4. skoledag; Byvandring med nye fjes!

Jeg gikk alene til auditoriet i dag også, men denne gangen fant jeg en ledig plass ved siden av Cecilie som jeg hadde blitt kjent med på festen for to dager siden, så jeg slo meg ned ved henne. Dessuten satt både Marie og Hanne bak meg - jeg var omgitt av gode mennesker overalt. I første time hadde vi introduksjon i mikrobiologi med foredragsholderen Martin. Han var helt fantastisk! Ikke bare var han dyktig i faget sitt, men han var også imponerende flink til å lære bort kunnskapen til oss elever! Det spiller faktisk en veldig stor rolle. Mikrobiologi tar jo for seg cellenes oppbygning, og vi snakket om bakterie- og virusceller, og Martin fikk både temaet til å bli spennende og forståelig! På idrettslinjen fra videregående hadde jeg jo litt om dette, så jeg repeterte litt samtidig som jeg lærte en hel del mer! Jeg merker jeg allerede gleder meg til neste undervisningstime med Martin!

Notater tatt fra økten om mikrobiologi!

De neste timene gikk til å ha undervisning om gruppepsykologi. Det var interessant det også, men det ble på en måte litt slapt etter mikrobiologi-timen, hehe. Jeg tok noen notater fra power-pointen til foredragsholderen og satser på å lese litt nærmere om stoffet på egenhånd. De siste timene gikk til å gå i gruppene fra gårsdagen og forberede fremføringen vi skulle ha på fredagen. Marie, Elen, Hanne og jeg satte oss ut i finværet og diskuterte enda litt nærmere dette med yrkesetikk. Dette syns jeg var veldig spennende! Jeg følte jeg lærte mye bare av det å diskutere ordet frem og tilbake. Sammen kom vi frem til et eksempel på en situasjon som kan oppstå på arbeidsplassen hvor yrkesetikk stod sentralt i bildet. Vi tenkte å presentere denne situasjonen og hvilke valg vi som sykepleiere vil stå ovenfor i en slik situasjon før vi til slutt la frem vår egen konklusjon av hvordan vi tolket "yrkesetikk"-begrepet og forklarte litt rundt det. Jeg ble veldig fornøyd med gruppens innsats av arbeidet!

Da skoledagen var ferdig ble Marie og Stine med meg opp på hybelen for å legge fra oss sekkene våre. Det er nettopp det som er så greit med å bo nærme skolen! Bare ett kvarter etter skoletid skulle vi nemlig på byvandring sammen med fadderne! Vi hadde valgt å gå på kulturvandring; vi skulle derfor innom Operaen, bymuseum, Aker Brygge og andre plasser i Oslo. Her ble jeg også kjent med Eva, ei veldig søt jente som skulle begynne på sosionomutdanningen. Bymuseet var overraskende interessant! Her fikk vi muligheten til å lese om livene til menneskene som oppholdt seg på et sykehjem. Det var spennende å se hva hver enkelt hadde brukt livene sine på, og jeg følte en slags respekt overfor de som hadde valgt å dele livene sine med oss nysgjerrige "turister". For en fin måte å vise et liv man stolt kan se tilbake på!

Likevel merket jeg at jeg var sliten etter en hektisk uke. Dagene hadde gått i ett, og jeg hadde gått i underskudd på søvn de siste dagene. Likevel, da vi kom til Aker Brygge var det en ny student som skulle slå følge med oss videre, samt en annen fadder som var med henne. Jeg husker jeg ble møtt av ei utrolig søt og glad jente som smilte så vakkert til oss alle, samt fadderen Magne som jeg gjenkjente som en artig og koselig fyr fra dagen før under fadderlekene. Da vi fortsatte å bevege oss videre, fikk jeg hilst på denne nye jenta. Hun het Charlotte og var ett år eldre enn meg. Hun kom opprinnelig fra Finnmark, men har bodd i Drammen siden hun var 14 år. Charlotte og jeg klaffet sammen fra første sekund; kunne det være mulig?! For ei fantastisk herlig jente! Hun interesserte seg i musikk og skrev lovsanger, og hun interesserte seg for trening og var faktisk en zumba-instruktør! Energinivået mitt bygde seg oppover med ettersom jeg fant flere nye områder hvor vi hadde like interesser. Vi fant fort ut at vi måtte treffes senere siden vi ikke bodde langt fra hverandre; jeg mener, Drammen og Vikersund er jo bare et (drøyt langt) steinkast fra hverandre! Vi skal jo jamme sammen (musikksang og -spilling) og trene zumba sammen! Jeg merker jeg gleder meg allerede!

Etter at vi hadde gått litt, fortalte Charlotte meg at hun faktisk hadde sett frem til å bli kjent med meg; hun hadde nemlig tenkt; "hun med det store og kule afrohåret er jeg bare nødt til å bli kjent med!" Selv skjønner jeg ikke hvorfor folk syns det er så fint. Jeg syns det er blitt altfor stort og ukontrollerbart, og jeg har planer om å klippe meg litt snart. Videre fortalte Charlotte at hun så gjerne hadde lyst til å sminke meg og la kjæresten hennes få ta noen bilder av meg når jeg skulle komme på besøk en gang! Jeg ble i fyr og flamme, dette var jo helt fantastisk kult!! Charlotte virket oppriktig interessert i bli bedre kjent med meg, og det føltes så godt! Jeg mener; med MEG! Hvor heldig var jeg ikke som traff på Charlotte i dag! Jeg merker jeg gleder meg helt fantastisk mye til å bli bedre kjent med henne!

Dagen varte og gikk, og først da klokken var rundt 20:30 var jeg tilbake på hybelen min igjen. Nok en lang dag var passert, men jeg hadde fått meg enda flere nye venner, denne gangen Eva og Charlotte, samt at jeg ble også bedre kjent med fadderne Hilde og Helena (som gjenkjente meg første skoledag som en tidligere elev på Ringerike VGS). Jeg repeterte det jeg hadde ansvaret for under morgendagens presentasjon og skumleste igjennom et av kapitlene vi hadde fått i lekse før jeg stakk på kjøkkenet for å hente meg litt kveldsmat. På kjøkkenet møtte jeg tilfeldigvis to av de andre jeg deler kjøkkenet med, og det ble til at vi spiste sammen. Selv om det var utrolig hyggelig - dette var jo vårt første ordentlig bli-kjent-møte sammen! - var jeg ikke særlig til tess på den sosiale fronten. Jeg merket jeg var så sliten og ville bare komme meg i seng for å gjøre meg klar for siste skoledag denne uken. Likevel gjorde jeg så godt jeg kunne på å holde meg i gang i samtalen; jeg svarte på spørsmålene gitt direkte til meg og lyttet til det de sa, men jeg måtte etter hvert ta initiativet til å gå og legge meg. Omsider kom jeg meg i seng og sovnet etter enda en ny dag med flere nye venner!

- Bella.

"Friendship is the hardest thing in the world to explain. It's not something you learn in school. But if you haven't learned the meaning of friendship, you really haven't learned anything."