Gledelig lørdag!
I dag våknet jeg av at alarmen ringte klokken 06:00. Jeg skulle akkurat til å sette en ny alarm på kl 06:15.......til jeg plutselig kom på at det er jo faktisk lørdag i dag! Delvis oppgitt over at jeg glemte å ta av alarmen kvelden i forveien, delvis lettet over at jeg kunne sove videre, lukket jeg øynene og sovnet overraskende fort.
Kl. 9:30 omtrent våknet jeg igjen. Det var unaturlig lyst på rommet mitt, og det fikk meg til å ville stå opp. Jeg har jo by now lært at når øynene reagerer på lys, avtar melatoninproduksjonen i hypofysen, noe som gjør at vi våkner fortere, hehe. Jeg sendte en rask melding til Oddo med et ønske om en god morgen, tok et raskt morgenstell, spiste min vanlige frokost bestående av yoghurt med müsli og syltetøy, samt café au chocolat, før jeg gikk over i umotivert eksamensarbeid. Jeg merket humøret ikke var helt på topp, så det hjalp heller ikke stort på arbeidslysten.
Da klokken snodde seg over 12, stelte jeg meg ferdig, tok på presentable klær og stakk ut for å møte Håkon, Ann Helen og Oddo. Vi skulle ut og spise på en café som Erik hadde anbefalt. Hvor utrolig hyggelig dette var!! Det var hyggelig å se igjen både Håkon og Ann Helen - og selvfølgelig Oddo! Ann Helen hadde også så mange artige historier hun delte med oss! Jeg smilte og lo meg igjennom hele lunsjen som jeg fikk spandert av den flotteste gutten min: en vel oversukret kanelbolle, en deilig kaffe mocca og mango- og appelsinjuice. Det smakte nydelig! Det var en så utrolig hyggelig sammenkomst! Jeg er virkelig glad jeg har beriket livet mitt med så mange flotte mennesker!
Jeg regner med du skjønte at jeg dro derfra med et mye bedre humør enn da jeg ankom, hehe. Jeg så til og med frem til å komme hjem igjen og jobbe videre med eksamenen! Avkoblingen fra den tunge sykepleierstudentlivets boble gjorde at jeg stilte med bedre mot, større motivasjon og en ekstra styrke til å ville klare å skrive ferdig førsteutkastet av eksamenen. Det var deilig å kjenne en slik følelse strømme igjennom meg! - og jeg visste at jeg måtte utnytte denne følelsen nå som jeg først hadde den. Hvem vet hvor lenge det ville bli til neste gang jeg ville få den? I tillegg lyste de tradisjonelle julelysene så vakkert på høgskolen da jeg passerte dem, og det ga meg også en indre glede og minnet meg på at jeg var nødt til å jobbe godt når jeg kom inn på hybelrommet mitt.
Klokken var ca 16:30 da jeg ankom hybelen, og selvfølgelig ble jeg litt paff da jeg kom inn på rommet mitt igjen. Samme miljø fikk meg til å komme inn i den samme demotivasjonsinnstillingen igjen. Jeg kontaktet Analin over Facebook og pratet kort med henne. Det hjelper alltid å snakke litt med henne siden vi begge driver med skolearbeid. Deretter gikk jeg i gang med eksamensarbeidet. I begynnelsen gikk det tregt, og målet om å bli ferdig med førsteutkastet lå som et uoppnåelig mål langt der fremme ved målstreken. Likevel ga jeg ikke opp. Men jeg merket at hvis jeg ikke foretok meg noe, ville jeg ikke klare å utrette noe i kveld. Jeg begynte derfor å tenke tilbake på gårsdagen da Bløten ga meg et godt selskap. Jeg snudde meg til sengen, løftet opp Bløten og ga ham en ekstra god klem før jeg satte ham på skulderen min og fortsatte å skrive på eksamenen.
Da klokken gikk over 18:00, fikk jeg en drivkraft uten like! Jeg jobbet konsentrert og fokusert hele veien, og da klokken var rundt 22:30 var jeg flate meg ferdig med hele førsteutkastet!!! Herlighet, hvor deilig det var! Jeg klarte til og med å holde meg innenfor ordrammen: 2500 ord +- 10 %. Jeg skrev 2771 ord! Det er likevel et par småting jeg vet jeg må føye på, samtidig som det sikkert er noe jeg vil endre på - dette er jo bare førsteutkastet. Men det er da i alle fall noe! Jeg merker jeg er så stolt av meg selv! Bare jeg virkelig går inn for det, kommer jeg til målstreken!
Det var først da jeg var ferdig med skrivingen at jeg kom på at jeg ikke hadde spist siden jeg lunsjet med dagens caféfolk. Jeg har jo faktisk kun spist youghurt og en major kanelbolle som til og med Oddo måtte hjelpe meg med å spise opp, haha. Når jeg kjenner etter, føles magen tom og hodet svimmelt, så jeg får vel gå og lage meg en forsinket middag. Heldigvis har jeg rester fra tidligere middag denne uken, så jeg slipper å lage noe nå så sent på kvelden.
I morgen er det lysmesse med koret mitt, Kor Major! Det er altså en gudstjeneste hvor vi skal synge mange sanger underveis. Koret er også delaktig under gudstjenesten, og jeg skal blant annet lese opp forbønn! Jeg gleder meg veldig, og det er en fin måte å ønske julen 2015 velkommen på! Jeg anbefaler deg på det varmeste å stikke innom Majorstuen Kirke i morgen klokken 19, så skal vi gjøre vårt beste på å gi deg julestemning! Gratis inngang, selvfølgelig! Sees vi?
