Folkehøgskolenerver.

Plakaten jeg fikk fra mine gode venner:)

I går fikk jeg pakket en god del, jeg fikk navngitt de fleste klærne mine, og jeg fikk puttet ned ting i esker av det jeg vil ha med meg. Plakaten med alle de gode ordene om meg som jeg fikk på overraskelsesselskapet mitt, er rullet ned og klar til å være med meg til Fredrikstad. Jeg føler jeg har god kontroll over pakkingen nå! Det er det å starte på folkehøgskolen som bekymrer meg mest.

Tenk om alle de andre elevene på musikklinja er utrolig flinke til å synge, og så kommer jeg med den usle stemmen min? Hvilke sanger er det jeg egentlig kan synge? De fleste sangene jeg har opptrådt med på scenen, er duettene sammen med Analin... Hva vil skje da?

Tenk om jeg ikke får meg noen venner på skolen? At jeg ikke klarer å være åpen og la andre bli ordentlig kjent med meg? Tenk om jeg stenger meg inne i et skall som ingen klarer - eller vil - ødelegge? Hvordan vil jeg ha det da?

Tenk om jeg ikke klarer å fokusere på det gode i livet? Tenk om jeg vil slite med de samme problemene som har hjemsøkt meg allerede ganske lenge? Hva om jeg ikke mestrer å starte med blanke ark, psykisk sett, når dette skoleåret er i gang? Hvordan skal jeg klare meg da?

Jeg føler meg redd. Redd for å gå inn noe nytt og ukjent. Kommer jeg til å takle dette? Likevel prøver jeg alltid å se ting fra den lyse siden, og dette er ikke et unntak: Alle de andre elevene står i den samme posisjonen som meg. Ingen kjenner noen (utenom fra Facebook, regner jeg med), og alle kommer med store forventninger og håp om å trives, og å legge til rette for at andre også skal ha det bra. Jeg ser på dette som en utfordring - som trolig blir enda tøffere for meg som også skilles fra min andre halvdel - og jeg er kjempespent på hvordan jeg vil klare den!

- Bella.

"Be who you are, and say what you feel. Because those who mind don't matter, and those who matter don't mind."

Kommentarer

  1. Marita18. august 2011 kl. 22:17

    Dette skal nok gå veldig bra! Jeg forstår deg sykt godt at du har slike tanker, men prøv å tenk positivt så godt du kan så går alt så mye bedre! DU kan helt klart synge, du må ikke ha Analin for å klare det, selv om jeg skjønner tryggheten ved å alltid ha henne ved din side! Venner skal du også klare å få deg, barre å prøve å være "imøtekommen" å det veit jeg du kan :D
    Men jeg skjønner at du er redd! Selv var jeg kjempe nærvøs for å starte på MH, jeg vurderte i ukene før om jeg bare skulle ta et fri år, fordi jeg var så redd for at ting ikke skulle bli slik jeg ønsket. Men det er virkelig hva man gjør det til selv! Jeg var nok litt tilbae holden, men det er slik jeg er når jeg ikke kjenner folk. Da tar det lengre tid å få seg venner, så prøv å vær åpen for alt oga alle! Jeg har troa på deg!!!! :D Gleder meg til å høre hvordan det går med deg! MAsse lykke til med resten av pakking og ikke minst skolestart! :D
    Ah, er så utrolig koselig at du skal ta den med deg for å henge den opp syns jeg :D

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Bilde
Sound the bugle now - play it just for me As the seasons change - remember how I used to be Now I can't go on - I can't even start I've got nothing left - just an empty heart I'm a soldier - wounded so I must give up the fight There's nothing more for me - lead me a way. . . Or leave me lying here Sound the bugle now - tell them I don't care There's not a road I know - that leads to anywhere Without a light I fear that I will stumble in the dark Lay right down - decide not to go on Then from on high - somewhere in the distance There's a voice that calls; "remember who you are If you lose yourself - your courage soon will follow So be strong tonight. . . Remember who you are" Yeah, you're a soldier now Fighting in a battle To be free once more Yeah, that's worth fighting for - Bryan Adams, Spirit. Kilder: http://th03.deviantart.net/fs42/150/i/2009/059/b/5/Sound_the_Bugle_by_Spottedfire94.png http://www.azlyrics.com/lyrics/bryanadams/soun
Les mer

Tid for Oslo-rebus!

Bilde
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn
Les mer

MUNTLIG EKSAMEN!

I går hadde jeg min siste eksamen på vgs; muntlig eksamen i idrett og samfunn. Her tenkte jeg at jeg ville beskrive min opplevelse av denne eksamenen, for det har virkelig vært minnerikt! FORBEREDELSESTIDEN! Fase 1: Selve trekket: Alt startet onsdag, den 08. juni. Klokka 09:00 skulle vi få vite hva vi kom opp i. Hjertet dunket hardt i brystet på meg, og jeg ønsket så inderlig å komme opp i idrett og samfunn. Det er bare dette faget jeg visste jeg kunne klare å få 6'er i - siden det er et ganske greit fag, jeg har en flink faglærer, og så har jeg jo 6 i standpunkt også. Klokka ble ni, og ingen trekk til eksamen var å se på fagsiden. Desperat oppdaterte jeg siden hvert sekund, men ingenting kom frem. Resten av klassen var vel like utålmodige som meg, og det utbredte seg en virkelig frustrerende stemning i rommet! Endelig, noen minutter senere - som virket som en evighet - ble eksamenstrekkene publisert, og jeg lette etter navnet mitt. Plutselig fant jeg det, og det stod under faget &
Les mer

Filmstjerne for én dag!

Bilde
I løpet av de siste ukene har det kommet personer, både kjente og ukjente, bort til meg og sagt at jeg stadig dukker opp på deres Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok (og jeg som ikke har konto på de to sistnevnte plattformene engang)! Tidlig i januar år ble jeg nemlig spurt av Kirkerådet om jeg ville filmes og intervjues for å promotere det å jobbe i kirken. Jeg skulle fortelle om hvordan det er å jobbe som diakon, og hvorfor jeg har valgt den jobben. Ettersom jeg trives så godt som jeg gjør i min jobb som diakon, tenkte jeg at det ikke ville skade å vise verden min glede og engasjement for yrket! Og hvilken stas det var at jeg - blant alle diakoner i hele Norge! - ble valgt til dette formålet!  Meg i mitt diakonale antrekk. Bildet er hentet fra Den norske Kirke. Etter noen uker ble jeg kontaktet av Torstein, mannen som skulle filme og intervjue meg. Han ønsket at jeg skulle finne to relevante diakonale aktiviteter hvor han kunne filme meg i aksjon. De to diakonale aktivitetene jeg
Les mer