Treningsleir i Portugal!

I forrige uke var jeg på en ukes treningsleir i Portugal, og det var så FANTASTISK!! Både med tanke på samværet i klassen, selve opplevelsen av Portugal, og ikke minst det at jeg har hatt det bra selv og har kunnet tenke mer på meg og mine behov. Tenk dere; jeg kunne leve hver dag og legge meg hver natt uten at den dårlige samvittigheten la seg over meg fordi jeg ikke hadde gjort noe eller nok lekser. Jeg kunne til og med sove sju timer om nettene - og synes det er lite!!

Flyturen til Portugal var litt sketchy. Jeg hadde jo ikke flydd siden jeg kom til Norge etter adopsjonen min, og det husker jeg jo ingenting fra - jeg var jo bare ni måneder gammel. Jeg hadde hørt rykter om at det ville suge litt i magen, noe jeg absolutt ikke er fan av, så jeg hadde noen spennende nerver i tiden like før take-off. Heldigvis viste det seg å gå bra, og jeg fikk ikke noe magesug; bare en svak hodepine og kvalme. Men jeg var fornøyd!

Et stk nervøst meg like før take-off!

Da vi omtrent fire timer (eller tre timer etter tidsforandringen) ankom Portugal, var det første vi merket oss (bortsett fra "kræsjlandingen") temperaturforandringen. Jakken var det bare å legge ned i sekken! Ahh, utrolig deilig. Etter en kort busstur, ankom vi hotellet vårt; et 4-stjernes strandhotell! Aldri før har jeg vært på et finere hotell med så fantastiske omgivelser. Hotellet hadde både inne- og utebasseng, bordtennisbane som ble flittig brukt av oss, utrolig god mat (frokost og lunsj) og herlig romservice. Hotellet befant seg også bare noen hundre meter fra stranda hvor vi hadde de fleste treningsøktene våre; en nydelig sandstrand så langt øyet kunne skue - på begge sider!! - og vannet som strakte seg så langt ut i horisonten at det var umulig å se hvor det endte. Det var nesten uvirkelig for meg; jeg har sett slike strender flere ganger på tv'en eller på postkort fra venner, men jeg har aldri fått muligheten til å oppleve alt sammen selv! Jeg har ikke ord.

Vi har akkurat ankommet hotellet! Treningsøktene gikk bra; vi trente to økter hver dag. Det gikk for det meste i strandvolleyball, utholdenhet, styrke og stabiliserende øvelser. Vi fikk også prøve oss på bryting og tennis, og det var overraskende moro! Den første økten startet alltid klokka 10:00. Etter økten var det vanligvis en "ikke-planlagt" samling rundt bassenget der vi slikket solen frem til lunsj. Jeg var som regel utrolig trøtt og sliten etter den første treningsøkten, så jeg smurte meg inn med mye solkrem (jeg liker å ta vare på kroppen min) før jeg sovnet i solen med Chris Tomlin i ørene. Helt idyllisk, og bikiniskillet ble jo bare større og større for hver dag som gikk, hehe! Siden jeg hadde smurt meg så godt inn med solkrem, ble jeg heller aldri solbrent - i motsetning til andre i klassen, hehe... Jaja, jeg sier bare uttrykket som ble en slager på turen: "Farge er farge; rødt blir brunt"!

Vi spiller strandvolleyball!

.. Men selvfølgelig var det åpent for soling for de som ikke spilte, hehe.

Etter lunsj stakk vi igjen ut ved bassenget og solte oss videre frem til neste treningsøkt. Det var som regel denne treningsøkten som var den hardeste med tanke på heten fra solen. Likevel verken kunne eller skulle jeg klage; jeg visste det var akkurat dette jeg ville savne når jeg kom tilbake til Norge. Jeg har aldri før trent i så strålende forhold, og jeg vil aldri glemme hvor herlig det har vært!

På onsdag tok vi oss en tur til Sevilla i Spania, en hel dag med bare shopping! Jeg må innrømme at jeg ikke var i skikkelig shoppehumør, så jeg fikk ikke kjøpt meg noe mer enn én shorts, ett par sommersko og noe hårtilbehør (som strikker og lus), samt mat og drikke. Jeg husker da vi kom frem og fikk parkert bussen, tenkte jeg med én gang: "Ok, her skal jeg komme tilbake til om ca. 7-8 timer. Hvordan i alle dager skal jeg klare å finne frem i denne store byen?!" Likevel klarte Anny, Analin og jeg det sammen - og vi gikk over 15 000 skritt totalt! Vi hadde gått rundt i ensomme og butikktomme bakgater, og jeg var flere ganger sikker på at vi aldri ville finne tilbake. Men plutselig, helt ut av det blå, skimtet vi noen fra klassen eller kjente igjen butikker vi hadde sett tidligere, og en herlig lettelse skylte gjennom kroppen min.

Under dette oppholdet i Portugal leste jeg også boka Consuelo. Den handler om en sann adopsjonshistorie som en lektor fra Rosthaug har skrevet, og jeg kjenner en av karakterene i boka. Det er lenge siden jeg har lest en så sterk og rørende bok, og jeg felte flere tårer mens jeg leste den. Det kan hende jeg ble ekstra grepet av historien siden jeg er selv et adoptivbarn. Likevel anbefaler jeg boka; den er virkelig verdt å lese!

Tiden gikk (altfor!) fort, og plutselig stod Portugals siste dag for døren. Denne dagen kunne vi trene hva vi ville, og da valgte jeg (hard!) styrketrening. Før vi dro fra hotellet, kom en av hotellets resepsjonister bort til Analin og sa at han hadde søkt opp henne og meg på Facebook, men at han ikke hadde funnet oss. Deretter ga han navnet sitt til Analin på en papirbit slik at vi kunne finne ham - det kom I ALLE FALL helt ut av det blå!! Likevel må jeg innrømme at jeg syns det var koselig, og Analin har prøvd å søke ham opp igjen her hjemme, men vi finner ham ikke. Det hadde jo vært litt kult å holde kontakten med en fra det supre Portugal! Kort etter kom bussen, og det var tid for hjemreisen til Norge. Flyturen tilbake gikk mye bedre enn til; etter å ha lest ferdig Consuelo-boka og fått meg litt søvn, traff vi Gardemoen i en rolig landing. Deretter gjenstod bare turens siste busstur tilbake til Hønefoss sentrum før vi dro hvert til vårt.

Analin og meg på bussen!

Dette var vår aller siste klassetur sammen. Vi har vært gjennom kanoturen til Fjorda (jeg var dessverre ikke med siden jeg akkurat hadde operert kneet mitt), den forferdelige sykkelturen til Katnosa, den opplevelsesrike ekskursjonen til Dagali, den koselige, men også slitsomme skituren til Høgevarde, den sosiale (snøhule)turen på Norefjell, og den siste - men absolutt den beste - utflukten: Denne treningsleiren i Monte Gordo i Portugal. Vi har hatt tre helt utrolige år her på idrettslinjen, og jeg er så takknemlig for alle opplevelsene og utfordringene jeg har fått muligheten til å få oppleve opp gjennom disse årene! Alle turene har vært fantastiske og herlige minner for livet, og treningsleiren i Portugal var virkelig en perfekt avslutning på de tre årene på vgs som jeg aldri vil glemme!

Rafting i Dagali, 2IDA

Sportye medelever på vei til Høgevarde, 2IDA

Måtte ligge i telt istedenfor snøhule pga værforhold, 3IDA

Ta vare på deg selv!

~ Bella

"In the end, it's not going to matter how many breaths you took, but how many moments took your breath awway"