Min siste arbeidsdag på Rema 1000.
Jaja, så var dagen kommet, og jeg trodde virkelig ikke det skulle være så vanskelig å si meg ferdig her på Rema 1000. Det ble nemlig hardere enn jeg hadde forestilt meg.
Arbeidsdagen min begynte klokka 16:00 (nærmere bestemt 15:50) og da fikk jeg sitte i kassen frem til pausen klokka 20:00. Vel, satt jo ikke bare i kassen; jeg la kurver og handlevogner tilbake på plass, og stablet varer inn i hyllene. Denne dagen syns jeg det var flere kunder enn det vanligvis pleier å være på en mandag, men det var egentlig veldig greit. Jeg møtte noen kjente som jeg tok en liten prat med mens jeg skannet inn varene og de pakket. Det var nok sannsynligvis den siste gangen jeg så dem før jeg stikker til Fredrikstad. Det er så merkelig! Jeg skal jo ikke såå langt vekk, men likevel blir alt annerledes - og ukjent.
Tilbake til temaet; jeg kommer til å savne å jobbe på Rema 1000. Jeg kommer til å savne å ha på meg arbeidsantrekket som faktisk en tilfeldig kunde en gang sa jeg kledde! Jeg kommer til å savne stamkundene jeg begynte å kjenne igjen, og som jeg etter hvert hadde små samtaler med. Men aller mest vil jeg savne kollegaene mine. De er helt fantastiske! Jeg har hatt mange fine samtaler med flere av dem; som f eks de dype samtalene som går i engelsk med en av dem, eller de kristne samtalene med en annen. Jeg har lært så mye av dem! Det er nemlig kollegaene mine jeg vil savne mest; jeg har vært utrolig heldig som har fått sjansen til å bli kjent med dem.
I arbeid!
Analin og meg, da:) Ta det rolig; det er mammas varer jeg driver med, og det var ikke kø bakover som jeg kan huske, hehe.
På min aller første arbeidsdag (som jeg blogget om HER), var det Marius som lærte meg hvordan alt bak kassen fungerte. Åh, som jeg husker hvor nervøs jeg var, hehe! Nå, på min siste arbeidsdag, var det igjen Marius jeg avsluttet dagen med. Han spurte meg om jeg ville stenge butikken sammen med ham, og jeg sa selvfølgelig ikke nei til det! Det tok litt tid før jeg gikk fra "jentegarderoben", fra pauserommet, og videre ut av butikken bak. Jeg så meg stadig tilbake med et trist blikk; dette var kanskje den siste gangen jeg ville se butikken fra denne synsvinkelen. Jeg kjente jeg ble litt trist innvendig.
Marius og jeg pratet litt sammen før vi dro hvert til vårt. Dette var en fin avslutning på min arbeidskarriere her på Rema 1000. Det at Marius var den jeg ble aller første kjent med, og som jeg også nå tok sist farvel med da jeg sluttet, ga en veldig fin avrunding på det hele. Jeg er glad for at han spurte meg om jeg ville stenge med ham. Jeg tror faktisk ikke min siste arbeidsdag kunne ha blitt noe bedre, egentlig!
Ta vare på dere selv!
~ Bella.
"The most significant moments in your life happen without you even knowing it."
Arbeidsdagen min begynte klokka 16:00 (nærmere bestemt 15:50) og da fikk jeg sitte i kassen frem til pausen klokka 20:00. Vel, satt jo ikke bare i kassen; jeg la kurver og handlevogner tilbake på plass, og stablet varer inn i hyllene. Denne dagen syns jeg det var flere kunder enn det vanligvis pleier å være på en mandag, men det var egentlig veldig greit. Jeg møtte noen kjente som jeg tok en liten prat med mens jeg skannet inn varene og de pakket. Det var nok sannsynligvis den siste gangen jeg så dem før jeg stikker til Fredrikstad. Det er så merkelig! Jeg skal jo ikke såå langt vekk, men likevel blir alt annerledes - og ukjent.
Tilbake til temaet; jeg kommer til å savne å jobbe på Rema 1000. Jeg kommer til å savne å ha på meg arbeidsantrekket som faktisk en tilfeldig kunde en gang sa jeg kledde! Jeg kommer til å savne stamkundene jeg begynte å kjenne igjen, og som jeg etter hvert hadde små samtaler med. Men aller mest vil jeg savne kollegaene mine. De er helt fantastiske! Jeg har hatt mange fine samtaler med flere av dem; som f eks de dype samtalene som går i engelsk med en av dem, eller de kristne samtalene med en annen. Jeg har lært så mye av dem! Det er nemlig kollegaene mine jeg vil savne mest; jeg har vært utrolig heldig som har fått sjansen til å bli kjent med dem.
I arbeid!
Analin og meg, da:) Ta det rolig; det er mammas varer jeg driver med, og det var ikke kø bakover som jeg kan huske, hehe.
På min aller første arbeidsdag (som jeg blogget om HER), var det Marius som lærte meg hvordan alt bak kassen fungerte. Åh, som jeg husker hvor nervøs jeg var, hehe! Nå, på min siste arbeidsdag, var det igjen Marius jeg avsluttet dagen med. Han spurte meg om jeg ville stenge butikken sammen med ham, og jeg sa selvfølgelig ikke nei til det! Det tok litt tid før jeg gikk fra "jentegarderoben", fra pauserommet, og videre ut av butikken bak. Jeg så meg stadig tilbake med et trist blikk; dette var kanskje den siste gangen jeg ville se butikken fra denne synsvinkelen. Jeg kjente jeg ble litt trist innvendig.
Marius og jeg pratet litt sammen før vi dro hvert til vårt. Dette var en fin avslutning på min arbeidskarriere her på Rema 1000. Det at Marius var den jeg ble aller første kjent med, og som jeg også nå tok sist farvel med da jeg sluttet, ga en veldig fin avrunding på det hele. Jeg er glad for at han spurte meg om jeg ville stenge med ham. Jeg tror faktisk ikke min siste arbeidsdag kunne ha blitt noe bedre, egentlig!
Ta vare på dere selv!
~ Bella.
"The most significant moments in your life happen without you even knowing it."
Kommentarer
Legg inn en kommentar