Hektiske dager!
Ahh, nå er det jammen meg på tide å oppdatere dere i livet mitt! Nå er det blitt en god stund siden forrige blogginnlegg.
Mandag 10.09: AUDITION!
På mandagen som var hadde vi den fryktinngytende auditionen som jeg hadde gruet meg passe bra til i flere dager i strekk. På tirsdag forrige uke begynte jeg å øve på å synge noen sanger jeg vurderte å fremføre på auditionen, og først da merket jeg hvor rusten stemmen min var. Med ett ble jeg utrolig nervøs; det var jo under en uke til auditionen! Jeg fant ut at jeg måtte øve en masse hver dag fremover for å friske opp igjen stemmen. Og som sagt, så gjort! I motsetning til i fjor hvor jeg øvde mye på internatrommet alene, fikk jeg i denne perioden ofte med meg andre i klassen (oftest Tor, Charlotte, Martine, Tone Charlotte og Cristina) til å være med å øve. På den måten fikk jeg også mange gode tilbakemeldinger på hva jeg sang bra, samt hva jeg kunne ha gjort bedre. Det var også de som ga meg det siste dyttet til sangavgjørelsen min, og jeg tror ikke jeg kunne ha valgt et bedre alternativ til auditionen - og det kan jeg takke dem for.
Selve auditionen gikk faktisk greit med tanke på hvor fæl stemmen min hadde vært bare for en uke siden. Jeg var faktisk ganske så fornøyd! Jeg var heller ikke så nervøs som jeg trodde jeg ville bli; denne gangen hadde nervene vært på topp i dagene på forkant, så det var nesten ikke noen igjen på sleve dagen, haha. Jeg sang "I Will Survive" og Quetsalsangen (fra musikalen vi skal sette opp). Jeg husker at jeg fikk med meg publikumet (altså mine medelever, Berit og de to som skal hjelpe oss med å sette opp musikalen) allerede da jeg begynte å synge de første verselinjene i sangen. Jeg husker noen av medelevene mine stirret forbløffet på meg mens jeg sang; akkurat som om de var positivt overrasket over stemmen min. Ellers smilte de (altså Berit og medelevene mine - de to som skal hjelpe oss med å sette opp musikalen fikk jeg ikke mye blikkontakt med siden de så for det meste ned i dataen eller fanget sitt) og digget musikken mens jeg holdt på. For en herlig følelse det ga meg!
Vi fikk verken store responsen på auditionen vår, bare en type: "Veldig bra. Neste!" eller vite rollene våre enda. Det var nok det som la en demper på godfølelsen. Jeg må bare prøve å holde på den herlige opplevelsen jeg fikk mens jeg sang. Å ikke glemme det, men å tro på det.
Tirsdag 11.09: Første tirsdag som tilsynsvakt!
Da jeg kom ned til frokost til vanlig tid, altså noen minutter før 8:00, var ikke frokosten ferdig enda. Tiden gikk og snodde seg over 8, og døren til matsalen ble ikke åpnet. Med ett ble jeg nervøs; var det egentlig min oppgave å sette den ut siden jeg hadde tilsyn? Etter at nok bekymrede tanker hadde løp rundt i hodet mitt, gikk jeg inn i matsalen. Der møtte jeg en av kjøkkenpersonalet som tydelig hastet med å sette frem frokosten, og jeg spurte henne om dette var min oppgave. Hun svarte nei (et lettelsens sukk fór gjennom kroppen min!), men at hun hadde hatt det travelt med cateringen, så hun fikk litt dårlig tid. Hun spurte derfor om jeg kunne hjelpe henne, og det hadde jeg selvfølgelig ingenting imot. Og sammen fikk vi stelt i stand frokosten til skolens sultne elever.
Under morgensamlingen hadde jeg lyst til å være den som stod for snakkingen; å ønske elevene en god morgen og å komme med dagens nyttige beskjeder. Selv om dagens tilsynslærer som regel gjør dette, pleier en annen lærer å ta seg av det de dagene hvor stipendiatene har tilsyn. Men jeg hadde lyst til å prøve meg, og det fikk jeg lov til. Dessuten ville jeg også si at jeg skulle sette i gang en lek nedi peisestuen klokka 17 hvis det var noen som ville ha noe å fordrive ettermiddagen med; det gikk nemlig ingen ELIXIA-buss den dagen. Det gikk veldig bra, og jeg håper jeg får muligheten til å gjøre dette hver gang jeg har tilsyn! Kanskje jeg også kan få meg noen morgenord etter hvert som tiden går?
