Bedre kjent med Kris'ene!
Ahh, klokka er mange, og jeg er trøtt. Likevel vil jeg skrive om min 2. dag på denne skolen, for den var minst like fantastisk som den forrige dagen!
Tidlig i dag hadde jeg min første SSS-time. Her ble vi kjent med den ene læreren vår, Leif, og han virket som en utrolig hyggelig og artig kar! Han viste oss lydstudioet, samt hvordan det tekniske på dataen fungerte. Så utrolig mye fancy stæsj har jeg aldri sett - og aldri visst at var mulig - for å endre musikkopptak! "Dette er faktisk helt galskap!" - for å sitere Leif. Jeg ble kjempefascinert, og jeg gleder meg virkelig til å komme i gang med selve timene!
Deretter var det lunsj og info-møte hvor vi fikk vite ordentlig om fravær, orden, internatlivet og andre viktigheter, og det var jo helt greit nok. Vi fikk også en oversikt over valgfagslinjene, og vi må bestemme oss innen i morgen hvilke vi velger i første omgang. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal velge enda, men det kommer nok i neste innlegg.
Senere på dagen ble jeg kjent med Kristoffer, nærmere kjent som Kris (SSS-gutten fra Mjøndalen) og Kristoffer, også kjent som Krish (Sandefjord-gutten). For noen herlige mennesker! Vi fant ut at vi kunne gå på musikkrommet og spille inn noe musikk for moro skyld, så vi tok turen bort (Fredrik - en annen fra SSS - ble også med, men stakk etter hvert). Mens Kris og jeg utforsket musikkrommet, mekket Krish dataen og ledningene. Uheldigvis fikk vi ikke en samstemming mellom dataen og pianoet (eller hva det var igjen, hehe), og vi måtte derfor avslutte. Likevel var det moro å bare være der sammen med dem!
Musikkrommet vårt. Her har vi Kris og Krish!
Andre siden av musikkrommet.
Gymsalen var i naborommet, så jeg gikk bort dit; her skulle det nemlig starte en volleyballturnering! Jeg hadde meldt meg på, men jeg hadde ingen store forventninger; jeg kan huske på videregående hvor mye klassekameratene mine hakket på meg, virket oppgitt over meg, eller tatt de ballene som egentlig var mine (vel, jeg hadde jo noen gode perioder også - men, du vet; det er jo ikke de man husker. Likevel visste jo ingen av de andre dette her borte, så jeg kjørte bare på. Dessuten er jo volleyball kjempegøy. Kampene kom i gang, og det viste seg at jeg klarte meg bedre enn forventet! Anders roste meg til og med ved å si at jeg var god og reddet laget hele tiden! Det varmet, altså.
Volleyballspilling i gymsalen!
Mot kvelden spilte jeg biljard mot Kris, for vi hadde avtalt tidligere samme dag at vi skulle ta en runde. Jeg spilte helt sugent, men likevel vant jeg av ren flaks (og hans bommert)! Da fikk jeg spille mot Krish. Jeg spilte vel om lag like dårlig her også, men jeg vant denne runden også - av den samme flaksen og hans bitre bommert. Hehe, moro!
Det siste jeg fikk gjort denne kvelden var å være med på Bibelgruppen; akkurat som en koselig, kristen kveldssamling. Jeg hadde på forhånd prøvd å få med Kris'ene, så da jeg kom frem til kapellet, ble jeg lykkelig overrasket over å se dem begge der! De stakk ganske fort da vi var ferdige, men Ida, jeg og noen få andre ble igjen. Plutselig kom Anders inn da det var ferdig (til hans flaks, la han til, haha), så han slo seg også ned på gulvet sammen med oss og pratet. Det tok ikke mye lenger enn en halvtime før jeg bestemte meg for å gå inn og legge meg, og de andre tok følge med meg inn.
Så er jeg her, da. Alene på rommet og blogger før jeg hiver meg under dynen. Jeg er blitt så glad i menneskene her, miljøet og skolen, og det overrasker meg at jeg har kommet så godt til rette! Plutselig kjenner jeg en trist følelse - akkurat som om denne herligheten snart er over. Men da kommer jeg på at jeg sammenlikner dette skoleåret med turneen med Heggen Gospel om somrene som varer bare i 12 dager, og jeg puster lettet ut. Jeg har faktisk et helt skoleår foran meg! Likevel er det noen tanker - kanskje den evinnelige dårlige samvittigheten min - som spør meg om jeg fortjener å ha det så bra som jeg har det nå. Vil jeg kanskje komme til et punkt hvor jeg ikke vil komme til å trives lengre? Men det verken orker eller gidder jeg å bruke krefter på å tenke på nå. Jeg tar én dag om gangen, har det knallmoro med nye mennesker hver dag, og tar livet som det faller seg. Hørtes ikke det bra ut? ... Det syns jeg også.
- Bella.
"Yesterday is history. Tomorrow is mystery. Today is a gift. That's why it's called the present."
Tidlig i dag hadde jeg min første SSS-time. Her ble vi kjent med den ene læreren vår, Leif, og han virket som en utrolig hyggelig og artig kar! Han viste oss lydstudioet, samt hvordan det tekniske på dataen fungerte. Så utrolig mye fancy stæsj har jeg aldri sett - og aldri visst at var mulig - for å endre musikkopptak! "Dette er faktisk helt galskap!" - for å sitere Leif. Jeg ble kjempefascinert, og jeg gleder meg virkelig til å komme i gang med selve timene!
Deretter var det lunsj og info-møte hvor vi fikk vite ordentlig om fravær, orden, internatlivet og andre viktigheter, og det var jo helt greit nok. Vi fikk også en oversikt over valgfagslinjene, og vi må bestemme oss innen i morgen hvilke vi velger i første omgang. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal velge enda, men det kommer nok i neste innlegg.
Senere på dagen ble jeg kjent med Kristoffer, nærmere kjent som Kris (SSS-gutten fra Mjøndalen) og Kristoffer, også kjent som Krish (Sandefjord-gutten). For noen herlige mennesker! Vi fant ut at vi kunne gå på musikkrommet og spille inn noe musikk for moro skyld, så vi tok turen bort (Fredrik - en annen fra SSS - ble også med, men stakk etter hvert). Mens Kris og jeg utforsket musikkrommet, mekket Krish dataen og ledningene. Uheldigvis fikk vi ikke en samstemming mellom dataen og pianoet (eller hva det var igjen, hehe), og vi måtte derfor avslutte. Likevel var det moro å bare være der sammen med dem!
Musikkrommet vårt. Her har vi Kris og Krish!
Andre siden av musikkrommet.
Gymsalen var i naborommet, så jeg gikk bort dit; her skulle det nemlig starte en volleyballturnering! Jeg hadde meldt meg på, men jeg hadde ingen store forventninger; jeg kan huske på videregående hvor mye klassekameratene mine hakket på meg, virket oppgitt over meg, eller tatt de ballene som egentlig var mine (vel, jeg hadde jo noen gode perioder også - men, du vet; det er jo ikke de man husker. Likevel visste jo ingen av de andre dette her borte, så jeg kjørte bare på. Dessuten er jo volleyball kjempegøy. Kampene kom i gang, og det viste seg at jeg klarte meg bedre enn forventet! Anders roste meg til og med ved å si at jeg var god og reddet laget hele tiden! Det varmet, altså.
Volleyballspilling i gymsalen!
Mot kvelden spilte jeg biljard mot Kris, for vi hadde avtalt tidligere samme dag at vi skulle ta en runde. Jeg spilte helt sugent, men likevel vant jeg av ren flaks (og hans bommert)! Da fikk jeg spille mot Krish. Jeg spilte vel om lag like dårlig her også, men jeg vant denne runden også - av den samme flaksen og hans bitre bommert. Hehe, moro!
Det siste jeg fikk gjort denne kvelden var å være med på Bibelgruppen; akkurat som en koselig, kristen kveldssamling. Jeg hadde på forhånd prøvd å få med Kris'ene, så da jeg kom frem til kapellet, ble jeg lykkelig overrasket over å se dem begge der! De stakk ganske fort da vi var ferdige, men Ida, jeg og noen få andre ble igjen. Plutselig kom Anders inn da det var ferdig (til hans flaks, la han til, haha), så han slo seg også ned på gulvet sammen med oss og pratet. Det tok ikke mye lenger enn en halvtime før jeg bestemte meg for å gå inn og legge meg, og de andre tok følge med meg inn.
Så er jeg her, da. Alene på rommet og blogger før jeg hiver meg under dynen. Jeg er blitt så glad i menneskene her, miljøet og skolen, og det overrasker meg at jeg har kommet så godt til rette! Plutselig kjenner jeg en trist følelse - akkurat som om denne herligheten snart er over. Men da kommer jeg på at jeg sammenlikner dette skoleåret med turneen med Heggen Gospel om somrene som varer bare i 12 dager, og jeg puster lettet ut. Jeg har faktisk et helt skoleår foran meg! Likevel er det noen tanker - kanskje den evinnelige dårlige samvittigheten min - som spør meg om jeg fortjener å ha det så bra som jeg har det nå. Vil jeg kanskje komme til et punkt hvor jeg ikke vil komme til å trives lengre? Men det verken orker eller gidder jeg å bruke krefter på å tenke på nå. Jeg tar én dag om gangen, har det knallmoro med nye mennesker hver dag, og tar livet som det faller seg. Hørtes ikke det bra ut? ... Det syns jeg også.
- Bella.
"Yesterday is history. Tomorrow is mystery. Today is a gift. That's why it's called the present."
Hei jenta mi. Dette høres morsomt ut. Mye å finne på ser det ut til. Du må ikke tenke tunge tanker nå men glede deg over hver dag. Dette fortjener du etter 3 tøffe år på videregående. Legg de dumme tankene i skuffen under senga di. skriv de på ett ark å legg de der. Så blir du kvitt de. Kos deg videre. masse klemmer fra vi som er kjempeglade i deg M og P.
SvarSlett