Julestemning!
I dag har jeg vært på Inspiria - et museum som kan sammenliknes med Det Tekniske Museet; her er det nemlig også flere fancy duppeditter du kan ta på og bruke. Man kunne også lære om hvorda og hvorfor ting fungerte slik som det gjorde, og det gjorde jo alt mye mer interessant! Jeg tok meg derfor god tid til å lese det som stod på de forskjellige touch-skjermene. Vi møtte f. eks svevende baller og en koffert som løftet seg selv, og vi fikk prøve oss som "værdamer" og spille inn et radiointervju. Dette var moro!
Da vi kom ut av museet, møtte en hvit bakke oss; DET HADDE BEGYNT Å SNØ!!! Ja, jeg vet at Fredrikstad har vært relativt sent ute med snøen i forhold til de fleste andre plasser, men skal si jeg ble fylt med en lykkelighet innvendig da jeg så dette! Det overrasket meg faktisk at jeg ble så glad over snøen. Grunnen må nok være at jeg knytter så gode minner til snøen; de koselige ski-ake-turene sammen med Analin på jordet hjemme da vi var yngre, den koselige mørke tiden hvor snøen lyser opp omgivelsene, og det at det ikke er lenge igjen til jul!
Speaking of jul.... Gjett hva vi hadde til middag i dag?! PINNEKJØTT!! Pinnekjøtt, kålrabistappe, poteter, saus - og absolutt ikke MINST tyttebær. Åh, fyy flate, så godt det var! Jeg tok så stor porsjon at det nesten var flaut. Jeg kunne ikke annet enn å stadig utbryte hvor godt det var mens vi spiste - og jeg var absolutt ikke alene om det! Både snø og pinnekjøtt på én dag; det hjelper jammen meg godt på julestemningen, altså!
Etter middag hadde vi studiotid sammen med Leif. Han skal nemlig til England i morgen, så vi fremskyndet skoletimen til i dag istedenfor. I forrige uke hadde vi jo studiouke, og da ble tiden brukt til å spille inn sangene vi ville ha. I dag var det derfor tid for miksing. Leif sa at vi egentlig bare kunne gå hvis vi ikke ville se på, og det var noen som stakk. Jeg var derimot nysgjerrig på hvordan han gjorde dette, så jeg ble igjen sammen med noen få andre. For min del syntes jeg det var interessant å se hvordan Leif hadde så kontroll over det han drev med, og at han i tillegg gjorde alt så fort! Jeg stilte noen spørsmål underveis, og skjønte mer av systemet etter hvert.
Jeg har spilt inn sangene "My grown-up Christmas list" og "White flag", og jeg ble fornøyd med begge. Leif roste meg veldig for den sistnevnte sangen, og utbrøt plutselig: "Du må fortsette å synge, Anabel. Jeg syns du er kjempeflink." Det var nesten godt at han så på dataskjermen da han sa dette, for jeg strålte opp og gliste fra øre til øre - hvilket må ha sett passe dumt ut, hehe! Jeg satte virkelig stor pris på å høre det.
Tiden gikk, og vi ble færre og færre nede i studioet - til slutt var det bare Leif og meg igjen. Etter at han hadde "bouncet" noen av låtene til oss i klassen ("bounce" vil si at han tar låten fra mikseprogrammet og gjør den om til en lydfil - tror jeg...), spurte han meg om jeg ville fortsette å bounce resten av låtene - alene. Han skulle nemlig på julebord. Jeg stivnet til; jeg hadde jo så klart lyst, men hvordan i alle dager skulle JEG klare det?! Likevel hadde Leif troen på meg; han fortalte og viste meg hvordan han gjorde det, og plutselig var jeg overlatt til meg selv i studioet. Altså, det var jo ikke vanskelig å bounce disse låtene (det eneste stresset - som egentlig ikke var noe stress - var at jeg måtte justere stemmevolumet til solistene i forhold til singback'en), men dette er jo et studio som har en verdi på MANGE tusen kroner! Tenk at Leif ga meg ansvaret her helt alene. At han stoler så mye på meg at han turte å gjøre det! Det var virkelig stort for meg.
Så da har jeg ikke skoletimene formiddagen i morgen! Jeg vil nok likevel lirke meg opp av sengen for å få med meg morgensamlingen. For det første er jeg så innmari glad i morgenordene, for det andre blir det jo trukket tre heldige elever som får åpne dagens gave i gavekalenderen (samt gledeskalenderen!) - og hvis man blir trukket og vedkommende ikke er til stede, får man ikke en ny sjanse senere i desember! - og for det tredje; jeg gidder ikke å få fravær på det. På formiddagen tenkte jeg å ta meg en liten joggetur oppe i skogsløypene (hvis det ikke er for mye snø), eller kanskje jeg sover. Jeg får se det an i morgen!