Dagen startet med en gød økt svømming. Jeg merker at svømmeutholdenheten min er på vei oppover (om det er formen eller viljen til å klare å presse meg hardere, vet jeg ikke, men kanskje en sammenheng?), og det er så moro å kjenne fremgang! Denne gangen klarte jeg til og med å svømme 50 m lengre enn forrige gang, og jeg kunne redusere pausene med 10 sekunder. Hvis jeg holder det gående slik - altså å redusere pausene og svømme 50 meter lengre for hver gang, kan jeg jo faktisk nå målet mitt for denne svømmebolken; å tilbakelegge en distanse på 1000 m på én økt!
Etter lunsj var det aktivitetsøkt, og på grunn av det ikke-så-altfor-fine-været utenfor, ble jeg heller med på lekene som foregikk innendørs. Jeg er også glad i å leke slike leker, og jeg er redd for det ikke blir så mye tid til slike gøyaliteter etter dette skoleåret. Det er nemlig her vi har den unike muligheten slippe løs barnet inni oss - og at det er helt greit. Vi lekte noen leker der vi satt i ring, og det var faktisk så moro. Jeg håper virkelig vi får gjentatt dette mer - hvis ikke, skal jeg sørge for at det blir det!
Som tilsynsvakt måtte jeg selvfølgelig hjelpe til under oppvasken, noe jeg syns er helt greit. Som jeg har skrevet tidligere, liker jeg godt å jobbe med oppvasken, for det er så greie og relativt morsomme oppgaver her (en av mine snodige interesser, you know). Dessuten fikk jeg æren av å jobbe sammen med Vilde og Cristina fra klassen, og da ble det jo ekstra morsomt der vi sang oss gjennom hele arbeidet og lagde en diiger vanndam midt på gulvet, haha! Neida, vi moppet og tørket gulvet etter oss, så det ble så fint til neste bruk, hehe.
Oppvasken tok overraskende lang tid - eller var det bare vi som var drabelig nøye med vaskingen? - og rett etter måtte jeg skynde meg for å forberede lekene i peisestuen. Det møtte opp 10 stk (sett at vi bare var igjen ca. 30 stk på skolen; tre av klassene hadde dratt på linjetur og fotballklassen som utgjør 1/3 av skolen hadde dratt på landskamp), og det ble en utrolig koselig lekestund med både latter og smil der jeg lærte dem en gøyal tegnelek jeg lærte av en av de flotte lærerne her på skolen, Anne, i fjor.
Deretter var det faktisk rett i gang med å stelle i stand til kveldsmat. Ikke aner jeg hvor hodet mitt var hen den dagen, der jeg tente et lys på alle bordene i matsalen, og det var bare tre av bordene som ble tatt i bruk, hehe. Men det var jo iallfall koselig. Deretter var det nok et oppvask å ta seg av, og denne gangen gjorde vi det om lag enda nøyere enn forrige gang siden dette var vår siste oppvask for dagen. Det tok derfor sin tid, og jeg måtte atter en gang skynde meg til Amfi for å sette på filmen jeg valgte å vise denne dagen; "Freedom Writers". Jeg syns dette er en veldig fin og inspirerende film til ettertanke, og på den tiden jeg hadde planer om å bli en lærer, var hun virkelig et forbilde for meg! Jeg rakk dessverre ikke selv å se filmen, siden... Vel, jeg behøver jo egentlig ikke å skrive grunnen her. Jeg hadde viktigere ting å foreta meg som absolutt gikk foran å se på en film. Uansett er det jo min egen film, så jeg kan se den når som helst en annen gang.
Ved 23-tiden hadde jeg omsider fri etter denne veldig hektiske dagen som hadde gått i ett siden morgenen. Det var helt utrolig hvor mye jeg følte jeg fikk utrettet denne dagen! Dette ble en betydningsfull dag, ikke bare for meg, men for andre også. Dette ble en av de gode og fornuftige dagene mine.
