Juleoppdatering!

Ho, ho, ho, mine kjære lesere! Jeg beklager på DET STERKESTE at jeg ikke har skrevet på lenge, men det har vært så ufattelig travelt de siste dagene. For å gjøre det godt igjen, har jeg med mange bilder som skal freshe opp dette lange innlegget som jeg på forhånd vet det vil bli, hehe - jeg fikk nemlig digitalkamera i julegave fra mamma og pappa!! Kremt, nok om det; jeg skriver med overskrifter slik at du kan selv velge hva du vil igjennom. God lesning!

21.-22. desember: Heroes, Hønefosstur og kakeselger på 02-konsert.

Anne-Marthe hadde ligget over hos Analin og meg etter en lang Heroes-natt med Iselin. For rundt tre år siden så jeg Heroes-serien for første gang, og jeg ble hektet fra første episode. Seriøst; den må virkelig være den beste serien jeg noen gang har sett - tør jeg si bedre enn Friends? Dessuten metter Heroes alle slags kategorier: Den er morsom med alle de latterlige kommentarene til Hiro, den er rørende med det spesielle forholdet i Bennets familie, den får med kjærlighetsintriger med Peter, Isaac og Simone, den får med den vanlige tenåringsdramatikken i Claires liv på high school, og den er fryktelig skummel med den grusomme, men smarte Sylar. Jeg sitter helt klistet bak skjermen når vi ser på det, og jeg nærmest hopper i taket av engasjement og fryd over hvor godt alt henger sammen. Det er vanskelig å forklare, men du vil skjønne det med en gang du begynner å se serien!

Nok om det. Så tok vi oss en tur til Hønefoss! På grunn av den lange natten, orket vi oss ikke ut før på ettermiddagen. Her handlet vi siste rest av julegaver.


Anne-Marthe og Analin.

Deretter tok Analin og jeg buss direkte til Åmot. Det var nemlig tid for å hjelpe til under konserten til 02; koret som mamma er med i. Vi har gjort dette hvert år i flere år, og det var noen som kom bort til oss sa at det nesten har blitt en tradisjon at vi er med. Vanligvis pleier det å være med ei god venninne av oss som også hjelper til, men hun ble ikke med denne gangen. Det var litt kjipt, for det ble jo ikke like moro uten henne.

Men Analin og jeg klarte oss bra; hun tok seg av billettene, mens jeg tok meg av kafeen. Det var helt sykt stress! Med nesten to fullsatte konserter ble det mange folk. Hvordan i all verden skulle jeg alene klare å trakte kaffe og helle den over i kannene, lage saft og skjære opp kakestykkene slik at det passet med 10 kr stk (sett min elendige dømmekraft i betrakning), samtidig som jeg også måtte betjene kundene som stod i lang kø bakover? Heldigvis kom mamma noen ganger og hjalp meg, og mens hun tok seg av kundene, fikk jeg tid til å stelle i stand kaffe, saft og kakene. Da koret hadde konsert, filmet Analin konserten, og jeg ryddet kafébordene og gjorde andre nødvendigheter før jeg måtte forberede meg på en ny ladning av kunder da konserten var ferdig. Jeg fikk selvsagt litt tid til å nyte konserten også, selv om det var fra kafeens perspektiv. Koret hadde fått med seg en del nye sanger, og det var like vakkert å høre på dem denne gangen som alle de andre konsertene deres! De har virkelig all grunn til å være stolte av seg selv.

Jeg koser meg som kioskselger!

Jeg jobbet nesten non-stop fra 17:30-22:00, og jeg var sliten, men glad da jeg dro hjem den kvelden. Det føles så godt å kunne være til nytte for andre! Det må være en av de beste følelsene jeg kan føle. Selv om kvelden endte litt kjipt mellom Analin og meg, klarte det ikke å dra meg så langt ned på grunn av det allerede gode humøret mitt.

23. desember: Besøke Emil og øvelse med Heggen Gospel!

