Trist nyhet på morgenkvisten.
Morgenen startet med skoletimer med SSS, og jeg gikk bort til musikkrommet i den andre skolebygningen slik at jeg kom så godt som perfekt til timestart. Uheldigvis var døren låst siden Berit ikke hadde kommet enda, og kulden snek seg nærmere og nærmere innpå kroppen min. Tiden fortsatte å gå, og de andre elevene begynte også å komme, men ingen lærer var i sikte. Etter noen minutter kom omsider Berit, og vi hutret oss inn i varmen.
Vel inne i klasserommet ga Berit sin forklaring. Jeg velger å ikke skrive ned grunnen her, men det ga i alle fall en stor forståelse for hvorfor hun ble så sen. Det fulgte en alvorlig stillhet i klassen mens Berit forklarte, og det var sterkt å se hvordan hun tappert kjempet mot tårene mens hun snakket. Til og med jeg kjente gråten i halsen. Berit trengte et par minutter for seg selv etter å ha fortalt dette til oss, så vi startet med oppvarming. Jeg hadde så veldig lyst til å gå bort til henne og gi henne en klem, men jeg turte ikke. Kanskje det ikke hadde passet seg slik omstendighetene så ut - ei heller fra en hvilken som helst elev som meg. Så da får jeg heller bruke resten av dagen på å angre på det.
Sangtimene gikk som vanlig. Vi øvde videre på "Circle of Life" - med notene jeg fikk skaffet med hjelp fra Frida. Jeg husker at Berit takket meg for at jeg hadde skaffet notene sist fredag, men jeg fortjente ikke denne takknemligheten. Det er Frida som skulle ha hatt all honnøren; hvordan hun lette den frem etter jobb ved 22-23-tiden, og fikk sendt det til meg før skolestart dagen etter! Jeg var bare en liten brikke med i spillet.
Nok om det; jeg syns sangen blir knallbra! Jeg har SÅ troen på at dette kommer til å bli en herlig sang å ha med på turné. Jeg er også ganske sikker på stemmen min (selv om jeg bare repeterer "engyana n'engwen amabala" - eller noe, hehe), noe som gjør det så moro å synge! Berit spilte og lærte alle hver sine stemmer, selv om den triste nyheten befant seg i bakhodet hennes. Jeg syntes det var tøft gjort av henne og fortelle det til oss, og samtidig klare å opptre så godt som naturlig resten av timen. Jeg kommer virkelig ikke over det; Berit er og blir et av mine store forbilder.
- Bella.
"There is no need to be ashamed of tears, for tears bear witness that a man has the greatest of courage; the courage to suffer."
Vel inne i klasserommet ga Berit sin forklaring. Jeg velger å ikke skrive ned grunnen her, men det ga i alle fall en stor forståelse for hvorfor hun ble så sen. Det fulgte en alvorlig stillhet i klassen mens Berit forklarte, og det var sterkt å se hvordan hun tappert kjempet mot tårene mens hun snakket. Til og med jeg kjente gråten i halsen. Berit trengte et par minutter for seg selv etter å ha fortalt dette til oss, så vi startet med oppvarming. Jeg hadde så veldig lyst til å gå bort til henne og gi henne en klem, men jeg turte ikke. Kanskje det ikke hadde passet seg slik omstendighetene så ut - ei heller fra en hvilken som helst elev som meg. Så da får jeg heller bruke resten av dagen på å angre på det.
Sangtimene gikk som vanlig. Vi øvde videre på "Circle of Life" - med notene jeg fikk skaffet med hjelp fra Frida. Jeg husker at Berit takket meg for at jeg hadde skaffet notene sist fredag, men jeg fortjente ikke denne takknemligheten. Det er Frida som skulle ha hatt all honnøren; hvordan hun lette den frem etter jobb ved 22-23-tiden, og fikk sendt det til meg før skolestart dagen etter! Jeg var bare en liten brikke med i spillet.
Nok om det; jeg syns sangen blir knallbra! Jeg har SÅ troen på at dette kommer til å bli en herlig sang å ha med på turné. Jeg er også ganske sikker på stemmen min (selv om jeg bare repeterer "engyana n'engwen amabala" - eller noe, hehe), noe som gjør det så moro å synge! Berit spilte og lærte alle hver sine stemmer, selv om den triste nyheten befant seg i bakhodet hennes. Jeg syntes det var tøft gjort av henne og fortelle det til oss, og samtidig klare å opptre så godt som naturlig resten av timen. Jeg kommer virkelig ikke over det; Berit er og blir et av mine store forbilder.
- Bella.
"There is no need to be ashamed of tears, for tears bear witness that a man has the greatest of courage; the courage to suffer."
Kommentarer
Legg inn en kommentar