Hodepine.
For to uker siden var jeg syk og hadde sår og slimete hals, samt at jeg hadde mistet stemmen totalt. Nå har jeg mestret å bli syk igjen, men denne gangen er det hodepine som dominerer. Og det noe så forferdelig grusomt også.
Det begynte tidlig i dag morges, og jeg fikk utrolig vondt i hodet av å bare gå. Da jeg kom ned i studioet, syntes det visst på hele meg at jeg ikke var helt i form, og både den snille læreren og mine gode medelever beordret meg til å finne sengen igjen. Jeg vet jeg har noen sære og aldeles idiotiske tankeforestillinger om enkelte ting, så dette alternativet var helt uaktuelt for min del. Jeg er jo så vant til å presse meg selv til det ytterste, og jeg hater fravær (jeg har jo allerede tatt meg den frihet til å få noen timers ugyldig fravær da jeg besøkte Analin i nord). Dessuten har vi jo bare studiotimer én gang i uken, og det er derfor litt kjipt å måtte gå glipp av dette. Denne gangen fikk jeg jo i tillegg mulighet til å mikse og trikse foran datamaskinen mens Heidi sang "My heart will go on" og synge litt inne i studioet sammen med henne! Produktet av sangen vi sang, ble et perfekt resultat av både min nydelige uoppvarmede stemme og toppformen min; vi slettet det før vi stakk til lunsj.
Hodepinen ble bare verre og verre, og jeg stakk opp på rommet mitt for å legge meg litt nedpå etter at jeg hadde spist. Men igjen valgte jeg å komme meg ned for å få med meg fellesfagsundervisningen. Hadde jeg blitt med i studiotimene, ville jeg nok også klare disse timene - det var jo uansett bare å sitte og lytte til læreren undervisning. Skoletimene gikk, og den dundrende hodepinen fant meg da jeg satt stille også - til og med når jeg bare svelget! Selv om jeg syntes dagens fellesundervisning var utrolig spennende med interessante temaer, kunne jeg ikke annet enn å glede meg til å legge meg etter skoledagen.
Som tenkt, så gjort. Jeg la meg rett etter skoletid, og sluknet etter en stund. Etter å ha drømt om noen av mine medelever her fra skolen, ble jeg bråvekket av Astrid som kom inn etter middag... Middag! Jeg måtte jo ha middag! Jeg så på klokken og så at maten hadde startet for 35 minutter siden - som ville si at kjøkkenpersonalet allerede ville være godt i gang med å rydde. Jeg hastet meg ned halvveis i søvne med en liten hodepine (den var ikke like ille som tidligere, så jeg var fornøyd!), og rakk å spise middagen i siste liten. Deretter stakk jeg rett opp på internatrommet for å sove videre.
Klokka 18 ble jeg igjen vekket, men denne gangen av alarmen på mobilen min. Det var tid for å sette på klesvask. Mens jeg trasket ned til vaskerommet, merket jeg at jeg ikke fikk vondt i hodet! Det var herlig. Nå sitter jeg på sengen min og blogger litt. Det er straks kveldsmat, og jeg kjenner sulthetsfølelsen tar inn i meg. Deretter tenkte jeg å lese litt i boken min før jeg tar tidlig kvelden.
Denne dagen har gått helt ufattelig fort! Det har nok sammenheng med at jeg har sovet bort hele dagen, men det har jammen meg vært deilig også! Jeg trengte det. Selv om jeg kanskje gjorde et dårlig valg da jeg valgte å være med i skoletimene istedenfor å være i sengen, er det lenge siden jeg har lyttet så raskt til kroppens signaler. Den tidligere meg (fra videregående og delvis også ungdomsskolen) hadde nok i denne situasjonen ignorert hodepinen og bare tenkt skolearbeid. Kanskje jeg også hadde funnet på å ha tatt en treningsøkt også? Jeg hadde jo faktisk tenkt til å trene i dag, men jeg droppet det, og det er egentlig litt stort for meg. Jeg kan merke fremskritt fra den gang jeg var vgs-elev; selv om det begynner i det små, bygger det seg gradvis oppover. Jeg håper jeg aldri vil slite meg så fullstendig ut som jeg gjorde på denne tiden - og du skal vite at det jobber jeg en god del med.