I dag skulle jeg besøke en veldig god venn av meg, Emil, klokka rundt 11-12! Siden jeg bor langt utpå landet hvor det ikke prioriteres buss, og at jeg ikke har egen bil, måtte jeg være med mamma da hun skulle på jobb. Det medførte til at jeg måtte stå opp klokka 8, men det var likevel verdt det. Jeg trives så godt både med og hos Emil, og jeg har det så bra sammen med ham! Hele familien hans er helt fantastisk; de er jo så gode og hyggelige alle sammen! Jeg fikk hilst på de nye kattungene deres, og jeg fikk lov til å være med på å pynte pepperkakehuset deres. Dette er nok ikke min sterkeste side, for det eneste jeg klarte å gjøre, var å lage en vegg som så skikkelig sur ut. Jeg failet totalt, hehe, men jeg hadde det moro for det. Jeg syntes nemlig det var stas at de ga meg lov til å være med å pynte deres pepperkakehus!

Pepperkakehuset som vi pyntet!

Jeg merker jeg blir deppa bare av å se på veggen jeg dekorerte.

På ettermiddagen var det øvelse med Heggen Gospel, og her øvde vi på sangene vi skal synge på gudstjenestene på den store dagen derpå. Vi skulle synge "Long time ago in Bethlehem", "Mountains" og "Deilig er jorden". Siden jeg ikke har vært med på øvelsene tidligere, kunne jeg jo ingen av sangene. Førstnevnte sang kunne jeg bare teksten på, andrenevnte hadde jeg aldri hørt før, og tredjenevnte har vi sunget hvert år, så den kunne jeg ut og inn. Det var gøy å synge med gospelen igjen, og jeg lærte meg sangene relativt fort - det var bare "Mountains" jeg slet med. Vi skulle heldigvis møte opp tidligere før den første gudstjenesten, så vi rakk å øve da også.

Mine gode venner etter gospeløvelsen! Fv: Vegard, Sindre, Marie, Iselin, Analin og Simen. Jeg slang meg på foran.

24. desember: Gudstjeneste + julaften i Oslo.

Etter nok en lang og spennende natt med Heroes, klarte jeg ikke å komme meg opp av senga før klokka 11. Pappa var dratt til Vikersund for å handle siste rest, mamma satt på dataen og hadde nok sittet der en stund, og Analin hadde ikke stått opp enda. Jeg stelte i stand litt frokost, satte meg i stuen og så på "Tre nøtter til Askepott". Jeg har jo aldri fått med meg hele filmen, noe som flere fra skolen min omtrent hadde blitt sjokkerte over, hehe. Jeg bestemte meg derfor for å se den denne gangen.

Julefrokost med "Tre nøtter til Askepott".

Likevel rakk jeg ikke å se filmen halvveis engang før jeg måtte dusje og stelle meg for å dra på gudstjenesten. Jeg hadde jo enda ikke funnet ut hva jeg skulle ha på meg! Askepotts nøtter får nok vente til neste jul, hehe. Analin og jeg kom oss avgårde faktisk bare fem minutter senere enn planlagt, og jeg var fornøyd med det.

Analin og jeg poserer ved siden av juletreet.

Gudstjenesten var virkelig fin. Presten, Arild, er så flink til å fortelle om noe som fenger alle i kirken, uansett alder. Denne gangen snakket han om hvilken ring man bærer - og da ikke om det er giftering eller pyntering, men om det er begeistRING, sutRING eller kanskje undRING. Ja, akkurat det samme jeg også har snakket om på folkehøyskolen min (så skjønner mine kjære folkehøyskolevenner hvor jeg fikk min inspirasjon fra). I tillegg nevnte han en erfaring han hadde fått av barn han hadde snakket med: Istedenfor å si "ha en god dag", burde man heller si "lag en god dag". Den likte jeg veldig godt.

Jeg har det bra! (Intern med Marie).

