Skriveterapi!
For en vakker dag det er i dag! Jeg føler meg så glad og lykkelig, og det er så utrolig deilig å finne meg selv slik jeg føler meg nå!
I det siste har nemlig tankene vært med på å prege meg i den negative retningen, og jeg har hatt en lei tendens til å være trist i løpet av dagene. Det verste var nok at jeg ikke engang visste hvorfor jeg følte det slik. I går var det nesten dødt på skolen; hvor var alle sammen? Jeg vet at en del fra skolen var dratt på hyttetur, noen trente og noen satt nok på rommene sine, men det var jo nesten ikke en sjel på fellesarealene.
Siden jeg ikke fant på noe bedre å foreta meg, tydde jeg derfor til en metode som alltid har hjulpet meg før når humøret svikter meg; å få tankene ned på et ark. Jeg er jo veldig glad i å skrive, og det føles så godt å få satt ord på følelsene og tankene mine. Jeg tok med meg iPoden min, en skrivebok og blyant før jeg fant meg en plass på skolen hvor jeg visste jeg ikke ville støte borti noen. Jeg skrev i over en time og ga meg ikke før jeg ble avbrutt av kveldsmaten. Humøret mitt var allerede blitt litt bedre, men jeg følte likevel ikke jeg hadde fått skrevet meg ferdig.
Samme kveld var det hvilepuls (en kristen kveldssamling), og jeg tok med meg skriveboken og blyanten for å fortsette skrivingen her. Denne gangen var det bare Irene (dagens tilsynslærer), Kristoffer (som jeg syntes var utrolig koselig å se!) og jeg som møtte opp, men vi lagde absolutt en fin stund. Vi snakket litt om vår kristne tro, og mange interessante perspektiver kom frem. Da Irene skulle gå for kvelden og Kris allerede var begynt på "hjemveien", spurte jeg om jeg kunne få bli igjen. Det ga Irene meg selvfølgelig lov til, og jeg fikk derfor - i ro og fred sammen med den koselige bakgrunnsmusikken - gjort meg ferdig med skrivingen.
Jeg satt i en time etter at de andre hadde stukket. Noen tårer ble felt, men jeg følte meg så mye bedre etterpå. Skriving er virkelig en god terapi for meg - akkurat som treningen. I løpet av all skrivingen kom jeg også på teorier til hvorfor jeg følte meg så trist også! Det var herlig.
Humøret mitt i dag var virkelig en kontrast fra gårsdagen. Jeg har vært i strålende humør i hele dag, og jeg har faktisk også plutselig funnet meg selv smile bare på grunnlaget av at jeg har det så bra! Livet er nydelig, dere; jeg føler meg så velsignet med livet som er gitt til meg.
- Bella.
"Happiness needs sadness
Success needs failure
Benevolence needs evil
Love needs hatred
Victory needs defeat
Pleasure needs pain
You must experience and accept the extremes. Because if the contrast is lost, you lose appreciation, and when you lose appreciation, you lose the value of everything."
I det siste har nemlig tankene vært med på å prege meg i den negative retningen, og jeg har hatt en lei tendens til å være trist i løpet av dagene. Det verste var nok at jeg ikke engang visste hvorfor jeg følte det slik. I går var det nesten dødt på skolen; hvor var alle sammen? Jeg vet at en del fra skolen var dratt på hyttetur, noen trente og noen satt nok på rommene sine, men det var jo nesten ikke en sjel på fellesarealene.
Siden jeg ikke fant på noe bedre å foreta meg, tydde jeg derfor til en metode som alltid har hjulpet meg før når humøret svikter meg; å få tankene ned på et ark. Jeg er jo veldig glad i å skrive, og det føles så godt å få satt ord på følelsene og tankene mine. Jeg tok med meg iPoden min, en skrivebok og blyant før jeg fant meg en plass på skolen hvor jeg visste jeg ikke ville støte borti noen. Jeg skrev i over en time og ga meg ikke før jeg ble avbrutt av kveldsmaten. Humøret mitt var allerede blitt litt bedre, men jeg følte likevel ikke jeg hadde fått skrevet meg ferdig.
Samme kveld var det hvilepuls (en kristen kveldssamling), og jeg tok med meg skriveboken og blyanten for å fortsette skrivingen her. Denne gangen var det bare Irene (dagens tilsynslærer), Kristoffer (som jeg syntes var utrolig koselig å se!) og jeg som møtte opp, men vi lagde absolutt en fin stund. Vi snakket litt om vår kristne tro, og mange interessante perspektiver kom frem. Da Irene skulle gå for kvelden og Kris allerede var begynt på "hjemveien", spurte jeg om jeg kunne få bli igjen. Det ga Irene meg selvfølgelig lov til, og jeg fikk derfor - i ro og fred sammen med den koselige bakgrunnsmusikken - gjort meg ferdig med skrivingen.
Jeg satt i en time etter at de andre hadde stukket. Noen tårer ble felt, men jeg følte meg så mye bedre etterpå. Skriving er virkelig en god terapi for meg - akkurat som treningen. I løpet av all skrivingen kom jeg også på teorier til hvorfor jeg følte meg så trist også! Det var herlig.
Humøret mitt i dag var virkelig en kontrast fra gårsdagen. Jeg har vært i strålende humør i hele dag, og jeg har faktisk også plutselig funnet meg selv smile bare på grunnlaget av at jeg har det så bra! Livet er nydelig, dere; jeg føler meg så velsignet med livet som er gitt til meg.
- Bella.
"Happiness needs sadness
Success needs failure
Benevolence needs evil
Love needs hatred
Victory needs defeat
Pleasure needs pain
You must experience and accept the extremes. Because if the contrast is lost, you lose appreciation, and when you lose appreciation, you lose the value of everything."
Kommentarer
Legg inn en kommentar