Tilbakeblikk på 2011.

Nå er det ikke lenge til at året 2011 er historie, og et nytt og spennende år er i vente. Jeg sitter på rommet mitt og prøver å tenke tilbake på hvordan året har vært. Dette året må ha vært det desidert mest følelsesladde året jeg noen gang har hatt, og jeg har både hatt mine fantastiske oppturer, samt opplevd den tøffeste og tyngste perioden av livet mitt. Hvis du vil, kan du være med meg i mimringen av dette året. Kanskje du også klarer å sette deg inn i hvor forferdelig - og egentlig altfor sjokkerende - mange timer jeg la i skolearbeid, og dermed skjønne hvor viktig det var for meg å få et år på folkehøyskole til å slappe helt av.

Av og til kan du finne linker til innlegg jeg har skrevet tidligere som kan beskrive hendelsene litt bedre enn det jeg forteller her. Disse linkene kan du finne under ord som er skrevet med BLOKKBOKSTAVER.

Januar: Jobb + trening + skole = utbrenthet.


Året startet med at jeg fikk meg JOBB på Rema 1000. Jeg jobbet hver mandag og annenhver onsdag, samt at jeg ofte kunne bli spurt om å jobbe andre dager også. Vakten var fra 16:00-22:00, og jeg måtte alltid stresse med å rekke første buss etter skoletid. Da jeg kom hjem på kvelden etter en dag som allerede hadde vart i over 16 timer, var det tid for skolearbeid.

3.01: Ferdigkledd for første arbeidsdag.

Jeg hadde også en fantastisk treningsperiode i januar. Jeg trente hver dag (og gjerne flere ganger daglig; hadde en dag jeg hadde fire treningsøkter!) med én treningsfri dag i uken; søndag. Utholdenheten min var på god vei oppover, selvtilliten min i fotball i forbedret seg sterkt, og jeg klarte å presse meg hardt under spinningsøktene. Det var herlig!

Likevel merket jeg at jeg drev meg selv hardt. For hardt. Jeg jobbet hver mandag og annenhver onsdag, var på fotballtreninger hver tirsdag og torsdag, og hadde gospeløvelse på fredag, samt tid til skolearbeid som måtte presses inn der jeg hadde tid - og selvfølgelig ble alle helgenene og timer jeg egentlig hadde trengt til søvn såre ofre for dette. Helgenene gikk dermed enkelt og greit bort til lekser og trening, og restitusjon (hvile) til å makte en ny uke med det samme stresset. Det var egentlig ikke rart at jeg ble helt UTBRENT i slutten av måneden.

Februar: Folkehøyskolevalg, skade, innspilling i studio og enda mer skole.

Jeg dro med meg utbrentheten inn i neste måned også, og jeg slet meg hardt, både fysisk og psykisk, gjennom dagene. Det eneste som holdt meg oppe, var treningsøktene. Det er nemlig bare de som fikk meg til å ha det bra, og jeg klarte å legge vekk skolearbeid og alt annet stress som var i hodet mitt. Det var som om treningsøktene fikk meg inn i en slags parallell verden hvor jeg klarte å koble helt ut, og jeg kunne gjemme meg for alle byrdene som hadde en tendens til å bryte meg ned.

Derfor var det utrolig kjipt at jeg skulle bli skadet denne måneden. Det medførte til at jeg måtte redusere treningsmengden sterkt, og de treningene jeg hadde, ble ikke gode. Hva er det som nå kunne hjelpe meg til å holde ut alt som skjedde på skolen som slet meg fullstendig ut? Det er nesten et mirakel at jeg klarte meg.

Denne måneden takket jeg også ja til å begynne på Haugetun Folkehøyskole, noe jeg kommer tilbake til i august. Jeg husker jeg gledet meg fantastisk mye til å starte; å komme meg vekk fra alt skolestresset som hadde preget meg i flere år, begynne med blanke ark, og bli kjent med jenta som lå bortgjemt bak skolearbeidet. Men jeg hadde ikke tid til å tenke på det enda; mer skolearbeid stod for døren.

Logoen til Haugetun Folkehøyskole.

Det var likevel én dag hvor jeg tok meg tid til å gjøre andre ting enn skolearbeid, jobb eller trening; Analin og jeg fikk nemlig spille inn sanger i et STUDIO! Dette skjedde på "Barnas Dag"; dagen hvor Analin og jeg hadde vært 18 år i Norge - altså 18 år siden vi ble adoptert fra Filippinene. Vi spilte inn fem sanger: "In The Light", "Broken Strings", "I Will Survive", "He Will Forever Last" (selvkomponert) og "White Flag". Produktet av disse sangene vi sang inn ble spilt av på et lokalt radioprogram. Dessuten ble vi også filmet under innspillingen av "I Will Survive" (som du kan se HER) som også ble vist på den lokale tv-kanalen "Tv-Modum". Det var godt å få noe annet inn i tankene for en gangs skyld.

19.02: Innspilling i studio. (Tatt fra Lailas bilder)

Mars: Toppunkt på skolearbeid.

Denne måneden nådde virkelig toppen av alt som måtte GJØRES på skolen. Jeg husker jeg ble sliten og lei meg bare av å tenke på hvor mye jeg måtte gjennom. Likevel tror jeg at jeg på denne tiden hadde nesten blitt vant til å få lite søvn på grunn av skolearbeid, for selv om jeg hadde om lag enda mer skoleprosjekter, skoleturer og prøver jeg måtte gjennom, følte jeg det gikk bedre denne måneden enn de foregående.

Måneden startet med vinterferie, men hva er egentlig ferie? Ordboka definerer det som fri fra skole. For min del betyr ferie fysisk borte fra skolen; jeg tar heller med meg skolen hjem. Jeg bruker nemlig hver ferie og hver eneste feriedag til skolearbeid og trening, og å få dårlig samvittighet for å ikke gjøre noe - eller til og med nok - skolearbeid. Vel, kanskje ikke den aller første feriedagen; da prøver jeg å unne meg helt fri både fysisk og på det mentale planet.

Et skoleprosjekt må fremheves i denne måneden, og det er historieprosjektet. Analin og jeg samarbeidet med å sammenlikne vår adopsjon med mormors. Dette var et helt utrolig spennende prosjekt som fikk oss til å grave i både mormors fortid og våre egne tanker rundt det å være adoptert. Jeg hadde ikke satt meg så mange tanker rundt det å være adoptert enda, så det ble et utrolig følelsesladet arbeid. Prosjektet skulle leveres inn til en nasjonal konkurranse, så vi jobbet hardt og iherdig med dette - mer enn det som skulle ha vært mulig. Det var en natt vi jobbet helt til klokka 4:30! Analin og jeg hadde aldri klart dette skoleprosjektet uten hverandre. Vi var flinke til å samarbeide, så da den ene var utslitt, kunne den andre fortsette. Dessuten fikk vi virkelig god oppfølging av lærerinnen vår; det hadde nok aldri blitt like bra uten henne! Vi fikk 6 på prosjektet, men spørsmålet er om det egentlig var verdt all jobbingen.

April: Portugaltur og begynnelsen på en tøff periode.

Denne måneden startet med en TRENINGSLEIR i Portugal med klassen! Dette var godt for meg på alle måter. Jeg slapp å ha skolearbeidet hengende over meg hver dag, jeg kunne få meg mer søvn enn jeg hadde hatt på flere måneder i strekk, og jeg kunne komme meg vekk fra miljøet som stadig ga meg nedbrytende tanker om at jeg ikke var god nok. Portugalturen ble virkelig et av årets største høydepunkter!

"Push ups"-konkurranse! Jeg har hvit knestøtte på meg. Jeg kom på 3. plass. (Tatt fra Livs bilder)

Jeg burde ha skjønt det; på grunn av de forferdelige månedene jeg hadde hatt, var det bare et spørsmål om tid før jeg skulle bryte helt sammen. Det startet i denne måneden, men det skulle bli verre.

Mai: Nedgangsperiode.

Tidligere hadde jeg slitt som flate på grunn av skolestress. Nå begynte jeg å slite på det psykiske plan også; det var som om alle mine største svakheter blusset opp i meg, og jeg hadde problemer med å holde fokus på det som var viktig. Det var vanskelig å være sterk da jeg følte meg så ufattelig svak. Heldigvis fikk jeg god hjelp fra noen som støttet meg i denne perioden, og jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle ha gjort uten dem. Det var et under at jeg kom meg gjennom eksamenene og de siste prøvene.

Juni: Skoleslutt og turné med Heggen Gospel.

Det var tid for å ta farvel med den VIDEREGÅENDE SKOLEN jeg hadde tilbrakt tre år på. Til tross for at jeg slet meg fullstendig ut alle tre årene (for du har jo bare fått med deg den aller siste halvdelen av vgs-årene), var det de tre beste årene av livet mitt hittil. Jeg var strålende fornøyd med kontaktlæreren min, og han ble den beste læreren jeg noen gang hadde hatt! Jeg lærte også så utrolig mye jeg vil ta med meg videre i livet mitt. Når jeg ser tilbake på disse tre årene, er det faktisk lærerne jeg husker best. Hvor sett jeg kunne føle meg av dem, og hvordan de påvirket meg. Det er nok dem jeg kommer til å savne når jeg tenker tilbake på disse tre årene. Karakterkortet mitt ut av videregående kom på et snitt på akkurat 5, og det var helt greit.

16.06: Avslutningsdagen på den videregående skolen min. Fv: Analin, kontaktlæreren min; Ole Tom, meg og rektoren. (Tatt fra Livs bilder)

Deretter var det den årlige Tysklandsturneen med Heggen Gospel. Selv om jeg var på vei ut nedgangsperioden, ble det en trist tur for det. På de tidligere turneene har jeg vært flink til å legge byrdene mine på hylla hjemme og bare ha det gøy i Tyskland. Det klarte jeg ikke denne gangen. Jeg drasset dem med meg, og de ble om lag verre enn de hadde vært i Norge. Heldigvis var det noen venner som hjalp meg til å se det positive rundt meg - og ikke minst i meg - og jeg følte de tok så godt vare på meg da jeg ikke klarte det selv. Det er nok de jeg kan takke for at turneen ikke ble så trist som den fort kunne ha blitt.

4.06: Skolekonsert. Analin og jeg synger "Breakeven". (Tatt fra Maritas bilder)

Juli: Stress - men ikke skolestress.

Juli gikk sin egen gang, og jeg hadde vel noe på agendaen hver eneste dag. Jeg mistet oversikten over hvilken dag det var til enhver tid, og tenkte heller over hva jeg skulle få gjort i løpet av dagen. Det var så ufattelig mye som skulle gjøres, og jeg hadde så lite tid. Men dette var iallfall mer koselige ting som stod på planen - ikke skolearbeidet. Jeg møtte Emil flere ganger i løpet av måneden, og jeg syntes det var herlig å bli bedre kjent med ham! Jeg fikk også møte LINE, noe som også var utrolig koselig (dette skjedde i august, men det er jo egentlig ett fett)!

Sammen med mine gode venner! Fv: Analin, Sindre, meg og Marie.

August: Norway Cup og Haugetun Folkehøyskole!

I år, som de tre siste årene, skulle Anne-Marthe, Analin og jeg være med å jobbe på standen til MOT under Norway Cup. Denne gangen var nok den beste turen av våre fire år der, for vi fikk større ansvar; vi ble nemlig selve ungdomslederne på standen! Vi hadde det utrolig moro sammen, og vi ble også kjent med flere MOT-ungdommer fra andre deler av Norge.

Vi jobber på MOT-standen!

Det neste som stod på listen, sett bort ifra min SISTE ARBEIDSDAG på Rema 1000, var Haugetun Folkehøyskole. Jeg hadde jo alltid gledet meg til å flytte til Fredrikstad; kunne gå på skole bare fordi det er gøy, slappe helt av, bli bedre kjent med meg selv, og få en vennekrets som ikke inneholdt Analin. Men gjett om NERVENE kom for fullt. Jeg tror ikke jeg hadde hatt tid til å grue meg tidligere, rett og slett fordi jeg ikke hadde hatt tid, men nå merket jeg at jeg var redd. Jeg prøvde likevel å se det positive i situasjonen. Det prøver jeg jo alltid å gjøre.

FØRSTE SKOLEDAG kom, og det gikk fantastisk bra! Jeg vet faktisk ikke om det kunne ha gått noe bedre! Da jeg leste gjennom blogginnlegget mitt fra den første dagen på skolen, måtte jeg smile og le for meg selv, for alle de gode følelsene fra denne dagen kom tilbake til meg. Det var herlig.

23.08: Utenfor hjemmet mitt, klar til å dra til Haugetun Folkehøyskole i Fredrikstad!

De første dagene gikk strålende; jeg hadde det så bra! Jeg ble kjent med mange nye mennesker, og jeg trivdes godt i skoletimene. Første valgfagsperiode gikk bare til trening (volleyball, treningsstudio og xcycling). Jeg er jo så vant til mye trening, så jeg ønsket å fortsette med det. De første ordentlige VENNENE jeg fikk på skolen, må nok ha vært Kristoffer fra Mjøndalen (også kjent som Kris) og Kristoffer fra Sandefjord (bedre kjent som Krish). De ble også mine nye klassekamerater på hovedlinjen vår; SSS (sang, scene og studio), og jeg trivdes godt å henge sammen med dem!

September: Livet på folkehøyskole + sponsorløpet!

Dagene fortsatte å gå, og jeg trivdes fantastisk godt. Jeg husker jeg noen ganger plutselig kunne få en trist følelse - akkurat som om denne herligheten snart skulle ta slutt. Da kommer jeg heldigvis på at jeg sammenlikner dette skoleåret med Tysklandsturneen om somrene som varer bare i 12 dager, og jeg puster lettet ut; jeg har faktisk et helt skoleår foran meg! Jeg hadde også en tendens til å ha dårlig samvittighet for at jeg hadde det så bra - gikk det virkelig an å ha det så bra uten å måtte streve for det? Fortjente jeg dette? Men jeg orket ikke å bruke store kreftene på å tenke på dette. Jeg nøt det som livet hadde å by på!

Jeg koser meg med mine nye venner! Fv: Henriette, meg, Monika og Sandra.

Som jeg har skrevet, trente jeg fortsatt mye, og denne måneden trente jeg nesten ikke noe mindre enn da jeg gikk på idrettslinja. Jeg husker jeg ofte fikk høre at jeg trente mye, og at jeg måtte huske å slappe av også. men det var jo det jeg gjorde; sammenliknet med videregående slappet jeg virkelig godt av! Treningen toppet seg da skolen hadde SPONSORLØP (et løp hvor vi tjente inn penger til støtte for Guatemala). Dette så jeg på som en fin treningsøkt, og jeg jogget faktisk i sammenhengende to timer og tilbakela en distanse på nesten to mil! Aldri før har jeg presset meg selv så hardt, og jeg klarte ikke å gå ordentlig på flere dager. Penger fikk jeg også tjent inn; jeg tror det ble litt over 4000 kr!

Oktober: Høstferie, Grease og overraskelsesbesøke Analin!

Ukene bare fløy forbi, og det var tid for høstferie. Mine FØRSTE UKER på skolen var allerede over, og jeg var fornøyd så langt. Selv om det var koselig å se igjen familien min i høstferien, ble den likevel litt kjip for min del. Flere av de samme vonde følelsene som jeg ikke hadde hatt på en stund kom nemlig tilbake. Men plutselig var jeg tilbake på skolen, og det ble fullt fokus på GREASE; teatermusikalen klassen min skulle sette opp. Jeg skulle være Frenchy, og hun var akkurat passe utfordrende for meg. Jeg var storfornøyd med rollen min! Jeg elsket å øve på sangene, koreografiene til sangene, og bevegelsene til replikkene.

The Pink Ladies! Fv: Meg, Heidi og Karoline. (Tatt fra Karolines bilder)

Jeg klarte jo selvfølgelig ikke å holde meg borte fra fotball - jeg hadde jo egentlig lagt opp denne sommeren. Langt mer fristende ble det da jeg stadig fikk positive tilbakemeldinger fra elever og lærere som tydelig viste at de var imponerte over mine kontrollerte fotballferdigheter da jeg lekte med ballen. Lærerne og stippene fortalte meg at jeg jo bare måtte være med på Haugetun-laget! Hadde de bare visst hvordan kneforholdene mine var. Hadde jeg bare lyttet mer til hva kroppen sa til meg. Da hadde jeg sluppet å bli skadet igjen. Og igjen og igjen. Heldigvis var ikke treningen den eneste faktoren som holdt humøret mitt oppe på denne tiden; jeg hadde gode venner rundt meg hele tiden, jeg fikk tid til å slappe av, og jeg fikk gjøre det jeg selv hadde lyst til, og dette var store gleder i seg selv!

Jentelaget i Artigfotball. Jeg befinner meg nederst til høyre. (Tatt fra Marens bilder)

I slutten av måneden valgte jeg å dra opp til ANALIN i Sunnmøre for å være med på hennes familiedag. Hun hadde spurt meg tidlgere om jeg ville være med, men jeg hadde sagt nei; hvis du kjenner meg godt, vet du hvor streng jeg er mot meg selv når det gjelder fravær. Likevel ombestemte jeg meg i siste liten, og tok nattbussen fra Oslo til Analin og var der den helgen. Analin ble utrolig overrasket over å se meg likevel, og hun hoppet, skrek og omfavnet meg da hun fikk øye på meg! For en hyggelig velkomst. Sammen var vi med på familiekor, og Analin og jeg opptrådte også sammen foran hele skolen med duetten "He Will Forever Last"; låten vi har skrevet og komponert selv. Jeg syns det gikk dårlig, men vi fikk da hyggelige tilbakemeldinger.

22.10: Analin og jeg øver på sangen vi skulle fremføre samme kveld foran hele skolen hennes!

Mine flotte foreldre kjørte meg helt tilbake til Fredrikstad. Da jeg kom inn i spisesalen, møtte jeg Linken, internatlederen, som sa at hun hadde savnet meg. Hun hadde visst merket seg at jeg ikke hadde vært der den helgen - i positiv forstand. Det gjorde noe med meg. For en fantastisk kommentar å motta, kanskje spesielt for meg! Jeg kan fortsatt høre henne si det til meg i hodet, og jeg kan fortsatt huske den gode følelsen jeg fikk da jeg hørte det. Jeg tror jeg aldri kommer til å glemme det.

November: Grease-forestillinger, utplasseringsuke og forberedelse til huskonsert.

Så var det duket for PREMIEREN på Grease, og jeg tør si jeg aldri har vært så nervøs før. Det var faktisk helt forferdelig, og jeg var et levende nervevrak rett før jeg skulle på scenen. Men det gikk bra, og jeg klarte meg greit. Klassens beste opptreden var for skolen vår - for et lykketreff! - og den ble også filmet. Er du interessert i å se på filmen, kan du ta en titt HER.

31.10: Generalprøve på Grease. Jeg står forrest og helt til venstre. (Tatt fra Haugetuns side)

Siste Grease-forestilling var på familiedagen. Jeg ble med mamma og pappa hjem igjen, for det var tid for UTPLASSERINGSUKEN. Jeg hadde funnet meg plass på den videregående skolen jeg nettopp hadde gått ut fra, og jeg skulle følge forskjellige musikklærere i deres timer. Jeg fant det utrolig interessant, og jeg ble enda mer positivt innstilt på læreryrket. Jeg husker at mens jeg vandret rundt i skolens korridorer, kom de samme tankene tilbake om skolestresset som hadde preget meg da jeg selv var elev her. Det var deilig å vite at det bare kunne være med tankene.

Da jeg kom meg tilbake til Fredrikstad, var det tid for at SSS skulle forberede seg til skolens første huskonsert (julekonsert). Jeg valgte å synge to sanger; "Rockin' around the Christmas tree" og "My grown up Christmas list". Førstnevnte kunne jeg fra før, så den trengte jeg bare å repetere litt før den satt. Den sistnevnte, derimot, hadde jeg knapt hørt før, men jeg husket den var fin og kunne passe min stemme. Jeg måtte derfor sette av mye tid til å lære meg både tekst og melodi utenat, og det var en uke jeg stakk daglig bort til musikkrommet og øvde i flere timer. Sangen var utrolig krevende, og jeg merket jeg ble sliten og lei etter hvert. Men jeg nektet å gi den opp.

Desember: Julekonsert, studiouke og juletid.

Julekonserten gikk bra, og jeg fikk lært meg sangen til konserten. Samme uke som vi hadde julekonsert, hadde vi også studiouke (altså uken med fullt fokus på å synge inn og mikse sangene vi ville ha med oss hjem til jul). Jeg valgte å spille inn "My grown up Christmas list", så dette var en annen grunn til hvorfor jeg øvde så intenst på sangen. Innspillingen gikk veldig bra, og jeg ble fornøyd med sangene jeg kunne ta med meg hjem i julegave til foreldrene mine.

1.12: Julekonsert; jentene + lærerinnen vår synger "Oh come all ye faithful". Fv: Berit, Karoline, Heidi, meg og Hanna Serine. (Tatt fra Haugetuns side)

Den siste uken før juleferie, hadde vi juleverktsted og koselige morgensamlinger med julefortellinger som ble lest opp. En gang spurte en lærer meg om jeg kunne tenke meg å lese julefortellingen istedenfor ham; han syntes jeg hadde hatt så god innlevelse på Grease at det kunne ha passet meg bedre å fortelle historien enn ham. Skal si jeg strålte av denne meldingen, og jeg tok utfordringen! Det gikk veldig bra, og jeg fikk mange hyggelige kommentarer fra både lærere og elever etter at jeg hadde lest historien "Legenden om Lucia".

Så er det juleferie, og det er her jeg er nå. Skal si det er deilig å ikke ha det forferdelige skolejaget og den dårlige samvittigheten over meg hele tiden. Du kan nok ikke klare å forestille deg hvor herlig det er! Jeg kan endelig se på en ferie med den samme definisjonen som bokmålsordboka sier: Fri fra skole.

Gøy med Alias! Fv: Analin, meg og mamma.

Oppsummering:

Mens jeg skrev dette innlegget, gikk jeg parallelt gjennom blogginnleggene jeg har skrevet (og noen utkast-innlegg), og jeg kan virkelig ikke fatte at jeg klarte å drive meg selv så hardt som jeg gjorde i begynnelsen av dette året! Det er nesten litt for utrolig. Da jeg begynte på folkehøyskolen, lovte jeg meg selv at jeg skulle prioritere søvn, hvilket jeg gjorde. Jeg fikk stadig spørsmål fra medelever om hvorfor jeg la meg så tidlig, men jeg hadde mine årsaker. Jeg ville gi meg selv denne fortjenesten etter alle de omtrent søvnløse nettene på videregående. Det gledet meg å gi kroppen masse søvn. Jeg la forresten merke til at kroppen min ikke maktet å gjøre det jeg klarte på videregående; jeg følte meg sliten og trøtt i løpet av en dag hvor jeg bare hadde fått i meg seks timers søvn. Dette var jo mye for meg som en elev på videregående!

Dessuten har jeg også blitt bedre kjent med meg selv. Jeg har faktisk aldri blitt helt kjent med hvem jeg er på grunn av alt skolearbeidet som opptok meg. Hvem var jeg bak alle karakterene? Hvilken personlighet skjulte seg bak den store stabelen av lærebøker? Da jeg ble bedre kjent med meg selv, fant jeg også ut at jeg var fornøyd med den jeg var. Selv om de vonde tankene hjemsøker meg på folkehøyskolen også, har jeg noen å snakke med her, og som ønsker meg det beste. Jeg ser på meg selv som ei positiv og glad jente som er takknemlig for livet sitt! Jeg skulle bare ønske jeg hadde innsett dette litt tidligere.

Nå er årsskiftet rett rundt hjørnet. 2011 har gitt meg mange gode erfaringer jeg skal ta med meg videre i livet mitt, men jeg må innrømme det er godt å være ferdig med dette året. Jeg går inn i et nytt år med hevet hode og åpent sinn; jeg ser frem til nye og spennende utfordringer som vil møte meg i 2012!

- Bella.

"Life goes on. So do you."