Vanskelig operasjonsdato.
Har eegentlig ikke tid til å blogge nå, men jeg skal være rask. Det har vært lite aktivitet på bloggen min de siste dagene, men jeg har dessverre ikke hatt tid. Det er så ufattelig mye å gjøre på skolefronten. Selv hvor intensivt, hardt og mye jeg leser, gjør jeg det ikke fort nok, og for hver dag som går slår flere nye titalls med sider meg i fleisen. Jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt. Jeg føler meg håpløs og utslitt. Herlighet, jeg har virkelig ikke kontroll i det hele tatt, er det vanlig å føle det slik på høgskole?
MEN! Det er ikke det jeg skal skrive om nå. Det har nemlig kommet opp et nytt tema som gjør livet mitt om lag enda vanskeligere og mer kaotisk enn det allerede er. Jeg har nemlig fått operasjonsdatoen for korsbåndet mitt; torsdag, den 26. september. Jeg snakket med mamma, og hun sa jeg burde ta operasjonen. Jeg kjenner jo smerter i kneet noen ganger, samt at jeg ofte kan få følelsen av ustabilitet i kneet. Dette kan jo bli bedre med operasjon. Dessuten er jeg på vei til å utdanne meg i et yrke hvor beina er veldig viktige.
Problemet er at jeg har vansker med å skjønne hvordan jeg skal klare meg i tiden etter operasjonen, både skolemessig og selvstendighetsmessig. Det er mange viktige og obligatoriske timer i tiden etter operasjonen, og hvordan skal jeg klare å gjøre ting helt alene for meg selv i hybelen? Sånne små og enkle hverdagsting blir plutselig veldig tungt og belastende. Bare tenk det å måtte kle på meg selv - ta på meg sokker og sko må jo være noe av det vanskeligste og mest smertefulle. Eller å lage meg frokost når jeg må frem og tilbake til kjøleskap og benk. Eller å finne en god sittestilling som ikke gjør vondt for kneet når jeg leser lekser. Og jeg orker ikke å tenke på hvordan middagstilberedelsen ville ha fungert! Analin, som har vært gjennom en slik operasjon for halvannet år siden, rådet meg til ikke å ta operasjonen. Hun hadde vært sengeliggende i minst én uke hvor hun trengte hjelp til alt - og det har jeg rett og slett ikke tid til; det er for mange viktige og obligatoriske skoletimer som jeg ikke kan gå glipp av i løpet av den tiden.
På den annen side; når skal jeg få tatt denne operasjonen da? Jeg kunne ha spurt om å ta den ved juletider, men jeg skal ut i praksis på sykehjem etter nyttår, og da må jeg ha friske bein. Neste alternativ er til neste sommer, men da går jeg glipp av en hel sommers sommerjobbslønn. Likevel tror jeg det er det beste jeg kan gjøre. Åh, som jeg har tenkt mye over dette. Jeg må gi svar i løpet av denne formiddagen, og jeg tror jeg må takke nei til operasjonen. Jeg får bare håpe jeg kan få lov til å få utsatt datoen istedenfor.
Tar jeg et riktig valg?
- Bella.
MEN! Det er ikke det jeg skal skrive om nå. Det har nemlig kommet opp et nytt tema som gjør livet mitt om lag enda vanskeligere og mer kaotisk enn det allerede er. Jeg har nemlig fått operasjonsdatoen for korsbåndet mitt; torsdag, den 26. september. Jeg snakket med mamma, og hun sa jeg burde ta operasjonen. Jeg kjenner jo smerter i kneet noen ganger, samt at jeg ofte kan få følelsen av ustabilitet i kneet. Dette kan jo bli bedre med operasjon. Dessuten er jeg på vei til å utdanne meg i et yrke hvor beina er veldig viktige.
Problemet er at jeg har vansker med å skjønne hvordan jeg skal klare meg i tiden etter operasjonen, både skolemessig og selvstendighetsmessig. Det er mange viktige og obligatoriske timer i tiden etter operasjonen, og hvordan skal jeg klare å gjøre ting helt alene for meg selv i hybelen? Sånne små og enkle hverdagsting blir plutselig veldig tungt og belastende. Bare tenk det å måtte kle på meg selv - ta på meg sokker og sko må jo være noe av det vanskeligste og mest smertefulle. Eller å lage meg frokost når jeg må frem og tilbake til kjøleskap og benk. Eller å finne en god sittestilling som ikke gjør vondt for kneet når jeg leser lekser. Og jeg orker ikke å tenke på hvordan middagstilberedelsen ville ha fungert! Analin, som har vært gjennom en slik operasjon for halvannet år siden, rådet meg til ikke å ta operasjonen. Hun hadde vært sengeliggende i minst én uke hvor hun trengte hjelp til alt - og det har jeg rett og slett ikke tid til; det er for mange viktige og obligatoriske skoletimer som jeg ikke kan gå glipp av i løpet av den tiden.
På den annen side; når skal jeg få tatt denne operasjonen da? Jeg kunne ha spurt om å ta den ved juletider, men jeg skal ut i praksis på sykehjem etter nyttår, og da må jeg ha friske bein. Neste alternativ er til neste sommer, men da går jeg glipp av en hel sommers sommerjobbslønn. Likevel tror jeg det er det beste jeg kan gjøre. Åh, som jeg har tenkt mye over dette. Jeg må gi svar i løpet av denne formiddagen, og jeg tror jeg må takke nei til operasjonen. Jeg får bare håpe jeg kan få lov til å få utsatt datoen istedenfor.
Tar jeg et riktig valg?
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar