Dedikert til Analin.

Vel, nå er året på folkehøgskolen som jeg skal begynne på denne høsten like rundt hjørnet, og familien min drar opp til Sunnmøre nå om en halvtime siden Analin starter på hennes folkehøgskole allerede på lørdag. Tenk at vi skilles for aller første gang i livene våre! Jeg kan ikke fatte at det faktisk er sant. Skjer dette virkelig? Analin og jeg har alltid vært sammen - alltid oss to. Dette er bare merkelig.

Det blir så utrolig merkelig å ikke se henne hver dag. Høre hennes komiske etterlikning av mammas latter. Kunne ha en skolearbeidspartner som kunne sitte sammen med meg til langt utpå natten (morgenen...alt etter hvordan øyet ser det). Synge duettene våre sammen i gudstjenester, konserter eller andre arrangementer. Eller å spille fotball sammen med henne der vi la inn fra hver vår side. Bare det å være sammen med henne. Vi trenger ikke å gjøre noe; bare vi begge er der, er det mer enn nok for oss begge.

Ingen kjenner meg bedre enn Analin, på godt og vondt. Vi kan forstå hverandre og vite hva den andre føler uten å si ett ord. Vi har også så mange interne festligheter, mange innenfor tv-serien "Friends" eller fra andre opplevelser sammen! Det er ikke alle som vet hvordan man f. eks staver navnet til Pheoebe eller hva den aller siste setningen som noen gangen blir sagt i tv-serien er. Og hvem er det som egentlig kan begynne å smile og småle når jeg skriver ordene "lampeblinking" og "ellers"?

Åh, som jeg kommer til å savne henne. Men jeg trøster meg selv med at vi bare er en telefon unna hverandre, i alle fall. Dessuten vil vi nok begge vokse på dette. Jeg håper vi blir bedre kjent med den vi er, og kan omsider bli sett på som et eget individ. Dette skal vi klare, Analin. Det må vi! Det gjør vi.

Analin og jeg på treningsleir i Portugal med 3IDA; avslutningstur med den fantastiske idrettsklassen vår, april 2011.

Jeg er så ufattelig glad i deg, min kjære, vakre, gode, søte, snille, omtenksomme, kule, herlige, sprudlende tvillingen min - min bedre halvpart. Du er fantastisk!

Klem fra Bella.

"I don't wanna loose you when I'm moving away. I hope our bond is stronger this is not a farewell." - Hanah.

Kommentarer

  1. Marita21. august 2011 kl. 11:36

    SV: Aww, takk for at du syns det! Jeg er veldig glad for å ha muligheten til å være leder for en så herlig gjeng! Jeg trivs veldig med å faktastik ha den muligheten til å være noe jeg kanskje ønsker å bli når jeg blir stor.. Haha. Veldig hyggelig at du syns det! Det skal jeg gjøre, hilste til noen på fredagen.. Skulle hilse så mye tilbake fra alle sammen! Du får mulighet senere veit du! Jeg tror mange av oss kommer til å nærmest gå igjen der. Kanskje vi blir en gjeng som er der like lenge som Arild har vært der :D

    Så godt du likte det! :D Ja, det gjør nok det! Jeg har trua! Har du kommet deg til skolen nå? Du får ha masse lykke til!

    Herlig, Marita!! Det er så bra at du er leder, du passer rollen så godt:) Du må hilse så mye til alle i koret, jeg skulle ønske jeg kunne være med!

    SvarSlett
  2. Linnie23. august 2011 kl. 08:52

    Åh, du er fantastisk Anabel! :) Tusen takk for mange gode ord. Jeg er så glad i deg!

    SvarSlett
  3. Linnie21. mars 2017 kl. 15:05

    Lampeblinking!!!! ELLERS!!!! Hahahah, dette var gøy :D
    Du er så fin <3

    SvarSlett
  4. Bella, 3021. mars 2017 kl. 20:28

    Aww, haha! :D Ja, herlighet.. Jeg er så glad i deg også!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Bilde
Sound the bugle now - play it just for me As the seasons change - remember how I used to be Now I can't go on - I can't even start I've got nothing left - just an empty heart I'm a soldier - wounded so I must give up the fight There's nothing more for me - lead me a way. . . Or leave me lying here Sound the bugle now - tell them I don't care There's not a road I know - that leads to anywhere Without a light I fear that I will stumble in the dark Lay right down - decide not to go on Then from on high - somewhere in the distance There's a voice that calls; "remember who you are If you lose yourself - your courage soon will follow So be strong tonight. . . Remember who you are" Yeah, you're a soldier now Fighting in a battle To be free once more Yeah, that's worth fighting for - Bryan Adams, Spirit. Kilder: http://th03.deviantart.net/fs42/150/i/2009/059/b/5/Sound_the_Bugle_by_Spottedfire94.png http://www.azlyrics.com/lyrics/bryanadams/soun
Les mer

Tid for Oslo-rebus!

Bilde
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn
Les mer

MUNTLIG EKSAMEN!

I går hadde jeg min siste eksamen på vgs; muntlig eksamen i idrett og samfunn. Her tenkte jeg at jeg ville beskrive min opplevelse av denne eksamenen, for det har virkelig vært minnerikt! FORBEREDELSESTIDEN! Fase 1: Selve trekket: Alt startet onsdag, den 08. juni. Klokka 09:00 skulle vi få vite hva vi kom opp i. Hjertet dunket hardt i brystet på meg, og jeg ønsket så inderlig å komme opp i idrett og samfunn. Det er bare dette faget jeg visste jeg kunne klare å få 6'er i - siden det er et ganske greit fag, jeg har en flink faglærer, og så har jeg jo 6 i standpunkt også. Klokka ble ni, og ingen trekk til eksamen var å se på fagsiden. Desperat oppdaterte jeg siden hvert sekund, men ingenting kom frem. Resten av klassen var vel like utålmodige som meg, og det utbredte seg en virkelig frustrerende stemning i rommet! Endelig, noen minutter senere - som virket som en evighet - ble eksamenstrekkene publisert, og jeg lette etter navnet mitt. Plutselig fant jeg det, og det stod under faget &
Les mer

Filmstjerne for én dag!

Bilde
I løpet av de siste ukene har det kommet personer, både kjente og ukjente, bort til meg og sagt at jeg stadig dukker opp på deres Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok (og jeg som ikke har konto på de to sistnevnte plattformene engang)! Tidlig i januar år ble jeg nemlig spurt av Kirkerådet om jeg ville filmes og intervjues for å promotere det å jobbe i kirken. Jeg skulle fortelle om hvordan det er å jobbe som diakon, og hvorfor jeg har valgt den jobben. Ettersom jeg trives så godt som jeg gjør i min jobb som diakon, tenkte jeg at det ikke ville skade å vise verden min glede og engasjement for yrket! Og hvilken stas det var at jeg - blant alle diakoner i hele Norge! - ble valgt til dette formålet!  Meg i mitt diakonale antrekk. Bildet er hentet fra Den norske Kirke. Etter noen uker ble jeg kontaktet av Torstein, mannen som skulle filme og intervjue meg. Han ønsket at jeg skulle finne to relevante diakonale aktiviteter hvor han kunne filme meg i aksjon. De to diakonale aktivitetene jeg
Les mer