Bowlingnatt!
For en natt som var fra fredag til lørdag! Til tross for at humøret mitt sviktet meg, endte natten med et smil!
Jeg var ganske trøtt og sliten denne dagen, noe som også fikk meg på mer på den tenkende siden. Da jeg kom bort på bowlingen var jeg sliten og trøtt, for jeg hadde ikke klart å sove tidligere samme dag både pga bråk og musikken utenfor internatrommet, og fordi det var så mye som lå og murret oppe i hodet mitt. Det er så mye jeg burde gjøre, men som jeg ikke orker å komme i gang med, så det blir bare til at jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør det. Uansett, dette skulle jo derfor toppe seg oppå det allerede nedbrutte humøret mitt, og jeg så ikke videre frem til natten, akkurat.
Likevel var det noe som skulle forandre meg - én eneste kommentar som fikk meg til å snu om. Maiken sa plutselig smilende til meg: "Anabel, smil og vær glad!". Jeg fant ut at hvis jeg skulle ha en god natt, måtte jeg vende om tankegangen og ta meg sammen. Og gjett hva? Det funket! Dessuten hjalp gruppen meg til å holde meg oppe. Fredrik, Monica, Maiken og Kristoffer viste at de brydde seg om meg ved å heie og "high fived" meg da jeg bowlet (selv om jeg var langt mye dårligere enn dem). Dessuten fulgte naboguttene med da jeg bowlet, og både Jørgen, Alex og Dence gledet seg med meg da jeg fikk spare, eller at de kjente bitterheten da jeg slo ned alle utenom én. De aner ikke hvor stor pris jeg satte på dette! Det kan de rett og slett ikke tenke seg.
Kris i aksjon!
Maiken og Fredrik!
Monica ble den heldige vinneren av gratis runde med Lazer World (og bowlingrunde?)!
Det var da klokka ble halv ett at nattens høydepunkt startet. Det var nemlig tid for Lazer World! Har du gjort dette før? Hvis ikke, anbefaler jeg det på det STERKESTE! Fy flate, så gøy det var. Det går ut på at vi går rundt i en stor mørk labyrint - med bare noen få lyskastere som tente seg i hytt og vær i det røykfylte gangene (det går helt fint for astmatikere, altså!) - med hver vår laserpistol. Vi får på oss en vest som har fire treffpunkt; to foran og to bak, og det er her vi må treffe hverandre. Det er rundt 15 stk inne i labyrinten fordelt på tre lag (bowling-lagene). Vi ble på forhånd rådet til å ha på oss sorte klær, slik at det ville bli vanskeligere å legge merke til oss gjennom mørkets jakt på hverandre, men vestens treffpunkt lyste, så det var disse vi måtte sikte på da vi fikk øye på noen. For at ikke lagkameratene skulle treffe hverandre, var lysene på vesten i forskjellige farger avhengig av hvilket lag du var på. Jeg måtte f. eks ikke skyte da jeg så det oransje lyset (selv om jeg fikk gjort det et par ganger likevel, hehe). Ok, reglene klare? Da er det på tide med selve opplevelsen!
Joda, jeg må jo innrømme jeg fikk flashbacks fra Halloween-kvelden der jeg famlet meg fremover i mørket i håp om å ikke bli sett av andre. Jeg smøg meg fra vegg til vegg, gjemte meg bak bil og dekk mens jeg tittet meg varsomt tilbake for å se om jeg ble forfulgt. Jeg elsket den spenningen som blusset opp inne i meg! På visse steder var det hull i veggen, så jeg kunne se hva som foregikk på den andre siden. Hvis jeg var heldig å se noen motstandere, kunne jeg lett skyte dem uten at de forstod hvor jeg stod hen. Dette var så fantastisk kult! Selv om jeg til tider bare hadde lyst til å gjemme meg bak en krok og bli der uten fare, lot jeg det være, for da hadde det jo ikke blitt utfordrende for meg! Dessuten ville jeg ha angret på det hvis jeg hadde brukt tiden på å stå stille.
Etter en drøy halvime ble vi ferdige. Jeg var gjennomvåt av svette, men det var så verdt det! Da vi fikk samlet oss, fikk vi høre resultatet av spillet. To av lagene gikk i dørgende minus. Laget som vant var det eneste på plussiden, og fikk over 2000 poeng - og gjett om det var laget vårt, da! Deretter var det tid for den individuelle parten. Av alle de 14 stk som var med, kom jeg på 4. plass med 444 poeng. Jeg burde jo være fornøyd! Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke ble det. Den perfeksjonistiske meg kan jo ikke bli fornøyd med noe.
