv i å si disse ordene straffer jeg meg selv med å ta 10 strake push-ups. Jeg merker det kan bli passe hardt fremover, hehe!
Til mandag skal SSS-gruppa mi ha gatekonsert! Jeg skal synge "I Will Survive" (kanskje mekke en 2. stemme til Martine?), "Colors of the wind" i duett med Nadia og synge det ene verset i "Shackles" når gruppa danser, og et annet vers i sangen "We are the world" som alle på gruppa synger som avslutning på repertoaret vårt. Dette tror jeg kommer til å bli så bra! Så nå gjelder det å ikke bli forkjølet. Tidligere i dag da jeg stakk og trente på ELIXIA glemte jeg skjerfet mitt, så jeg rullet dopapir rundt halsen før jeg syklet tilbake til skolen, haha. Det hjalp, altså! Det var bare litt kleint da jeg var inne på Rema 1000 for å kjøpe meg kveldsmat (trente over kveldsmaten), hehe...
Tilbake til sang: Jeg merker jeg har fått skikkelig stor fremgang på stemmen min allerede disse få ukene vi har vært her på skolen! Jeg tør å ta i mer for å nå opp til de høyeste tonene og jeg får mer og mer kontroll på vibrasjonen i stemmebåndet mitt. Det er så moro! I dag sang jeg også inn i studio med sangen "The Closest Thing To Crazy" av Katie Melua, og gjett om jeg fikk megagod respons fra mine klassekamerater! De var tydelig fascinert over vibrasjonen jeg hadde i stemmebåndet, samt den behagelige stemmen min. Det varmer så utrolig mye! Jeg har jo egentlig aldri hatt særlig stor selvtillit til den spake og usle stemmen min, men nå begynner den å vokse seg gradvis større og større! Utrolig herlig, altså. Jeg hadde jo heller aldri trodd at jeg ville klare å mestre en av Meluas sanger, så det var jo ekstra moro også!
Nei, nå er jeg så trøtt at jeg sliter med å holde øynene oppe. Da er det virkelig på tide å legge seg! Beklager for et særdeles rotete og dårlig innlegg. Men jeg orker ikke å gjøre særlig mye mer ut av det - jeg er faktisk så trøtt nå, haha.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar