Dagens store mysterier.
Dagene her hjemme går til å bare slappe av. Egentlig ganske deilig, i grunn, selv om jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør noe mer fornuftig. Er det ikke merkelig; jeg finner ALLTID ett eller annet å få dårlig samvittighet for. Jeg må seriøst skjerpe meg; hva er det som er mer fornuftig, da? Jeg går på folkehøgskole, så jeg har ikke lekser, og jeg har ikke noe å trene meg opp til - Sponsorløpet er over! Jeg må lære meg å slappe av.
Nok om det. Etter å ha slappet av i sofaen i noen timer og skulle reise meg opp, kjente jeg et svakt ubehag i venstre kne. Jeg prøvde å gå, men smertene ble bare større og større. Plutselig fikk jeg de samme vonde følelsene tilbake da de tidligere lukkede dørene til minner jeg prøver å glemme ble åpnet; minnene om den tiden da jeg humpet rundt på krykker, trillet rundt i rullestol eller kontorstol, og trengte hjelp til å hente hva enn det skulle være. Det er kjipt å føle seg så hjelpeløs - og det var akkurat denne fasen jeg så meg selv begynne å bevege meg inn mot nå.
Jeg klager ikke over at jeg har vondt - det er bare så irriterende å ikke vite hvorfor jeg skulle ha slik en stikkende smerte inne i kneet! Tidligere har det alltid vært åpenbart; en takling på fotballbanen, en vridning i gymtimen, et overtråkk mens jeg løper, eller noe liknende - men denne gangen har jeg ikke noe fast å referere tilbake til! Jeg har ikke trent på en uke, altså siden Sponsorløpet (vel, jeg klarte jo heller ikke å gå ordentlig på flere dager i etterkant grunnet stølhet), og jeg har jo omtrent bare dratt meg i sofaen med en god (ikke det engang...) film eller en varm pc - (eller begge deler) de siste dagene! Nå har jeg så vondt at jeg ikke klarer å gå ordentlig, og jeg gruer meg til å løfte opp beinet for å ta et nytt skritt, rett og slett fordi jeg er redd for at det skal gjøre så vondt som det gjør! Hva i all verden har jeg gjort som kan ha forårsaket de store smertene jeg har i kneet nå?
Litt senere på dagen fikk jeg plutselig lyst til å tegne, så jeg gikk ned på rommet mitt for å hente en arkblokk. Før jeg dro til Fredrikstad hadde jeg ryddet og "organisert" rommet mitt skikkelig, så jeg husket hvor jeg hadde lagt blokka hen; i nederste skuff på venstre side av skrivebordet.
Inne i denne blokka hadde jeg førsteutkastet fra den selvkomponerte sangen Analin og jeg lagde, sitater jeg har skrevet ned fra kjente skuespillere, tegninger og leksearbeid. Etter å ha bladd litt videre i blokka, kom jeg også over siden hvor jeg en gang mislykket prøvde å lage notelinjer og tegne ned notene til "Himlen i min famn". Det ble dessverre litt vel komplisert for meg - iallfall på den tiden jeg prøvde dette, hehe - så jeg husker jeg ga opp. Men da jeg kom over siden i dag, så jeg at noen hadde satt inn notene til deler av sangen! Ikke nok med det; vedkommende hadde i tillegg lagt inn notene til de tonene jeg synger i overstemmen sammen med Analin! For å bekrefte at notene var riktige, spilte jeg dem selv på orgelet nede i kjellerstuen, og de passet perfekt. Jeg spurte mamma og Analin (ikke noe vits å spørre pappa, altså, hehe) om det var de som hadde lagt inn disse notene, men de nektet. Hvem kan ha gjort dette? For det første; blokka har ligget i skuffen min mens jeg har vært i Fredrikstad, så hvem kan ha hatt lyst til å rote rundt på rommet mitt? Hvorfor ble akkurat denne blokka målet, og det at man også tok seg den frihet til å faktisk tegne i den - på notelinjer jeg allerede hadde laget? Og for det andre; hvem er det som faktisk kan den overstemmen jeg bruker til sangen? Den hører jo egentlig ikke til, men er bare noe som har blitt laget til en versjon for Analin og meg!
Merkelig, jeg sier det bare. Det fins flere uløste gåter her på Askerud Gård (og selvfølgelig ellers også) som jeg ikke aner svaret på. Det eneste jeg vet, er at G-nøklene på notelinjene ikke var i nærheten av de jeg lager, og at smertene i kneet er blitt annerledes enn de jeg har hatt tidligere; nå har jeg nemlig vondt bak på siden av kneet - ikke foran som jeg vanligvis har. Smertene begynner heldigvis å avta nå mot kvelden, så jeg satser på at jeg føler meg så godt som frisk i morgen. Hvis ikke, har jeg fått låne noen krykker av mammas venner. Ganske ironisk at vi ikke alltid har et par stående her hjemme; det føles jo som om Analin og jeg bruker krykker om hverandre hele tiden uansett...
- Bella.
Nok om det. Etter å ha slappet av i sofaen i noen timer og skulle reise meg opp, kjente jeg et svakt ubehag i venstre kne. Jeg prøvde å gå, men smertene ble bare større og større. Plutselig fikk jeg de samme vonde følelsene tilbake da de tidligere lukkede dørene til minner jeg prøver å glemme ble åpnet; minnene om den tiden da jeg humpet rundt på krykker, trillet rundt i rullestol eller kontorstol, og trengte hjelp til å hente hva enn det skulle være. Det er kjipt å føle seg så hjelpeløs - og det var akkurat denne fasen jeg så meg selv begynne å bevege meg inn mot nå.
Jeg klager ikke over at jeg har vondt - det er bare så irriterende å ikke vite hvorfor jeg skulle ha slik en stikkende smerte inne i kneet! Tidligere har det alltid vært åpenbart; en takling på fotballbanen, en vridning i gymtimen, et overtråkk mens jeg løper, eller noe liknende - men denne gangen har jeg ikke noe fast å referere tilbake til! Jeg har ikke trent på en uke, altså siden Sponsorløpet (vel, jeg klarte jo heller ikke å gå ordentlig på flere dager i etterkant grunnet stølhet), og jeg har jo omtrent bare dratt meg i sofaen med en god (ikke det engang...) film eller en varm pc - (eller begge deler) de siste dagene! Nå har jeg så vondt at jeg ikke klarer å gå ordentlig, og jeg gruer meg til å løfte opp beinet for å ta et nytt skritt, rett og slett fordi jeg er redd for at det skal gjøre så vondt som det gjør! Hva i all verden har jeg gjort som kan ha forårsaket de store smertene jeg har i kneet nå?
Litt senere på dagen fikk jeg plutselig lyst til å tegne, så jeg gikk ned på rommet mitt for å hente en arkblokk. Før jeg dro til Fredrikstad hadde jeg ryddet og "organisert" rommet mitt skikkelig, så jeg husket hvor jeg hadde lagt blokka hen; i nederste skuff på venstre side av skrivebordet.
Inne i denne blokka hadde jeg førsteutkastet fra den selvkomponerte sangen Analin og jeg lagde, sitater jeg har skrevet ned fra kjente skuespillere, tegninger og leksearbeid. Etter å ha bladd litt videre i blokka, kom jeg også over siden hvor jeg en gang mislykket prøvde å lage notelinjer og tegne ned notene til "Himlen i min famn". Det ble dessverre litt vel komplisert for meg - iallfall på den tiden jeg prøvde dette, hehe - så jeg husker jeg ga opp. Men da jeg kom over siden i dag, så jeg at noen hadde satt inn notene til deler av sangen! Ikke nok med det; vedkommende hadde i tillegg lagt inn notene til de tonene jeg synger i overstemmen sammen med Analin! For å bekrefte at notene var riktige, spilte jeg dem selv på orgelet nede i kjellerstuen, og de passet perfekt. Jeg spurte mamma og Analin (ikke noe vits å spørre pappa, altså, hehe) om det var de som hadde lagt inn disse notene, men de nektet. Hvem kan ha gjort dette? For det første; blokka har ligget i skuffen min mens jeg har vært i Fredrikstad, så hvem kan ha hatt lyst til å rote rundt på rommet mitt? Hvorfor ble akkurat denne blokka målet, og det at man også tok seg den frihet til å faktisk tegne i den - på notelinjer jeg allerede hadde laget? Og for det andre; hvem er det som faktisk kan den overstemmen jeg bruker til sangen? Den hører jo egentlig ikke til, men er bare noe som har blitt laget til en versjon for Analin og meg!
Merkelig, jeg sier det bare. Det fins flere uløste gåter her på Askerud Gård (og selvfølgelig ellers også) som jeg ikke aner svaret på. Det eneste jeg vet, er at G-nøklene på notelinjene ikke var i nærheten av de jeg lager, og at smertene i kneet er blitt annerledes enn de jeg har hatt tidligere; nå har jeg nemlig vondt bak på siden av kneet - ikke foran som jeg vanligvis har. Smertene begynner heldigvis å avta nå mot kvelden, så jeg satser på at jeg føler meg så godt som frisk i morgen. Hvis ikke, har jeg fått låne noen krykker av mammas venner. Ganske ironisk at vi ikke alltid har et par stående her hjemme; det føles jo som om Analin og jeg bruker krykker om hverandre hele tiden uansett...
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar