Nå ringes sykdommen inn.
Jeg føler meg ikke i form for tiden. Jeg har sår hals og orker nesten ingenting. Jeg har holdt meg frisk og opplagt siden skolestart i august (og måneder før der igjen også!), og først nå kommer sykdomssymptomene. Vel, vel, det hører jo faktisk julen vår til - tragisk nok, haha.
Likevel har Analin og jeg klart å rydde og støvsuge huset! Skal si det var et slit oppå den allerede slitne formen min, men jeg hadde nok aldri klart det uten Analin. Og med en koselig julecd susende i luften (i tillegg til støvsuger-duringen) og tanken på å kunne glede mamma og pappa, var det nok for å holde motivasjonen og drivkraften oppe.
Deretter lagde vi brownies og så på filmen "The Parent Trap". For en nydelig film! Hvis du ikke har sett den, ANBEFALER jeg deg den på det sterkeste!! Det må være en av de nydeligste filmene jeg noen gang har sett - virkelig!
Coveret til "The Parent Trap"
Plutselig kommer mamma og pappa hjem og roser oss for husryddingen! Ja, det var virkelig verdt det. Analin og jeg fikk hver vår post, og jeg fikk blant annet en sølvgrå konvolutt med en håndskrift jeg ikke kjente igjen med det første. For å holde på spenningen så lenge som mulig, åpner jeg først de to andre konvoluttene jeg fikk (jeg fikk nemlig også fra skatteetaten og Røde Kors), før jeg spent og nysgjerrig åpner den siste. Og gjett hva; det var et julekort fra Line, lærerinnen min fra barne- og ungdomsskolen som jeg fortsatt har kontakt med!! Jeg er så utrolig stolt av denne kontakten jeg har med Line. Hun har vært med meg på de gode opplevelsene i livets gang, på lik linje som hun har hjulpet meg gjennom mine tøffe og harde stunder. Hun er herlig, og jeg håper vi aldri mister dette båndet vi har!
Jeg beklager for at jeg har lite med bilder i bloggingen min for tiden. Her må jeg bli flinkere! Men ville du likt å ha sett ei jente spradende rundt i en bamsete nattkjole med et afrohår som verken ser ut eller inn, og et ansikt som er så lite fresht at det ikke skulle ha vært lov?! Nei, det tror ikke jeg heller. Og da er det vel egentlig ikke noe problem likevel, hehe.
- Bella.
Likevel har Analin og jeg klart å rydde og støvsuge huset! Skal si det var et slit oppå den allerede slitne formen min, men jeg hadde nok aldri klart det uten Analin. Og med en koselig julecd susende i luften (i tillegg til støvsuger-duringen) og tanken på å kunne glede mamma og pappa, var det nok for å holde motivasjonen og drivkraften oppe.
Deretter lagde vi brownies og så på filmen "The Parent Trap". For en nydelig film! Hvis du ikke har sett den, ANBEFALER jeg deg den på det sterkeste!! Det må være en av de nydeligste filmene jeg noen gang har sett - virkelig!
Coveret til "The Parent Trap"Plutselig kommer mamma og pappa hjem og roser oss for husryddingen! Ja, det var virkelig verdt det. Analin og jeg fikk hver vår post, og jeg fikk blant annet en sølvgrå konvolutt med en håndskrift jeg ikke kjente igjen med det første. For å holde på spenningen så lenge som mulig, åpner jeg først de to andre konvoluttene jeg fikk (jeg fikk nemlig også fra skatteetaten og Røde Kors), før jeg spent og nysgjerrig åpner den siste. Og gjett hva; det var et julekort fra Line, lærerinnen min fra barne- og ungdomsskolen som jeg fortsatt har kontakt med!! Jeg er så utrolig stolt av denne kontakten jeg har med Line. Hun har vært med meg på de gode opplevelsene i livets gang, på lik linje som hun har hjulpet meg gjennom mine tøffe og harde stunder. Hun er herlig, og jeg håper vi aldri mister dette båndet vi har!
Jeg beklager for at jeg har lite med bilder i bloggingen min for tiden. Her må jeg bli flinkere! Men ville du likt å ha sett ei jente spradende rundt i en bamsete nattkjole med et afrohår som verken ser ut eller inn, og et ansikt som er så lite fresht at det ikke skulle ha vært lov?! Nei, det tror ikke jeg heller. Og da er det vel egentlig ikke noe problem likevel, hehe.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar