Første skoledag på Diakonhjemmet Høgskole!
Så var fredagen over. Jeg husker jeg tok avskjed med Hanne da vi skilte våre veier etter dagens siste skoletime. Hanne er kanskje den venninnen jeg har blitt best kjent med hittil, og hun er blant mine mange nye og hyggelige venner i løpet av denne lille uken. Vi, altså jentene jeg henger ofte sammen med og jeg, snakket om hvor merkelig det var å tenke på at vi møtte hverandre for første gang på mandag - det kjentes ut som om vi allerede har kjent hverandre i evigheter! Det er faktisk så rett.
Tenk at jeg har gjennomført min første uke på Diakonhjemmet Høgskole! Det er stort for meg. Nå er ukens hverdager forbi, og jeg har helgen foran meg. Det har vært en helt drøyt hektisk uke, og jeg merker det skal bli godt å ha helgen til å komme meg litt tilbake på og lade opp batteriene igjen. Nå har jeg faktisk fri, og jeg tenkte jeg derfor skulle oppdatere dere over denne uken har vært for meg. Jeg tar for meg dag for dag; det gjør at det ikke blir så mye å lese for hver gang - selv om det blir en del likevel, hehe. Tenk at jeg har gjennomført min aller første uke på Diakonhjemmet Høgskole! Og det så vellykket som jeg føler den har blitt - på alle mulige måter! Det er veldig stort for meg.
Mandag 12.08: Spente nerver overføres til gode venner!
Denne dagen stod jeg opp 6:30. Skolen startet 8:30, og jeg trenger ikke mer enn fem minutter på veien bort til skolen! Til tross for hvor god tid jeg hadde, fikk jeg faktisk ikke noe tid til overs. Da jeg kom ut av studentblokken så jeg ei glad jente på samme alder som trasket samme vei som jeg skulle gå. Jeg smilte og sa hei, og hun smilte og hilste tilbake. Da tok jeg sats og spurte henne om hun også skulle begynne på sykepleien mens vi gikk den lille strekningen til Diakonhjemmet Høgskole, og hun svarte ja. Deretter pratet vi litt lett sammen - hun het Elise og kom fra Kristiansand - før vi gikk til hvert vårt fadderbord inne i det storslagne og flotte atriet. Skolen var enda ikke kommet i gang, og jeg hadde allerede fått meg en venn!
Det skulle ikke ta lange tiden før jeg fant ut at verden absolutt ikke er stor! Da jeg satte meg ned ved fadderbordet mitt øynet jeg først Stine, den ene jeg visste også skulle begynne her som jeg kjente. Jeg følte det var veldig beroligende å komme i samme gruppe med Stine, da kjente jeg iallfall én! På min høyre side var det ei jente som smilte så nydelig til meg. Hun het Marie og kom faktisk fra Åmot, halvtime hjemmefra! Ikke nok med det, kjente hun Hanna som jeg både har gått i parallellklasse med og spilt fotball sammen med, og Marie hadde visstnok sett meg før! Ved siden av Stine satt ei annen jente som jeg kjente igjen fra videregående, i klassen under meg. Det var Hanne, hun jeg snakket innledningsvis om, og hun kommer også fra Åmot! Enda ei annen som satt ved bordet vårt, var Elen, ei søt jente som kjenner min gode venninne Gyda gjennom deres folkehøyskoleår på Sagavoll! Jeg regnet Elen som ei venninne med det samme. Mens faddergruppen snakket sammen, merket jeg at noen dultet vennlig i skulderen min, og jeg snudde meg for å se hvem det var. Der stod en fadder som også gjenkjente meg fra videregående! Koselig, men jeg kjente visst ikke heelt igjen henne....kleint, hehe.
Så var det tid for presentasjonsrunde innenfor faddergruppen. Det gikk helt greit nok. Det som var stress var da ei av fadderne la ut om hvor hardt studiet var som vi nettopp hadde søkt oss inn på. "I fjor strøk 30/60 på eksamenen i anatomi. Forbered dere på å lese mye, det blir hardt! Jeg mener ikke å skremme dere, men jeg vil bare fortelle dere sannheten." Selv om jeg syns det var bra at hun forberedte oss på det vi ville ha i vente, merket jeg at jeg ble litt nervøs. Jeg får bare stole på meg selv; jeg vet jeg kan jobbe, og jeg vet jeg kan jobbe hardt! Jeg får bare håpe resultatet står til fortjeneste etter den innsatsen jeg legger inn.
Deretter hadde vi informasjonsmøte i auditoriet - jammen var det mye informasjon på kort tid! Etter en liten lunsjpause fikk vi omvisning i skolebygget. Det var utrolig spennende å kunne vandre på innsiden av glassveggene med skrifter på som jeg hadde så lenge gått forbi utenfor og tittet spent og nysgjerrig inn i. Mot dagens ende hadde vi enda et informasjonsmøte før vi avsluttet dagen med årets første undervisningstime. Vi begynner faktisk rett på studiene fra første skoledag!! Likevel syns jeg det egentlig er godt å komme i gang, og da ble det jo satt en standard til oss også. Uken jeg så foran meg ble derfor fullspekket med full undervisning hver dag (+ fremføring og lekser, noe jeg kommer tilbake til senere), tettpakket fadderprogram på kvelden, samt at jeg hadde ansvaret for vask og renhold av både kjøkkenet og begge badene som jeg deler med de andre studentene i samme korridor i hybelen min. Utrolig mye å gjøre! Det har jeg merket nå i ettertid.
Jeg hadde ikke tatt meg tid til å sjekke mobilen min i løpet av skoledagen, og gjett om det var både flere anrop og meldinger som hadde poppet inn her! Venner ønsket meg lykke til på første skoledag, spurte om hvordan jeg hadde det, og om vi kunne møtes. Jeg svarte først på disse før jeg ringte hjem og hadde en lengre samtale sammen med familien min hvor jeg oppdaterte om den vellykkede første skoledagen min mens jeg spiste et lite mellommåltid. Etter å ha spist ferdig tok jeg banen til Majorstuen hvor jeg handlet inn skrivebøker på Nille og handlet inn matvarer for resten av uken. Utifra programmet jeg hadde foran meg, skjønte jeg at jeg ikke ville få tid til å handle senere - faktisk! Jeg skyndte meg tilbake på hybelen, og jeg rakk akkurat å pakke ut av posene og skifte til et litt finere antrekk før jeg hastet ut igjen. Nå var det tid for første fadderkveld!
Utenfor møtte jeg Elise. Vi hadde planlagt å slå følge til Oslo S sammen. For ei utrolig søt og hyggelig jente! Jeg føler meg så heldig som traff på henne første skoledag slik at jeg ble kjent med henne. Hun skulle møte faddergruppen sin ved "tigeren", så jeg fant veien til møteplassen for meg selv, noe som gikk helt greit. Ah, for en herlig mestringsfølelse det gir å finne frem på egenhånd! Det er nok noe jeg kommer til å bli flinkere på i løpet av dette året - enten jeg vil eller ikke, hehe.
Vi skulle møtes på "La Boheme", en koselig liten bar. Opplegget var quiz og pizza - og drikke for de som ønsket det. Jeg var den eneste rundt bordet mitt som ikke drakk alkoholholdig drikke. Jeg følte jeg fikk noen blikk i nakken da jeg skulle sette meg igjen, akkurat som om jeg ble dømt utifra vannglasset mitt; da merket jeg hvor liten jeg følte meg. Jeg er ikke vant til å være i slike situasjoner med alkohol inn i bildet (slike som fester og barer) rett og slett fordi jeg ikke føler noe behov for å befinne meg på slike steder. Der og da skjønte jeg hvordan det føltes. Følelsen av å være den eneste som ikke drikker alkohol. Selv hvor kjipt det føltes, hadde jeg likevel aldri tatt meg et glass øl! Det er bare litt ironisk at jeg ikke drikker brus heller på grunn av den uutholdelige kullsyren. Det går derfor alltid i vann på meg.
Mens jeg sitter der, så stille som jeg vanligvis har en tendens til å bli, setter det seg ei jente ved siden av meg, smiler vennlig til meg og søker kontakt. Det kom frem at hun var i vertsfamilien som vennen min, Sammy, bodde hos for et år siden! Utrolig koselig, vi snakket lenge sammen den kvelden - det ble faktisk kveldens høydepunkt! Det kom frem at hun hadde hørt meg synge på Youtube; den sangen som Sammy hadde blitt så begeistret over, og at jeg var den eneste hun "kjente" på Diakonhjemmet Høgskole - selv om vi aldri hadde møttes før! Hun hadde bare snakket med Sammy og felles bekjente av oss! Helt utrolig, jeg ble nesten helt rørt over alt hun la frem! Jeg fikk meg derfor en ny venn den kvelden. Oda fra Hønefoss (opprinnelig).
Plutselig kom Elise bort til meg og sa hun skulle hjem igjen, og jeg ble med henne og de tre andre venninnene hennes. Det var koselig å ikke dra hjem mutters alene, og jeg fikk en god klem av Elise før vi gikk til hver vår studentblokk. Det var fint å kunne avslutte med den samme jenta som jeg begynte dagen med; ei ny venninne jeg håper jeg fortsetter å holde kontakten med i løpet av studietiden min!
Vel tilbake i hybelen skrev jeg ned ukens timeplan i skoleplanneren og skrev av notatene fra timen jeg hadde kladdet i skoleplanneren til den ordentlige skriveboken jeg hadde kjøpt meg på Nille. Deretter oppdaterte jeg meg på det sosiale nettverk før jeg fant sengen etter en lang, men innholdsrik dag. Den natten la jeg meg og var strålende fornøyd med dagens sosiale innsats. Jeg kunne allerede ramse opp flere gode mennesker jeg hadde blitt kjent med og som jeg visste jeg kunne være sammen med neste dag også. Det var Oda, Elen, Elise, Marie, Stine og Hanne. Den natten smilte jeg meg i søvn og så frem til neste skoledag med glede og venner, samt en god spenning over å finne meg flere nye venner.
Det var mandagen, og jeg kan forsikre deg om at de neste dagene inneholder flere fantastiske opplevelser og flere nye og fantastiske venner! Jeg fikk høre at det var viktig å gjøre en god innsats i fadderuken; de vennskapene du lager deg her, er ofte de vennene du har studietiden ut. Isåfall er jeg glad for at jeg har blitt kjent med akkurat de jeg har blitt kjent med. Det er så jeg nesten ikke kan få meg til å tro at det fins så mange gode mennesker som for det første går i samme klasse - og noen også i samme faddergruppe - som meg, men som også trives å være sammen med meg også! Det gir meg en helt fantastisk følelse, rett og slett. Men nok snikksnakk; de neste dagenes oppdatering ligger og lurer rundt hjørnet, og de er også pakket inn med mye moro og glede - stay tuned!
- Bella.
"Det finnes ingen fremmede, bare venner du enda ikke kjenner."
Tenk at jeg har gjennomført min første uke på Diakonhjemmet Høgskole! Det er stort for meg. Nå er ukens hverdager forbi, og jeg har helgen foran meg. Det har vært en helt drøyt hektisk uke, og jeg merker det skal bli godt å ha helgen til å komme meg litt tilbake på og lade opp batteriene igjen. Nå har jeg faktisk fri, og jeg tenkte jeg derfor skulle oppdatere dere over denne uken har vært for meg. Jeg tar for meg dag for dag; det gjør at det ikke blir så mye å lese for hver gang - selv om det blir en del likevel, hehe. Tenk at jeg har gjennomført min aller første uke på Diakonhjemmet Høgskole! Og det så vellykket som jeg føler den har blitt - på alle mulige måter! Det er veldig stort for meg.
Mandag 12.08: Spente nerver overføres til gode venner!
Outfit første skoledag!
Det skulle ikke ta lange tiden før jeg fant ut at verden absolutt ikke er stor! Da jeg satte meg ned ved fadderbordet mitt øynet jeg først Stine, den ene jeg visste også skulle begynne her som jeg kjente. Jeg følte det var veldig beroligende å komme i samme gruppe med Stine, da kjente jeg iallfall én! På min høyre side var det ei jente som smilte så nydelig til meg. Hun het Marie og kom faktisk fra Åmot, halvtime hjemmefra! Ikke nok med det, kjente hun Hanna som jeg både har gått i parallellklasse med og spilt fotball sammen med, og Marie hadde visstnok sett meg før! Ved siden av Stine satt ei annen jente som jeg kjente igjen fra videregående, i klassen under meg. Det var Hanne, hun jeg snakket innledningsvis om, og hun kommer også fra Åmot! Enda ei annen som satt ved bordet vårt, var Elen, ei søt jente som kjenner min gode venninne Gyda gjennom deres folkehøyskoleår på Sagavoll! Jeg regnet Elen som ei venninne med det samme. Mens faddergruppen snakket sammen, merket jeg at noen dultet vennlig i skulderen min, og jeg snudde meg for å se hvem det var. Der stod en fadder som også gjenkjente meg fra videregående! Koselig, men jeg kjente visst ikke heelt igjen henne....kleint, hehe.
Så var det tid for presentasjonsrunde innenfor faddergruppen. Det gikk helt greit nok. Det som var stress var da ei av fadderne la ut om hvor hardt studiet var som vi nettopp hadde søkt oss inn på. "I fjor strøk 30/60 på eksamenen i anatomi. Forbered dere på å lese mye, det blir hardt! Jeg mener ikke å skremme dere, men jeg vil bare fortelle dere sannheten." Selv om jeg syns det var bra at hun forberedte oss på det vi ville ha i vente, merket jeg at jeg ble litt nervøs. Jeg får bare stole på meg selv; jeg vet jeg kan jobbe, og jeg vet jeg kan jobbe hardt! Jeg får bare håpe resultatet står til fortjeneste etter den innsatsen jeg legger inn.
Deretter hadde vi informasjonsmøte i auditoriet - jammen var det mye informasjon på kort tid! Etter en liten lunsjpause fikk vi omvisning i skolebygget. Det var utrolig spennende å kunne vandre på innsiden av glassveggene med skrifter på som jeg hadde så lenge gått forbi utenfor og tittet spent og nysgjerrig inn i. Mot dagens ende hadde vi enda et informasjonsmøte før vi avsluttet dagen med årets første undervisningstime. Vi begynner faktisk rett på studiene fra første skoledag!! Likevel syns jeg det egentlig er godt å komme i gang, og da ble det jo satt en standard til oss også. Uken jeg så foran meg ble derfor fullspekket med full undervisning hver dag (+ fremføring og lekser, noe jeg kommer tilbake til senere), tettpakket fadderprogram på kvelden, samt at jeg hadde ansvaret for vask og renhold av både kjøkkenet og begge badene som jeg deler med de andre studentene i samme korridor i hybelen min. Utrolig mye å gjøre! Det har jeg merket nå i ettertid.
Jeg hadde ikke tatt meg tid til å sjekke mobilen min i løpet av skoledagen, og gjett om det var både flere anrop og meldinger som hadde poppet inn her! Venner ønsket meg lykke til på første skoledag, spurte om hvordan jeg hadde det, og om vi kunne møtes. Jeg svarte først på disse før jeg ringte hjem og hadde en lengre samtale sammen med familien min hvor jeg oppdaterte om den vellykkede første skoledagen min mens jeg spiste et lite mellommåltid. Etter å ha spist ferdig tok jeg banen til Majorstuen hvor jeg handlet inn skrivebøker på Nille og handlet inn matvarer for resten av uken. Utifra programmet jeg hadde foran meg, skjønte jeg at jeg ikke ville få tid til å handle senere - faktisk! Jeg skyndte meg tilbake på hybelen, og jeg rakk akkurat å pakke ut av posene og skifte til et litt finere antrekk før jeg hastet ut igjen. Nå var det tid for første fadderkveld!
Utenfor møtte jeg Elise. Vi hadde planlagt å slå følge til Oslo S sammen. For ei utrolig søt og hyggelig jente! Jeg føler meg så heldig som traff på henne første skoledag slik at jeg ble kjent med henne. Hun skulle møte faddergruppen sin ved "tigeren", så jeg fant veien til møteplassen for meg selv, noe som gikk helt greit. Ah, for en herlig mestringsfølelse det gir å finne frem på egenhånd! Det er nok noe jeg kommer til å bli flinkere på i løpet av dette året - enten jeg vil eller ikke, hehe.
Vi skulle møtes på "La Boheme", en koselig liten bar. Opplegget var quiz og pizza - og drikke for de som ønsket det. Jeg var den eneste rundt bordet mitt som ikke drakk alkoholholdig drikke. Jeg følte jeg fikk noen blikk i nakken da jeg skulle sette meg igjen, akkurat som om jeg ble dømt utifra vannglasset mitt; da merket jeg hvor liten jeg følte meg. Jeg er ikke vant til å være i slike situasjoner med alkohol inn i bildet (slike som fester og barer) rett og slett fordi jeg ikke føler noe behov for å befinne meg på slike steder. Der og da skjønte jeg hvordan det føltes. Følelsen av å være den eneste som ikke drikker alkohol. Selv hvor kjipt det føltes, hadde jeg likevel aldri tatt meg et glass øl! Det er bare litt ironisk at jeg ikke drikker brus heller på grunn av den uutholdelige kullsyren. Det går derfor alltid i vann på meg.
Mens jeg sitter der, så stille som jeg vanligvis har en tendens til å bli, setter det seg ei jente ved siden av meg, smiler vennlig til meg og søker kontakt. Det kom frem at hun var i vertsfamilien som vennen min, Sammy, bodde hos for et år siden! Utrolig koselig, vi snakket lenge sammen den kvelden - det ble faktisk kveldens høydepunkt! Det kom frem at hun hadde hørt meg synge på Youtube; den sangen som Sammy hadde blitt så begeistret over, og at jeg var den eneste hun "kjente" på Diakonhjemmet Høgskole - selv om vi aldri hadde møttes før! Hun hadde bare snakket med Sammy og felles bekjente av oss! Helt utrolig, jeg ble nesten helt rørt over alt hun la frem! Jeg fikk meg derfor en ny venn den kvelden. Oda fra Hønefoss (opprinnelig).
Plutselig kom Elise bort til meg og sa hun skulle hjem igjen, og jeg ble med henne og de tre andre venninnene hennes. Det var koselig å ikke dra hjem mutters alene, og jeg fikk en god klem av Elise før vi gikk til hver vår studentblokk. Det var fint å kunne avslutte med den samme jenta som jeg begynte dagen med; ei ny venninne jeg håper jeg fortsetter å holde kontakten med i løpet av studietiden min!
Vel tilbake i hybelen skrev jeg ned ukens timeplan i skoleplanneren og skrev av notatene fra timen jeg hadde kladdet i skoleplanneren til den ordentlige skriveboken jeg hadde kjøpt meg på Nille. Deretter oppdaterte jeg meg på det sosiale nettverk før jeg fant sengen etter en lang, men innholdsrik dag. Den natten la jeg meg og var strålende fornøyd med dagens sosiale innsats. Jeg kunne allerede ramse opp flere gode mennesker jeg hadde blitt kjent med og som jeg visste jeg kunne være sammen med neste dag også. Det var Oda, Elen, Elise, Marie, Stine og Hanne. Den natten smilte jeg meg i søvn og så frem til neste skoledag med glede og venner, samt en god spenning over å finne meg flere nye venner.
Det var mandagen, og jeg kan forsikre deg om at de neste dagene inneholder flere fantastiske opplevelser og flere nye og fantastiske venner! Jeg fikk høre at det var viktig å gjøre en god innsats i fadderuken; de vennskapene du lager deg her, er ofte de vennene du har studietiden ut. Isåfall er jeg glad for at jeg har blitt kjent med akkurat de jeg har blitt kjent med. Det er så jeg nesten ikke kan få meg til å tro at det fins så mange gode mennesker som for det første går i samme klasse - og noen også i samme faddergruppe - som meg, men som også trives å være sammen med meg også! Det gir meg en helt fantastisk følelse, rett og slett. Men nok snikksnakk; de neste dagenes oppdatering ligger og lurer rundt hjørnet, og de er også pakket inn med mye moro og glede - stay tuned!
- Bella.
"Det finnes ingen fremmede, bare venner du enda ikke kjenner."
Kommentarer
Legg inn en kommentar