Min første karakter i 3IDA = 6!!

En ny uke med nye muligheter er i gang igjen! Jeg bestemte meg for å holde meg positiv og sånn fra første stund, og det at jeg hadde på meg MOT-t-skjorta tenkte jeg kunne minne meg på det. Jeg vet det kan høres teit ut, men det blåser jeg rett og slett i.

Meg og MOT-t-skjorta!

Jeg hadde bekymret meg litt for treningsøkten på skolen; jeg har jo nettopp kommet tilbake fra sykdommen, og jeg visste jeg ville slite med hostinga mi hvis vi skulle drive utholdenhetstrening. OG: Jeg fikk ikke feil. MEN: Det var en herlig økt for det! Vi løp 100-metere, og det er jo bare gøy! Dessuten fungerte det slik at vi løp hardt i noen sekunder før det var pause i flere minutter. Jeg har jo alltid lurt på hvor fort jeg egentlig løper, og nå fikk vi jo tatt tiden også! Da det var tidtaking, løp jeg mot to gutter. Det endte med at én av guttene løp fra meg til slutt (alle tre lå egentlig ganske likt til de siste 30 meterne), mens jeg fikk den andre gutten like bak meg; jeg kom på 2. plass. Siden læreren bare hadde én stoppeklokke som funket, tok hun bare tiden til førstemann i mål. Jeg var jo like etter, så læreren regnet med at jeg fikk rundt 13,57 - som ble målt opptil karakteren 6!! Herlig tilbakemelding, altså! Men jeg skulle løpe 100-meteren til onsdag for å få en eksakt tid, så jeg får håpe jeg i alle fall ikke løper dårligere da, hehe.

Etter økten måtte jeg gå opp til ELIXIA for å dusje og skifte. Da begynte hosteanfallene igjen, og denne gangen var det virkelig ille. Jeg prøvde å jogge rolig, men fikk det ikke til. Jeg følte meg ikke noe bra, og nesten sjanglet meg bortover veien. Da jeg nådde toppen av elendigheten, brakk jeg meg, og jeg var like ved å kaste opp! Men heldigvis; jeg gjorde ikke det, og jeg følte meg myye piggere etter det også!

Alt i alt syns jeg dette var en fin økt. Jeg klarte meg relativt bra gjennom treningsøkten, noe som tyder på at jeg er godt på bedringens vei! Vel, kanskje ikke helt helsemessig, men jeg er fornøyd! Det kunne ha gått verre; at jeg måtte ha gitt meg midt i økten. Dette var jo faktisk den første karakteren jeg har fått i 3. klasse; karakteren 6! Og det er jo en god start på nok et hardt år!

Liker du å løpe 100-metere?
Hva er tiden din på 100-meter?

Ta vare på deg selv!
~ Bella

Kommentarer

  1. Annis31. august 2010 kl. 16:21

    GRATULERER! Og det er veldig bra at du ser positivt på skole/utholdenhetstrening :D

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Bilde
Sound the bugle now - play it just for me As the seasons change - remember how I used to be Now I can't go on - I can't even start I've got nothing left - just an empty heart I'm a soldier - wounded so I must give up the fight There's nothing more for me - lead me a way. . . Or leave me lying here Sound the bugle now - tell them I don't care There's not a road I know - that leads to anywhere Without a light I fear that I will stumble in the dark Lay right down - decide not to go on Then from on high - somewhere in the distance There's a voice that calls; "remember who you are If you lose yourself - your courage soon will follow So be strong tonight. . . Remember who you are" Yeah, you're a soldier now Fighting in a battle To be free once more Yeah, that's worth fighting for - Bryan Adams, Spirit. Kilder: http://th03.deviantart.net/fs42/150/i/2009/059/b/5/Sound_the_Bugle_by_Spottedfire94.png http://www.azlyrics.com/lyrics/bryanadams/soun
Les mer

Tid for Oslo-rebus!

Bilde
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn
Les mer

Filmstjerne for én dag!

Bilde
I løpet av de siste ukene har det kommet personer, både kjente og ukjente, bort til meg og sagt at jeg stadig dukker opp på deres Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok (og jeg som ikke har konto på de to sistnevnte plattformene engang)! Tidlig i januar år ble jeg nemlig spurt av Kirkerådet om jeg ville filmes og intervjues for å promotere det å jobbe i kirken. Jeg skulle fortelle om hvordan det er å jobbe som diakon, og hvorfor jeg har valgt den jobben. Ettersom jeg trives så godt som jeg gjør i min jobb som diakon, tenkte jeg at det ikke ville skade å vise verden min glede og engasjement for yrket! Og hvilken stas det var at jeg - blant alle diakoner i hele Norge! - ble valgt til dette formålet!  Meg i mitt diakonale antrekk. Bildet er hentet fra Den norske Kirke. Etter noen uker ble jeg kontaktet av Torstein, mannen som skulle filme og intervjue meg. Han ønsket at jeg skulle finne to relevante diakonale aktiviteter hvor han kunne filme meg i aksjon. De to diakonale aktivitetene jeg
Les mer

Mammas 60-årdag!

Bilde
Så var dagen endelig kommet! Mammas 60-årsdag entret våre føtter, og jeg gledet meg over alle mennesker, overraskelser og gleder som skulle møte familien vår den dagen! Dagen begynte med å forberede huset og oss før gjestene kom. Bord måtte dekkes på, i-siste-liten-varer måtte kjøpes, kaker måtte pyntes, badet måtte vaskes og gavene måtte fullføres. Linnie og jeg var også kveldens toastmastere, og vi måtte ferdigsnekre kveldens taler. Vi var seks i huset som skulle dusje og styles for 70-talls discofest, og vi måtte vente tålmodig for tur på badet. Maten fra Anne Kats catering kom som avtalt, og vi hentet inn maten som vi hadde bestilt. Kl. 17 var vi så å si i mål med alt vi trengte å være i mål med, og gjestene kunne bare komme! Jeg prøvde meg mange ganger å sminke meg i 70-talls stil, og først kvelden før den store dagen ble jeg fornøyd. Bare synd at jeg syns denne sminken ble mer vellykket enn den jeg la på selve festdagen, hehe. Linnie og meg i 70-talls stil! Burs
Les mer