Norway Cup 2011!

Så var det klart for nok et år hvor vi, Anne-Marthe, Analin og jeg, jobbet på MOT-standen på Norway Cup, og det var like moro som alltid! Likevel må jeg innrømme at dette året har vært det beste av alle våre fire sammenhengende år på sletta. Denne gangen fikk vi nemlig et større ansvar på standen enn det vi tidligere hadde fått; vi var faktisk standens ungdomsledere!

Dagene gikk til å sette barna i sving med de forskjellige aktivitetene vi hadde på standen. Man kunne skrive ned drømmen sin på drømmebordet, fange penger i et luftslott og balansere på Indo Board. Vi var også mange ungdommer på standen, og det kom stadig 4-5 nye ungdommer hver dag. Den beste og den mest effektive måten vi ble kjent med hverandre på, var å kaste frisbee og si navnet til den vi sendte den til. Det fungerte strålende!

På mandag møtte vi også noen kjente juniorspillere på Modum jentelag! De var på vei hjem, så det ble ikke store praten, men vi ønsket dem lykke til videre i cupen. Jeg møtte også Tobias – en klassekamerat jeg hadde på barne- og ungdomsskolen. Det var så koselig å se ham igjen! Jeg rakk ikke å prate så mye med ham siden jeg arbeidet, men jeg satte virkelig stor pris på at jeg fikk sjansen til å møte ham igjen.

På tirsdag, den siste arbeidsdagen på MOT-standen, kom også våre to gode venninner fra Modum, Lina og Marita, på besøk til oss, og de både holdt oss med selskap, og hjalp oss under aktivitetene. Det var virkelig koselig å ha dem her! Da det nærmet seg slutten av vår siste arbeidsdag, hadde Ingrid, selveste MOT-lederen, bestilt pizza og brus til alle som hadde jobbet på MOT-standen frem til nå, og det var så herlig å se igjen alle ungdommene! Vi ble en fin gjeng på nesten 20 stk – og jeg husket fremdeles alle navnene! Vi bestemte oss for at vi måtte finne på noe snart igjen; på den såkalte MOT-flukten! Jeg ble virkelig glad i alle ungdommene jeg ble kjent med på denne standen.

Kveldene gikk til å oppleve Oslos gater. Vi skulle finne noen nøkler til Anne-Marthe, og vi endte med å stikke innom alle Seven Eleven-butikkene i Karl Johans Gate før vi plutselig fant ut at nøklene var på Narvesen. Hehe, dette er noe vi kan le av i ettertid. Ellers var vi hos mormor der det alltid var tid til å se enda en episode av “Little House on the Prarie”. Dette er en nydelig tv-serie med så mange moraler og budskap, og jeg anbefaler den på det sterkeste! Jeg er i alle fall blitt helt hektet!

Til slutt tenkte jeg å dele de interne kommentarene våre fra denne turen. Det ble ganske mange, men hver og en har hver sin spesielle og morsomme historie bak seg (hvis noen husker noen flere, må dere si ifra!):

“Tenk på noe annet!”

“Beina mine lukter…”

"MOT-flukt!"

“Fy f… for en parkering!”

“Han døde til tross for at han var godt trent. Og hun har giftet seg tre ganger.”

“Saken er klar; mora er far til barnet!”

“Åhh, så fin t-skjorte du har, Nora!”

“Seven Eleven / Narvesen?”

“Det er så varmt at jeg … nei, nei."

Vi jobbet her frivillig, men jeg vil likevel si at vi fikk lønn for arbeidet. Vi fikk både jakke, armbånd, t-skjorte og svettebånd fra MOT. I tillegg fikk vi oss nye venner, mye glede og latter, og mange gode minner og opplevelser vi kan ta med oss videre i livene våre. Det har vært helt fantastisk å jobbe på MOT-standen i år igjen, og vi gleder oss allerede til neste år!

Peace out!
- Bella.

"A friend is someone who fills our lives With beauty, joy and grace. And makes the world we live in A better and happier place."