Overraskelse, Analin!!
Som nevnt i forrige innlegg skulle jeg noe spesielt den fredagskvelden; jeg har nemlig vært på overraskelsesbesøk til Analin, tvillingsøsteren min!
Fredag:
Jeg ble kjørt av Heidi til togstasjonen. Det var så utrolig greit av henne! Jeg kan virkelig ikke fortelle hvor heldig jeg føler meg som har så mange gode venner her på skolen. Togturen gikk i og for seg veldig greit, men jeg var både kvalm og trøtt. Da jeg ankom Oslo S hadde jeg 75 minutter på meg før bussen videre til Usteinvik skulle dra. Jeg var kjemperedd for at noe skulle gå galt; at jeg ikke ville finne bussterminalen eller at bussen ikke skulle gå på det tidspunktet som jeg hadde funnet ut på nettet - det er jo første gang jeg reiser så langt helt alene! Men jeg så på dette som en spennende utfordring. Heldigvis ble det null stress å finne bussen. Jeg satte meg på, og en elleve timers kjøretur var meg i vente. Til min store uflaks var jeg kvalm før bussen hadde begynt å kjøre, men jeg måtte bare bite i det. Jeg satte Chris Tomlin i ørene og falt omsider i en ikke så altfor dyp søvn.
Jeg sitter på Møreekspressen og har en hel natts busstur foran meg.
Lørdag:
Jeg ankom Ulsteinvik Skysstasjon klokka 9 dagen etter der mamma og pappa ventet meg, og da var det bare å hive seg av gårde og videre til folkehøgskolen - programmet startet klokken ni. Det tok ikke lang tid før jeg møtte Analin, og for en reaksjon hun utløste da hun så meg. "Du tuller?! DU TULLER??!", skrek hun og kastet seg over meg. Som hun fortalte meg i ettertid i en beskrivelse av hvordan hun opplevde seg selv da hun fikk øye på meg; da jeg så deg, gikk all fornuft ut, og jeg bare skrek og skrek. Hehe, egentlig en veldig god beskrivelse i grunn. Åh, reaksjonen hennes var kostelig; hun var jo helt på gråten, stakkar!
Så var det tid for diverse aktiviteter. Siden jeg var sulten og sliten etter en lang busstur, følte ikke jeg for å gjøre stort. Mamma, Analin og jeg fikk dermed dødtid før vi skulle være med på familiekor klokka 12. Tiden her brukte jeg til å hilse på elevene her på skolen. Det virket som om alle visste hvem jeg var, eller ville vite hvem jeg var! Jeg ble mest kjent med Andrea (ei fantastisk jente jeg hadde hilst på tidligere), men ellers også Signe, Clarice og Emily. For noen koselige jenter! Analin er heldig som har kommet i kontakt med så hyggelige mennesker.
Min kjære tvillingsøster, Andrea og Clarice!
Klokka 12 var det tid for familiekor. Vi skulle synge "Happy Day" og "Lollipop". På "Happy Day" hadde vi en helt fantastisk flink solist; hun gikk på musikklinja sammen med Analin og het Tone. Flate, jeg ble helt blown away - det må virkelig være den fineste stemmen jeg har hørt blant mine jevnaldrende. Det var faktisk helt utrolig, jeg ble så mektig imponert! Etter å ha sunget en stund, sa vi oss ferdige - selv om ikke jeg følte meg i nærheten av å føle meg trygg på min stemme. Og det hjalp ikke særlig å vite at vi skulle fremføre dette på underholdningskvelden senere samme dag. Plutselig sa Analin at hun ville synge en duett med meg også samme kveld; med vår egenkomponerte sang. Og slik ble det til. Analin og jeg hadde ikke sunget sammen på FLERE uker, så dette kunne jo bli spennende. Men all scenetrening er jo så klart god scenetrening, så jeg tenkte det ville bli en fin erfaring å ta med meg videre. Dessuten; hvis det skulle gå veldig dårlig, ville jeg jo ikke se igjen disse folkene noen gang... Hehe.
Jeg viser Analin hvor flink jeg er blitt på gitar!
Analin og jeg øver til i kveld på rommet hennes.
Grøt-tid! Analin hadde alltid skrytt av denne grøten, så jeg var kjempespent. Og gjett hva; den var faktisk helt utrolig! Grøten i seg selv var helt fantastisk, men sukkeret og kanelen var himmelsk! Jeg tør si at det var den beste grøten jeg noen har smakt.
Så var det tid for underholdningskvelden. Familiekorsangene gikk vel helt greit - men det var ikke min fortjeneste! Duetten til Analin og meg gikk vel sånn passe dårlig etter min mening. Likevel kom det mange elever, foreldre og lærere bort til oss og sa at vi var flinke og at sangen var fin. Det varmer, til tross for at jeg ikke var særlig fornøyd selv.
Samme kveld lærte jeg Analin og Andrea "Work To Do" - leken jeg lærte på min folkehøyskole. De falt helt for dette spillet! Åh, det var så gøy. Det siste vi gjorde sammen (Signe, Andrea, Analin og jeg) var å se på thriller-filmen Skeleton Key, men her sovnet jeg ikke lenge etter at filmen ble satt på - jeg var så trøtt etter en lang dag og natt.
Dagen etter spiste jeg en stor frokost før mamma, pappa og jeg satte av sted på vei hjem. De tilbød seg å kjøre meg tilbake til skolen, så det var jo helt strålende! Jeg sov for det meste under reisen. Selv om jeg hadde hatt et utrolig flott opphold i Sunnmøre, gledet jeg meg virkelig til å komme tilbake til min egen skole. Tilbake til mitt skolebygg, mine lærere, mine venner og mitt miljø. Det er her jeg hører hjemme.