- Bella.
"When you want something you've never had, you have to do something you've never done."
Det begynte tidlig i dag morges, og jeg fikk utrolig vondt i hodet av å bare gå. Da jeg kom ned i studioet, syntes det visst på hele meg at jeg ikke var helt i form, og både den snille læreren og mine gode medelever beordret meg til å finne sengen igjen. Jeg vet jeg har noen sære og aldeles idiotiske tankeforestillinger om enkelte ting, så dette alternativet var helt uaktuelt for min del. Jeg er jo så vant til å presse meg selv til det ytterste, og jeg hater fravær (jeg har jo allerede tatt meg den frihet til å få noen timers ugyldig fravær da jeg besøkte Analin i nord). Dessuten har vi jo bare studiotimer én gang i uken, og det er derfor litt kjipt å måtte gå glipp av dette. Denne gangen fikk jeg jo i tillegg mulighet til å mikse og trikse foran datamaskinen mens Heidi sang "My heart will go on" og synge litt inne i studioet sammen med henne! Produktet av sangen vi sang, ble et perfekt resultat av både min nydelige uoppvarmede stemme og toppformen min; vi slettet det før vi stakk til lunsj.
Hodepinen ble bare verre og verre, og jeg stakk opp på rommet mitt for å legge meg litt nedpå etter at jeg hadde spist. Men igjen valgte jeg å komme meg ned for å få med meg fellesfagsundervisningen. Hadde jeg blitt med i studiotimene, ville jeg nok også klare disse timene - det var jo uansett bare å sitte og lytte til læreren undervisning. Skoletimene gikk, og den dundrende hodepinen fant meg da jeg satt stille også - til og med når jeg bare svelget! Selv om jeg syntes dagens fellesundervisning var utrolig spennende med interessante temaer, kunne jeg ikke annet enn å glede meg til å legge meg etter skoledagen.
Som tenkt, så gjort. Jeg la meg rett etter skoletid, og sluknet etter en stund. Etter å ha drømt om noen av mine medelever her fra skolen, ble jeg bråvekket av Astrid som kom inn etter middag... Middag! Jeg måtte jo ha middag! Jeg så på klokken og så at maten hadde startet for 35 minutter siden - som ville si at kjøkkenpersonalet allerede ville være godt i gang med å rydde. Jeg hastet meg ned halvveis i søvne med en liten hodepine (den var ikke like ille som tidligere, så jeg var fornøyd!), og rakk å spise middagen i siste liten. Deretter stakk jeg rett opp på internatrommet for å sove videre.
Klokka 18 ble jeg igjen vekket, men denne gangen av alarmen på mobilen min. Det var tid for å sette på klesvask. Mens jeg trasket ned til vaskerommet, merket jeg at jeg ikke fikk vondt i hodet! Det var herlig. Nå sitter jeg på sengen min og blogger litt. Det er straks kveldsmat, og jeg kjenner sulthetsfølelsen tar inn i meg. Deretter tenkte jeg å lese litt i boken min før jeg tar tidlig kvelden.
Denne dagen har gått helt ufattelig fort! Det har nok sammenheng med at jeg har sovet bort hele dagen, men det har jammen meg vært deilig også! Jeg trengte det. Selv om jeg kanskje gjorde et dårlig valg da jeg valgte å være med i skoletimene istedenfor å være i sengen, er det lenge siden jeg har lyttet så raskt til kroppens signaler. Den tidligere meg (fra videregående og delvis også ungdomsskolen) hadde nok i denne situasjonen ignorert hodepinen og bare tenkt skolearbeid. Kanskje jeg også hadde funnet på å ha tatt en treningsøkt også? Jeg hadde jo faktisk tenkt til å trene i dag, men jeg droppet det, og det er egentlig litt stort for meg. Jeg kan merke fremskritt fra den gang jeg var vgs-elev; selv om det begynner i det små, bygger det seg gradvis oppover. Jeg håper jeg aldri vil slite meg så fullstendig ut som jeg gjorde på denne tiden - og du skal vite at det jobber jeg en god del med.
- Bella.
"When you want something you've never had, you have to do something you've never done."
Du er så flink til å skrive, Anabel! Stolt over def og motet ditt du held oppe heile tida. <3
SvarSlett