Besøk hos Fernanda!

I går fikk jeg jobbet mer med eksamenen, og jeg prøvde å trekke inn de engelske artiklene i en av eksamensoppgavene. Herlighet, det var så mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Heldigvis fikk jeg snakket litt med gode Ida over telefon, og vi diskuterte artiklene litt. Selv om det ble korte samtalen, ble jeg ved bedre mot: det var ikke bare jeg som hadde vanskeligheter med å tolke dem, ei heller komme med gode oversettelser på de mest sentrale ordene. Siden vi begge hadde litt dårlig tid, ble vi enige om å diskutere artiklene nærmere senere. Da var det tid for å besøke min kjære venninne Fernanda!

Siden Fernanda har flyttet, merket jeg at jeg var spent på hvordan hun hadde fått det i sin nye leilighet. På bussturen på vei dit, slo det meg at hun nå ikke bodde langt ifra et par andre venninner jeg har fra folkehøyskolen, Ina og Silje! De må jeg også få møtt snart igjen, tenkte jeg i mitt stille sinn mens jeg lot meg drive med i bussturens minutter.

Ikke lenge etter ble busstoppet ropt høyt i bussen, og jeg gikk av. Ettersom jeg bare hadde fått Fernandas adresse, visste jeg ikke helt hvor jeg skulle gå. Jeg streifet litt bortover veien til jeg kom til et annet busstopp, og du kan ikke tro hvem jeg så vente på bussen der!? Det var Silje! I vill yr småløp jeg over veien og ga henne en god klem. For en tilfeldighet! For et sammentreff! Vi rakk bare å fortelle hverandre hvor vi skulle, samt at hun hjalp meg litt med stedsadressen før bussen hennes kom. Henne og Ina er jeg nødt til å møte snart igjen!

Så fortsatte jeg videre bortover veien, og ikke lenge etter kom jeg bort til døren deres, helt presis kl. 18 i følge mitt mobilur. Åh, hvor koselig det var å møte Fernanda og hennes familie igjen! Ole Anders skulle i foreldremøte, så Fernanda og jeg lagde deilig middag og kake til dessert, til den lille søtes store glede. Kvelden ble brukt til å oppdatere hverandre om den siste tiden. Selv om jeg har sett henne på skolen den første uken vi begynte, følte jeg ikke vi har fått pratet ordentlig sammen. Det fikk vi gjort nå, og det var så godt å catche opp igjen. Hun fortalte om hvordan hennes nye praksisplass var i psykiatri, mens jeg fortalte om sykehusoppholdet mitt. Det var hyggelig å høre om det hun hadde å fortelle, og jeg tror det er en spennende psykiatripraksis som venter meg mot slutten av semesteret!

Senere på kvelden spurte Fernanda om jeg hadde lyst til å farge håret hennes. Jeg, som ikke har drevet med noe hårfarging i hele mitt liv, skulle begi meg ut på dette! Likevel var Fernanda optimistisk, og jeg merket det smittet over på meg. Og slik gikk det til: Bella gjør ting hun aldri har gjort før!

I gang med hårfarging!

Frisør-Bella i dyp konsentrasjon...

Selve prosessen gikk veldig fint, og jeg følte jeg fant en god teknikk etter hvert. Fernanda uttrykte at hun var fornøyd med resultatet, og roste meg for hvordan jeg fordelte den tykke væsken gjennom hele håret hennes. Det var hyggelig å høre, og så lenge hun ble fornøyd, så ble jeg også fornøyd. Hvis noen trenger å farge håret sitt videre fremover, så er det bare å ta kontakt med frisør-Bella!

Og med det var det tid for å tusle hjem igjen. Jeg tok bussen videre til Majorstuen og gikk hjem derifra. Det var godt med litt frisk aftensluft. Omtrent en time etter avreise fra Fernanda lå jeg trygt og godt i senga mi, vel fornøyd etter en fin dag med gode mennesker rundt meg.

- Bella.

"The happiest people don't necessarily have the best of everything. They just make the most out of everything that comes along their way."