- Bella
Fredag:
Jeg ble kjørt av Heidi til togstasjonen. Det var så utrolig greit av henne! Jeg kan virkelig ikke fortelle hvor heldig jeg føler meg som har så mange gode venner her på skolen. Togturen gikk i og for seg veldig greit, men jeg var både kvalm og trøtt. Da jeg ankom Oslo S hadde jeg 75 minutter på meg før bussen videre til Usteinvik skulle dra. Jeg var kjemperedd for at noe skulle gå galt; at jeg ikke ville finne bussterminalen eller at bussen ikke skulle gå på det tidspunktet som jeg hadde funnet ut på nettet - det er jo første gang jeg reiser så langt helt alene! Men jeg så på dette som en spennende utfordring. Heldigvis ble det null stress å finne bussen. Jeg satte meg på, og en elleve timers kjøretur var meg i vente. Til min store uflaks var jeg kvalm før bussen hadde begynt å kjøre, men jeg måtte bare bite i det. Jeg satte Chris Tomlin i ørene og falt omsider i en ikke så altfor dyp søvn.
Jeg sitter på Møreekspressen og har en hel natts busstur foran meg.Lørdag:
Jeg ankom Ulsteinvik Skysstasjon klokka 9 dagen etter der mamma og pappa ventet meg, og da var det bare å hive seg av gårde og videre til folkehøgskolen - programmet startet klokken ni. Det tok ikke lang tid før jeg møtte Analin, og for en reaksjon hun utløste da hun så meg. "Du tuller?! DU TULLER??!", skrek hun og kastet seg over meg. Som hun fortalte meg i ettertid i en beskrivelse av hvordan hun opplevde seg selv da hun fikk øye på meg; da jeg så deg, gikk all fornuft ut, og jeg bare skrek og skrek. Hehe, egentlig en veldig god beskrivelse i grunn. Åh, reaksjonen hennes var kostelig; hun var jo helt på gråten, stakkar!
Så var det tid for diverse aktiviteter. Siden jeg var sulten og sliten etter en lang busstur, følte ikke jeg for å gjøre stort. Mamma, Analin og jeg fikk dermed dødtid før vi skulle være med på familiekor klokka 12. Tiden her brukte jeg til å hilse på elevene her på skolen. Det virket som om alle visste hvem jeg var, eller ville vite hvem jeg var! Jeg ble mest kjent med Andrea (ei fantastisk jente jeg hadde hilst på tidligere), men ellers også Signe, Clarice og Emily. For noen koselige jenter! Analin er heldig som har kommet i kontakt med så hyggelige mennesker.
Min kjære tvillingsøster, Andrea og Clarice!Klokka 12 var det tid for familiekor. Vi skulle synge "Happy Day" og "Lollipop". På "Happy Day" hadde vi en helt fantastisk flink solist; hun gikk på musikklinja sammen med Analin og het Tone. Flate, jeg ble helt blown away - det må virkelig være den fineste stemmen jeg har hørt blant mine jevnaldrende. Det var faktisk helt utrolig, jeg ble så mektig imponert! Etter å ha sunget en stund, sa vi oss ferdige - selv om ikke jeg følte meg i nærheten av å føle meg trygg på min stemme. Og det hjalp ikke særlig å vite at vi skulle fremføre dette på underholdningskvelden senere samme dag. Plutselig sa Analin at hun ville synge en duett med meg også samme kveld; med vår egenkomponerte sang. Og slik ble det til. Analin og jeg hadde ikke sunget sammen på FLERE uker, så dette kunne jo bli spennende. Men all scenetrening er jo så klart god scenetrening, så jeg tenkte det ville bli en fin erfaring å ta med meg videre. Dessuten; hvis det skulle gå veldig dårlig, ville jeg jo ikke se igjen disse folkene noen gang... Hehe.
Jeg viser Analin hvor flink jeg er blitt på gitar!
Analin og jeg øver til i kveld på rommet hennes.Grøt-tid! Analin hadde alltid skrytt av denne grøten, så jeg var kjempespent. Og gjett hva; den var faktisk helt utrolig! Grøten i seg selv var helt fantastisk, men sukkeret og kanelen var himmelsk! Jeg tør si at det var den beste grøten jeg noen har smakt.
Så var det tid for underholdningskvelden. Familiekorsangene gikk vel helt greit - men det var ikke min fortjeneste! Duetten til Analin og meg gikk vel sånn passe dårlig etter min mening. Likevel kom det mange elever, foreldre og lærere bort til oss og sa at vi var flinke og at sangen var fin. Det varmer, til tross for at jeg ikke var særlig fornøyd selv.
Samme kveld lærte jeg Analin og Andrea "Work To Do" - leken jeg lærte på min folkehøyskole. De falt helt for dette spillet! Åh, det var så gøy. Det siste vi gjorde sammen (Signe, Andrea, Analin og jeg) var å se på thriller-filmen Skeleton Key, men her sovnet jeg ikke lenge etter at filmen ble satt på - jeg var så trøtt etter en lang dag og natt.
Dagen etter spiste jeg en stor frokost før mamma, pappa og jeg satte av sted på vei hjem. De tilbød seg å kjøre meg tilbake til skolen, så det var jo helt strålende! Jeg sov for det meste under reisen. Selv om jeg hadde hatt et utrolig flott opphold i Sunnmøre, gledet jeg meg virkelig til å komme tilbake til min egen skole. Tilbake til mitt skolebygg, mine lærere, mine venner og mitt miljø. Det er her jeg hører hjemme.
- Bella
Kommentarer
Legg inn en kommentar