- Bella.
Da vi kom ut av museet, møtte en hvit bakke oss; DET HADDE BEGYNT Å SNØ!!! Ja, jeg vet at Fredrikstad har vært relativt sent ute med snøen i forhold til de fleste andre plasser, men skal si jeg ble fylt med en lykkelighet innvendig da jeg så dette! Det overrasket meg faktisk at jeg ble så glad over snøen. Grunnen må nok være at jeg knytter så gode minner til snøen; de koselige ski-ake-turene sammen med Analin på jordet hjemme da vi var yngre, den koselige mørke tiden hvor snøen lyser opp omgivelsene, og det at det ikke er lenge igjen til jul!
Speaking of jul.... Gjett hva vi hadde til middag i dag?! PINNEKJØTT!! Pinnekjøtt, kålrabistappe, poteter, saus - og absolutt ikke MINST tyttebær. Åh, fyy flate, så godt det var! Jeg tok så stor porsjon at det nesten var flaut. Jeg kunne ikke annet enn å stadig utbryte hvor godt det var mens vi spiste - og jeg var absolutt ikke alene om det! Både snø og pinnekjøtt på én dag; det hjelper jammen meg godt på julestemningen, altså!
Etter middag hadde vi studiotid sammen med Leif. Han skal nemlig til England i morgen, så vi fremskyndet skoletimen til i dag istedenfor. I forrige uke hadde vi jo studiouke, og da ble tiden brukt til å spille inn sangene vi ville ha. I dag var det derfor tid for miksing. Leif sa at vi egentlig bare kunne gå hvis vi ikke ville se på, og det var noen som stakk. Jeg var derimot nysgjerrig på hvordan han gjorde dette, så jeg ble igjen sammen med noen få andre. For min del syntes jeg det var interessant å se hvordan Leif hadde så kontroll over det han drev med, og at han i tillegg gjorde alt så fort! Jeg stilte noen spørsmål underveis, og skjønte mer av systemet etter hvert.
Jeg har spilt inn sangene "My grown-up Christmas list" og "White flag", og jeg ble fornøyd med begge. Leif roste meg veldig for den sistnevnte sangen, og utbrøt plutselig: "Du må fortsette å synge, Anabel. Jeg syns du er kjempeflink." Det var nesten godt at han så på dataskjermen da han sa dette, for jeg strålte opp og gliste fra øre til øre - hvilket må ha sett passe dumt ut, hehe! Jeg satte virkelig stor pris på å høre det.
Tiden gikk, og vi ble færre og færre nede i studioet - til slutt var det bare Leif og meg igjen. Etter at han hadde "bouncet" noen av låtene til oss i klassen ("bounce" vil si at han tar låten fra mikseprogrammet og gjør den om til en lydfil - tror jeg...), spurte han meg om jeg ville fortsette å bounce resten av låtene - alene. Han skulle nemlig på julebord. Jeg stivnet til; jeg hadde jo så klart lyst, men hvordan i alle dager skulle JEG klare det?! Likevel hadde Leif troen på meg; han fortalte og viste meg hvordan han gjorde det, og plutselig var jeg overlatt til meg selv i studioet. Altså, det var jo ikke vanskelig å bounce disse låtene (det eneste stresset - som egentlig ikke var noe stress - var at jeg måtte justere stemmevolumet til solistene i forhold til singback'en), men dette er jo et studio som har en verdi på MANGE tusen kroner! Tenk at Leif ga meg ansvaret her helt alene. At han stoler så mye på meg at han turte å gjøre det! Det var virkelig stort for meg.
Så da har jeg ikke skoletimene formiddagen i morgen! Jeg vil nok likevel lirke meg opp av sengen for å få med meg morgensamlingen. For det første er jeg så innmari glad i morgenordene, for det andre blir det jo trukket tre heldige elever som får åpne dagens gave i gavekalenderen (samt gledeskalenderen!) - og hvis man blir trukket og vedkommende ikke er til stede, får man ikke en ny sjanse senere i desember! - og for det tredje; jeg gidder ikke å få fravær på det. På formiddagen tenkte jeg å ta meg en liten joggetur oppe i skogsløypene (hvis det ikke er for mye snø), eller kanskje jeg sover. Jeg får se det an i morgen!
- Bella.
Takk for besøket! Og velkommen tilbake til INSPIRIA :)
SvarSlettSå koselig å få kommentar fra dere! Tusen takk for det:)
SvarSlettJeg skjønner du tenker på den koselige aketiden da jeg smasha ansiktet ditt ned i skarraen på snøen nedover jordet, eller? Åh herlighet, jeg fortalte om den episoden til noen på skolen her, og fikk vondt inni meg! :(
SvarSlett