Onsdag: Studio og sponsorleting!
I dag begynte vi å synge inn sanger i studio! Siden det var nok av mine medelever som ville synge inn, trakk jeg meg litt tilbake. Dessuten ville visst alle holde til i studioet, så da fikk jeg også den geniale muligheten til å jobbe for meg selv i studioet i klaserommet! Men selvfølgelig; så enkelt skulle det ikke bli. Det var et eller annet som hadde krasjet på dataen, og jeg fikk verken kopiert lydfilene til dataen eller åpnet Pro Tools (programmet vi bruker for å spille inn). Det endte med at jeg måtte ringe tili Leif så han kunne hjelpe meg, men han forstod heller ikke hva som hadde skjedd. Det eneste han visste var at det var noe alvorlig feil med dataen, så den måtte sendes til reperasjon. Da fikk jeg ikke brukt studioet i klasserommet likevel, så jeg øvde heller på en sang jeg har lyst til å siplle inn: "The Closest Thing To Crazy av Katie Melua. Sangen er nydelig, og jeg syns den kan passe min stemme hvis jeg bare får øvd litt mer på den. Jeg har alltid syntes at Meluas sanger er altfor store for min spake stemme, men akkurat denne gangen føler jeg at det kan gå bra. Det kan bli en god utfordring for meg som det blir spennende å se om jeg mestrer!
Resten av dagen gikk til sponsorjakt for sponsorløpet jeg snart skal løpe, flere stipendiatoppgaver som å arrangere jentefotball i gymsalen og forberedelser til fredagens lørdagsundervisning (kommer tilbake til) og andre særdeles viktige ærender. Dagen hadde flydd av gårde, og det var først klokken 20:30 jeg var ferdig med dagens gjøremål! Da bestemte jeg meg for å ta meg en treningsøkt på ELIXIA, for det var allerede gått en stund siden forrige treningsøkt - på ELIXIA, vel å merke. Og som sagt, så gjort; jeg syklet bort og trente i underkant av en time - rett før stengetid. Det var jammen meg godt å få trent litt i dag også.
Mandag 10.09: AUDITION!
På mandagen som var hadde vi den fryktinngytende auditionen som jeg hadde gruet meg passe bra til i flere dager i strekk. På tirsdag forrige uke begynte jeg å øve på å synge noen sanger jeg vurderte å fremføre på auditionen, og først da merket jeg hvor rusten stemmen min var. Med ett ble jeg utrolig nervøs; det var jo under en uke til auditionen! Jeg fant ut at jeg måtte øve en masse hver dag fremover for å friske opp igjen stemmen. Og som sagt, så gjort! I motsetning til i fjor hvor jeg øvde mye på internatrommet alene, fikk jeg i denne perioden ofte med meg andre i klassen (oftest Tor, Charlotte, Martine, Tone Charlotte og Cristina) til å være med å øve. På den måten fikk jeg også mange gode tilbakemeldinger på hva jeg sang bra, samt hva jeg kunne ha gjort bedre. Det var også de som ga meg det siste dyttet til sangavgjørelsen min, og jeg tror ikke jeg kunne ha valgt et bedre alternativ til auditionen - og det kan jeg takke dem for.
Selve auditionen gikk faktisk greit med tanke på hvor fæl stemmen min hadde vært bare for en uke siden. Jeg var faktisk ganske så fornøyd! Jeg var heller ikke så nervøs som jeg trodde jeg ville bli; denne gangen hadde nervene vært på topp i dagene på forkant, så det var nesten ikke noen igjen på sleve dagen, haha. Jeg sang "I Will Survive" og Quetsalsangen (fra musikalen vi skal sette opp). Jeg husker at jeg fikk med meg publikumet (altså mine medelever, Berit og de to som skal hjelpe oss med å sette opp musikalen) allerede da jeg begynte å synge de første verselinjene i sangen. Jeg husker noen av medelevene mine stirret forbløffet på meg mens jeg sang; akkurat som om de var positivt overrasket over stemmen min. Ellers smilte de (altså Berit og medelevene mine - de to som skal hjelpe oss med å sette opp musikalen fikk jeg ikke mye blikkontakt med siden de så for det meste ned i dataen eller fanget sitt) og digget musikken mens jeg holdt på. For en herlig følelse det ga meg!
Vi fikk verken store responsen på auditionen vår, bare en type: "Veldig bra. Neste!" eller vite rollene våre enda. Det var nok det som la en demper på godfølelsen. Jeg må bare prøve å holde på den herlige opplevelsen jeg fikk mens jeg sang. Å ikke glemme det, men å tro på det.
Tirsdag 11.09: Første tirsdag som tilsynsvakt!
Da jeg kom ned til frokost til vanlig tid, altså noen minutter før 8:00, var ikke frokosten ferdig enda. Tiden gikk og snodde seg over 8, og døren til matsalen ble ikke åpnet. Med ett ble jeg nervøs; var det egentlig min oppgave å sette den ut siden jeg hadde tilsyn? Etter at nok bekymrede tanker hadde løp rundt i hodet mitt, gikk jeg inn i matsalen. Der møtte jeg en av kjøkkenpersonalet som tydelig hastet med å sette frem frokosten, og jeg spurte henne om dette var min oppgave. Hun svarte nei (et lettelsens sukk fór gjennom kroppen min!), men at hun hadde hatt det travelt med cateringen, så hun fikk litt dårlig tid. Hun spurte derfor om jeg kunne hjelpe henne, og det hadde jeg selvfølgelig ingenting imot. Og sammen fikk vi stelt i stand frokosten til skolens sultne elever.
Under morgensamlingen hadde jeg lyst til å være den som stod for snakkingen; å ønske elevene en god morgen og å komme med dagens nyttige beskjeder. Selv om dagens tilsynslærer som regel gjør dette, pleier en annen lærer å ta seg av det de dagene hvor stipendiatene har tilsyn. Men jeg hadde lyst til å prøve meg, og det fikk jeg lov til. Dessuten ville jeg også si at jeg skulle sette i gang en lek nedi peisestuen klokka 17 hvis det var noen som ville ha noe å fordrive ettermiddagen med; det gikk nemlig ingen ELIXIA-buss den dagen. Det gikk veldig bra, og jeg håper jeg får muligheten til å gjøre dette hver gang jeg har tilsyn! Kanskje jeg også kan få meg noen morgenord etter hvert som tiden går?
Dagen startet med en gød økt svømming. Jeg merker at svømmeutholdenheten min er på vei oppover (om det er formen eller viljen til å klare å presse meg hardere, vet jeg ikke, men kanskje en sammenheng?), og det er så moro å kjenne fremgang! Denne gangen klarte jeg til og med å svømme 50 m lengre enn forrige gang, og jeg kunne redusere pausene med 10 sekunder. Hvis jeg holder det gående slik - altså å redusere pausene og svømme 50 meter lengre for hver gang, kan jeg jo faktisk nå målet mitt for denne svømmebolken; å tilbakelegge en distanse på 1000 m på én økt!
Etter lunsj var det aktivitetsøkt, og på grunn av det ikke-så-altfor-fine-været utenfor, ble jeg heller med på lekene som foregikk innendørs. Jeg er også glad i å leke slike leker, og jeg er redd for det ikke blir så mye tid til slike gøyaliteter etter dette skoleåret. Det er nemlig her vi har den unike muligheten slippe løs barnet inni oss - og at det er helt greit. Vi lekte noen leker der vi satt i ring, og det var faktisk så moro. Jeg håper virkelig vi får gjentatt dette mer - hvis ikke, skal jeg sørge for at det blir det!
Som tilsynsvakt måtte jeg selvfølgelig hjelpe til under oppvasken, noe jeg syns er helt greit. Som jeg har skrevet tidligere, liker jeg godt å jobbe med oppvasken, for det er så greie og relativt morsomme oppgaver her (en av mine snodige interesser, you know). Dessuten fikk jeg æren av å jobbe sammen med Vilde og Cristina fra klassen, og da ble det jo ekstra morsomt der vi sang oss gjennom hele arbeidet og lagde en diiger vanndam midt på gulvet, haha! Neida, vi moppet og tørket gulvet etter oss, så det ble så fint til neste bruk, hehe.
Oppvasken tok overraskende lang tid - eller var det bare vi som var drabelig nøye med vaskingen? - og rett etter måtte jeg skynde meg for å forberede lekene i peisestuen. Det møtte opp 10 stk (sett at vi bare var igjen ca. 30 stk på skolen; tre av klassene hadde dratt på linjetur og fotballklassen som utgjør 1/3 av skolen hadde dratt på landskamp), og det ble en utrolig koselig lekestund med både latter og smil der jeg lærte dem en gøyal tegnelek jeg lærte av en av de flotte lærerne her på skolen, Anne, i fjor.
Deretter var det faktisk rett i gang med å stelle i stand til kveldsmat. Ikke aner jeg hvor hodet mitt var hen den dagen, der jeg tente et lys på alle bordene i matsalen, og det var bare tre av bordene som ble tatt i bruk, hehe. Men det var jo iallfall koselig. Deretter var det nok et oppvask å ta seg av, og denne gangen gjorde vi det om lag enda nøyere enn forrige gang siden dette var vår siste oppvask for dagen. Det tok derfor sin tid, og jeg måtte atter en gang skynde meg til Amfi for å sette på filmen jeg valgte å vise denne dagen; "Freedom Writers". Jeg syns dette er en veldig fin og inspirerende film til ettertanke, og på den tiden jeg hadde planer om å bli en lærer, var hun virkelig et forbilde for meg! Jeg rakk dessverre ikke selv å se filmen, siden... Vel, jeg behøver jo egentlig ikke å skrive grunnen her. Jeg hadde viktigere ting å foreta meg som absolutt gikk foran å se på en film. Uansett er det jo min egen film, så jeg kan se den når som helst en annen gang.
Ved 23-tiden hadde jeg omsider fri etter denne veldig hektiske dagen som hadde gått i ett siden morgenen. Det var helt utrolig hvor mye jeg følte jeg fikk utrettet denne dagen! Dette ble en betydningsfull dag, ikke bare for meg, men for andre også. Dette ble en av de gode og fornuftige dagene mine.
Onsdag: Studio og sponsorleting!
I dag begynte vi å synge inn sanger i studio! Siden det var nok av mine medelever som ville synge inn, trakk jeg meg litt tilbake. Dessuten ville visst alle holde til i studioet, så da fikk jeg også den geniale muligheten til å jobbe for meg selv i studioet i klaserommet! Men selvfølgelig; så enkelt skulle det ikke bli. Det var et eller annet som hadde krasjet på dataen, og jeg fikk verken kopiert lydfilene til dataen eller åpnet Pro Tools (programmet vi bruker for å spille inn). Det endte med at jeg måtte ringe tili Leif så han kunne hjelpe meg, men han forstod heller ikke hva som hadde skjedd. Det eneste han visste var at det var noe alvorlig feil med dataen, så den måtte sendes til reperasjon. Da fikk jeg ikke brukt studioet i klasserommet likevel, så jeg øvde heller på en sang jeg har lyst til å siplle inn: "The Closest Thing To Crazy av Katie Melua. Sangen er nydelig, og jeg syns den kan passe min stemme hvis jeg bare får øvd litt mer på den. Jeg har alltid syntes at Meluas sanger er altfor store for min spake stemme, men akkurat denne gangen føler jeg at det kan gå bra. Det kan bli en god utfordring for meg som det blir spennende å se om jeg mestrer!
Resten av dagen gikk til sponsorjakt for sponsorløpet jeg snart skal løpe, flere stipendiatoppgaver som å arrangere jentefotball i gymsalen og forberedelser til fredagens lørdagsundervisning (kommer tilbake til) og andre særdeles viktige ærender. Dagen hadde flydd av gårde, og det var først klokken 20:30 jeg var ferdig med dagens gjøremål! Da bestemte jeg meg for å ta meg en treningsøkt på ELIXIA, for det var allerede gått en stund siden forrige treningsøkt - på ELIXIA, vel å merke. Og som sagt, så gjort; jeg syklet bort og trente i underkant av en time - rett før stengetid. Det var jammen meg godt å få trent litt i dag også.
Kommentarer
Legg inn en kommentar