- Bella.
Kl. 9:30 omtrent våknet jeg igjen. Det var unaturlig lyst på rommet mitt, og det fikk meg til å ville stå opp. Jeg har jo by now lært at når øynene reagerer på lys, avtar melatoninproduksjonen i hypofysen, noe som gjør at vi våkner fortere, hehe. Jeg sendte en rask melding til Oddo med et ønske om en god morgen, tok et raskt morgenstell, spiste min vanlige frokost bestående av yoghurt med müsli og syltetøy, samt café au chocolat, før jeg gikk over i umotivert eksamensarbeid. Jeg merket humøret ikke var helt på topp, så det hjalp heller ikke stort på arbeidslysten.
Da klokken snodde seg over 12, stelte jeg meg ferdig, tok på presentable klær og stakk ut for å møte Håkon, Ann Helen og Oddo. Vi skulle ut og spise på en café som Erik hadde anbefalt. Hvor utrolig hyggelig dette var!! Det var hyggelig å se igjen både Håkon og Ann Helen - og selvfølgelig Oddo! Ann Helen hadde også så mange artige historier hun delte med oss! Jeg smilte og lo meg igjennom hele lunsjen som jeg fikk spandert av den flotteste gutten min: en vel oversukret kanelbolle, en deilig kaffe mocca og mango- og appelsinjuice. Det smakte nydelig! Det var en så utrolig hyggelig sammenkomst! Jeg er virkelig glad jeg har beriket livet mitt med så mange flotte mennesker!
Jeg regner med du skjønte at jeg dro derfra med et mye bedre humør enn da jeg ankom, hehe. Jeg så til og med frem til å komme hjem igjen og jobbe videre med eksamenen! Avkoblingen fra den tunge sykepleierstudentlivets boble gjorde at jeg stilte med bedre mot, større motivasjon og en ekstra styrke til å ville klare å skrive ferdig førsteutkastet av eksamenen. Det var deilig å kjenne en slik følelse strømme igjennom meg! - og jeg visste at jeg måtte utnytte denne følelsen nå som jeg først hadde den. Hvem vet hvor lenge det ville bli til neste gang jeg ville få den? I tillegg lyste de tradisjonelle julelysene så vakkert på høgskolen da jeg passerte dem, og det ga meg også en indre glede og minnet meg på at jeg var nødt til å jobbe godt når jeg kom inn på hybelrommet mitt.
Kooselig!
Klokken var ca 16:30 da jeg ankom hybelen, og selvfølgelig ble jeg litt paff da jeg kom inn på rommet mitt igjen. Samme miljø fikk meg til å komme inn i den samme demotivasjonsinnstillingen igjen. Jeg kontaktet Analin over Facebook og pratet kort med henne. Det hjelper alltid å snakke litt med henne siden vi begge driver med skolearbeid. Deretter gikk jeg i gang med eksamensarbeidet. I begynnelsen gikk det tregt, og målet om å bli ferdig med førsteutkastet lå som et uoppnåelig mål langt der fremme ved målstreken. Likevel ga jeg ikke opp. Men jeg merket at hvis jeg ikke foretok meg noe, ville jeg ikke klare å utrette noe i kveld. Jeg begynte derfor å tenke tilbake på gårsdagen da Bløten ga meg et godt selskap. Jeg snudde meg til sengen, løftet opp Bløten og ga ham en ekstra god klem før jeg satte ham på skulderen min og fortsatte å skrive på eksamenen.
Bløten og meg!
Da klokken gikk over 18:00, fikk jeg en drivkraft uten like! Jeg jobbet konsentrert og fokusert hele veien, og da klokken var rundt 22:30 var jeg flate meg ferdig med hele førsteutkastet!!! Herlighet, hvor deilig det var! Jeg klarte til og med å holde meg innenfor ordrammen: 2500 ord +- 10 %. Jeg skrev 2771 ord! Det er likevel et par småting jeg vet jeg må føye på, samtidig som det sikkert er noe jeg vil endre på - dette er jo bare førsteutkastet. Men det er da i alle fall noe! Jeg merker jeg er så stolt av meg selv! Bare jeg virkelig går inn for det, kommer jeg til målstreken!
Det var først da jeg var ferdig med skrivingen at jeg kom på at jeg ikke hadde spist siden jeg lunsjet med dagens caféfolk. Jeg har jo faktisk kun spist youghurt og en major kanelbolle som til og med Oddo måtte hjelpe meg med å spise opp, haha. Når jeg kjenner etter, føles magen tom og hodet svimmelt, så jeg får vel gå og lage meg en forsinket middag. Heldigvis har jeg rester fra tidligere middag denne uken, så jeg slipper å lage noe nå så sent på kvelden.
I morgen er det lysmesse med koret mitt, Kor Major! Det er altså en gudstjeneste hvor vi skal synge mange sanger underveis. Koret er også delaktig under gudstjenesten, og jeg skal blant annet lese opp forbønn! Jeg gleder meg veldig, og det er en fin måte å ønske julen 2015 velkommen på! Jeg anbefaler deg på det varmeste å stikke innom Majorstuen Kirke i morgen klokken 19, så skal vi gjøre vårt beste på å gi deg julestemning! Gratis inngang, selvfølgelig! Sees vi?
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar