Afrohår - noe nytt og spennende!

På søndag klippet jeg håret mitt så kort at mesteparten av håret etter anti-permanenten lå på gulvet og afrokrøllene mine var igjen på hodet. Jeg har nemlig tenkt til å ha en periode hvor jeg bare går med afro - slik håret mitt egentlig ser ut. Den egentlige grunnen er vel for at det sliter utrolig mye ved å ha det i strikk. Det er mange av vennene mine som også alltid har hatt lyst til å se meg med afrohår - de har til og med sagt at de skulle gi meg penger for å gjøre det! Men jeg har aldri gjort det. Jeg turte ikke.

Men, søndagen som var, bestemte jeg meg for å hoppe i det. Det virkelige håret mitt fortjente å se dagens lys! Det ble til at mamma klippet meg, og jeg så engstelig på hvert hårstrå som falt ned på gulvet. Mamma advarte meg gang på gang at jeg kom til å angre i ettertid, men jeg må si jeg ikke syns det så så fælt ut som jeg alltid ville ha det til å være!

Så kom skoledagen. På mandag var jeg feig nok til å gjemme det under luen... Men i dag, på tirsdag, tok jeg ikke med meg noen lue. Det var virkelig ingen vei tilbake da jeg satte meg på bussen. Det var kjempeskummelt og skremmende! Jeg var så redd for å bli gjort til latter av mine klassekamerater og andre elever! Men, det gikk faktisk veldig bra. Jeg må innrømme jeg fikk mange nysgjerrige blikk, og jeg så at mange stirret på meg (selv om jeg prøvde å se så mye som mulig ned i bakken), men alle kommentarene jeg fikk, var at det så kult og tøft ut! Det hjalp virkelig å høre det. Hva skulle jeg gjort hvis jeg ikke hadde hørt noe respons? Heldigvis hadde jeg gode venner som var med meg gjennom skoledagen :-) Har du også gjort noe som var kjempestort for deg for første gang?

Ta vare på ... håret ditt!
- Bella

"You can never cross the ocean unless you have the courage to lose sight of the shore"