Etter gudstjenesten kjørte Analin og jeg hjem, og omtrent plukket opp mamma og pappa før vi kjørte videre til Oslo til mammas familie der. Vi var kjempemange; med en onkel, to tanter, kusine med kjæreste, fetter, mormor, hunden Naja, og oss fire, fikk vi fylt opp huset til randen nesten! Men der det er hjerterom er det husrom, sies det, og vi hadde det veldig koselig. Maten var kjempegod, og jeg trodde aldri jeg skulle orke noe dessert. Likevel var den så innmari god at jeg ikke kunne la være. I tillegg fikk jeg i meg et kvart glass vin (ikke det engang) og et lite glass akevitt, og så mye har jeg aldri drukket før! Jeg tvang det i meg, for det var absolutt ikke noe godt, men jeg syns det var spennende å prøve. Jeg merket jo ingenting av det, noe jeg fant litt skuffende. Jeg mener; hadde jeg tvunget i meg all denne vonde alkoholen til ingen nytte?! (Hehe.)

Omsider var det julegavetid, og det tok jo sin tid siden alle elleve skulle åpne hver sine gaver. Vi tenkte det ville ta for lang tid om vi skulle åpne én og én, så vi tok to og to samtidig. Det gikk akkurat passe fort! Jeg ble kjempeglad for gavene mine, og jeg føler jeg fikk bare det jeg ønsket meg! Jeg fikk blant annet mye klær som alltid kommer godt med, sminke som skulle være sunn for ansiktet, kosmetikk som jeg trenger, smykker, DVD og digitalkameraet. Jeg fikk også Ligretto-spillet i gave fra Analin - akkurat som jeg hadde gitt til henne. Til og med i samme farge! Jeg hadde heldigvis tatt med en byttelapp - det ante meg nemlig at dette kunne hende - så vi får byttet farger. Er vi tvillinger, eller hva?

Analin og jeg morer oss med gavene våre.

Tvillinger med samme tanker.

1. juledag: Slakk dag med Heroes, Ligretto og historieskriving.

Dagen startet med en felles og koselig frokost. Pappa vekket meg halv ett (nå skal sant sies at vi kom hjem langt over midnatt etter Osloturen, og jeg var ikke i seng før klokka var 4), så jeg stod opp til ferdigdekket bord, og alle var stått opp; ja, til og med Analin!

Modell på dagen! Hjemmestrikket pannebånd fra mamma, genser fra Analin, strømpebukse fra tante og tøfler fra venner av familien.

Og slik gjemmer man seg bak en sovesveis.

Etter frokost spilte mamma, Analin og jeg Ligretto. Det var skikkelig moro å spille sammen med dem! Det var ikke like stressende som det var på skolen min, men det kan jo henge med at vi bare var tre; jeg pleier jo å spille når det er dobbelt så mange med. Mamma catchet spillet lett, og falt helt for det. Ligretto blir nok det nye trendspillet på gården vår; kortspillet "Tress & Flush" har dominert i flere år nå, så det er på tide at den lar gullalderen sin vike for et nytt og interessant spill. Etter å ha spilt noen runder, var jeg førstekvinne til både 100 og 200 poeng - noe jeg fant særdeles morsomt siden Analin hadde blitt kåret til Ligrettomesteren på sin skole!

Vi spiller Ligretto!

Resultatet for so long.

Deretter stakk Analin og jeg bort til Iselin for å se enda flere Heroes-episoder. Nå mangler vi faktisk bare 1-2 cd'er, så har vi sett hele 1. sesong. Det er litt skremmende å tenke på hvor mange timer (og da gjerne nattimer) vi allerede har brukt bak tv-skjermen i ferien! Hver episode varer i 40 minutter, det er 2-4 episoder på hver cd, og det er 6-7 cd'er i hele sesongen! Jeg husker ikke helt hvor mange det er totalt, men det kan jeg skrive senere.

Midt i en episode slukner plutselig tv'en. I et bittelite håp blir jeg sittende som et tålmodig fjols og vente på at tv'en skal funke igjen, men det skjer selvfølgelig ikke. Strømmen både var og ble borte. I mørket famlet vi oss bort til vinduet. Det var helt mørkt hjemme også, og så langt vi kunne se på vår side av fjorden; strømmen hadde visst gått over hele Østmodum. Vi gikk ned i stuen til tente lys der vi bestemte oss for å ta en runde med det koselige kortspillet "Tress & Flush" før vi stakk hjem.

Vi ser på Heroes! Sylars t-skjorte er skremmende lik en av MOT-logoene...

Kos med "Tress & Flush".

Vel hjemme - i bekmørket, vel å merke - begynte vi å stelle oss for kvelden. Vi tok med oss hvert vårt stearinlys før vi gikk ned i kjelleren. Før jeg gikk inn på soverommet mitt, utbryter Analin: "Anabel, hva om vi lager en historie nå?". Analin hadde snakket om dette tidligere i juleferien også, så det kom ikke som et overraskende spørsmål. Dessuten var jeg ikke så trøtt, så jeg valgte å bli med. Sammen stakk vi inn på rommet hennes og begynte å skrive ned tankene våre.

For en inspirasjon vi hadde, hvor kom den egentlig fra?! Det utartet seg til å bli en utrolig spennende historie, og både Analin og jeg har troen på at dette kan bli bra! I tillegg har vi tenkt til å filme inn historien med Analin og jeg som hovedroller, og foreldrene våre, samt noen av vennene våre (som ikke vet det enda, hehe) skal få biroller. Historieskrivingen og filmingen blir årets juleprosjekt, og hvor bra eller hvor dårlig det enn blir, har jeg følelsen av at det vil bli gøy å jobbe med dette. Dessuten er det ikke så mye å gjøre her ute på landet, så man får virkelig ikke noe mer moro enn det man lager selv!

2. juledag: Nettet nede for telling.

Så er jeg kommet til dagen i dag. Nettet er borte, men jeg har skrevet på et dokument som jeg viderefører til bloggen senere. I dag har jeg spilt enda mer Ligretto sammen med mamma og Analin. Ellers har vi sett på filmen "Doubt". Flate, for en kjedelig film. Joda, den hadde jo egentlig et godt budskap, men den var dratt så langt ut i det vide og brede; filmen kunne jo sikkert ha vært halvparten så lang og likevel fått frem budskapet sitt! Filmer innenfor kategorien drama passer nok ikke helt for meg (med unntak!).

Etter middag ble også pappa med på Ligretto, og hvem i alle dager skulle ha trodd at han ville være med? Det var så moro, det! Dessuten var han jo imponerende god i spillet, og fikk ofte flere poeng (eller færre minuspoeng, hehe) enn meg. Dette blir virkelig vårt nye familiespill!

Kvelden gikk til at Analin og jeg begynte på manuset til historien. Jeg merker jeg bare blir mer og mer tent på juleprosjektet vårt. Jeg vil ikke fortelle handlingen enda siden den ikke er helt ferdig gjennomtenkt, men stay tuned; plutselig kommer det noe. Vi har blitt enige om å filme noen scener allerede i morgen, og jeg gleder meg!

Nå er det kveld og snart leggetid. Jeg må innrømme at jeg har merket at nettet har vært borte i hele dag, og at jeg har savnet det. Men hva kan man vel forvente seg når man bor så øde og forlatt langt ute på landet? Det går aldri busser forbi her, bare skolebusser - knapt - og nærmeste "landsby" ligger 12 km unna. Men jeg skal ikke klage; jeg trives her jeg bor, og hjemmet mitt ville jeg nok ikke ha villet hatt noen andre steder. Med egen sandstrand, sommerens vakreste solnedgang i minst en mils omkrets (helt sant!), og gode naboer, gjør det virkelig mer enn nok opp for seg!

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese alle de 2618 ordene mine - eller i alle fall noen av dem! Jeg skal prøve å oppdatere oftere slik at det slipper å bli slike lange innlegg. men jeg kan virkelig ikke love noe. Legg gjerne igjen en kommentar og ev. en link til din blogg! Slik får jeg fulgt med på ditt liv også.

Jeg ønsker deg og dine en gledelig jul! Kos dere masse i den søte romjulstiden.
Varme klemmer fra Bella.