Alt i alt må jeg si jeg ble fornøyd med kvelden likevel. Kvelden utartet seg til å bli overraskende bra i forhold til hvordan humøret mitt var tidligere samme dag. Selv om jeg tapte hver runde i bowlingen, må jeg innrømme at jeg var fornøyd med egen innsats! Jeg slo ned over 6 pinner hver gang - men jeg fikk noen "gutter balls", da, hehe. Det an hende det høres lite ut i forhold til andre, men ikke for meg; jeg er faktisk nemlig stolt av egen innsats!
- Bella.
"Most people are about as happy as they make their minds to be"
Jeg var ganske trøtt og sliten denne dagen, noe som også fikk meg på mer på den tenkende siden. Da jeg kom bort på bowlingen var jeg sliten og trøtt, for jeg hadde ikke klart å sove tidligere samme dag både pga bråk og musikken utenfor internatrommet, og fordi det var så mye som lå og murret oppe i hodet mitt. Det er så mye jeg burde gjøre, men som jeg ikke orker å komme i gang med, så det blir bare til at jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør det. Uansett, dette skulle jo derfor toppe seg oppå det allerede nedbrutte humøret mitt, og jeg så ikke videre frem til natten, akkurat.
Likevel var det noe som skulle forandre meg - én eneste kommentar som fikk meg til å snu om. Maiken sa plutselig smilende til meg: "Anabel, smil og vær glad!". Jeg fant ut at hvis jeg skulle ha en god natt, måtte jeg vende om tankegangen og ta meg sammen. Og gjett hva? Det funket! Dessuten hjalp gruppen meg til å holde meg oppe. Fredrik, Monica, Maiken og Kristoffer viste at de brydde seg om meg ved å heie og "high fived" meg da jeg bowlet (selv om jeg var langt mye dårligere enn dem). Dessuten fulgte naboguttene med da jeg bowlet, og både Jørgen, Alex og Dence gledet seg med meg da jeg fikk spare, eller at de kjente bitterheten da jeg slo ned alle utenom én. De aner ikke hvor stor pris jeg satte på dette! Det kan de rett og slett ikke tenke seg.
Kris i aksjon!
Maiken og Fredrik!
Monica ble den heldige vinneren av gratis runde med Lazer World (og bowlingrunde?)!Det var da klokka ble halv ett at nattens høydepunkt startet. Det var nemlig tid for Lazer World! Har du gjort dette før? Hvis ikke, anbefaler jeg det på det STERKESTE! Fy flate, så gøy det var. Det går ut på at vi går rundt i en stor mørk labyrint - med bare noen få lyskastere som tente seg i hytt og vær i det røykfylte gangene (det går helt fint for astmatikere, altså!) - med hver vår laserpistol. Vi får på oss en vest som har fire treffpunkt; to foran og to bak, og det er her vi må treffe hverandre. Det er rundt 15 stk inne i labyrinten fordelt på tre lag (bowling-lagene). Vi ble på forhånd rådet til å ha på oss sorte klær, slik at det ville bli vanskeligere å legge merke til oss gjennom mørkets jakt på hverandre, men vestens treffpunkt lyste, så det var disse vi måtte sikte på da vi fikk øye på noen. For at ikke lagkameratene skulle treffe hverandre, var lysene på vesten i forskjellige farger avhengig av hvilket lag du var på. Jeg måtte f. eks ikke skyte da jeg så det oransje lyset (selv om jeg fikk gjort det et par ganger likevel, hehe). Ok, reglene klare? Da er det på tide med selve opplevelsen!
Joda, jeg må jo innrømme jeg fikk flashbacks fra Halloween-kvelden der jeg famlet meg fremover i mørket i håp om å ikke bli sett av andre. Jeg smøg meg fra vegg til vegg, gjemte meg bak bil og dekk mens jeg tittet meg varsomt tilbake for å se om jeg ble forfulgt. Jeg elsket den spenningen som blusset opp inne i meg! På visse steder var det hull i veggen, så jeg kunne se hva som foregikk på den andre siden. Hvis jeg var heldig å se noen motstandere, kunne jeg lett skyte dem uten at de forstod hvor jeg stod hen. Dette var så fantastisk kult! Selv om jeg til tider bare hadde lyst til å gjemme meg bak en krok og bli der uten fare, lot jeg det være, for da hadde det jo ikke blitt utfordrende for meg! Dessuten ville jeg ha angret på det hvis jeg hadde brukt tiden på å stå stille.
Etter en drøy halvime ble vi ferdige. Jeg var gjennomvåt av svette, men det var så verdt det! Da vi fikk samlet oss, fikk vi høre resultatet av spillet. To av lagene gikk i dørgende minus. Laget som vant var det eneste på plussiden, og fikk over 2000 poeng - og gjett om det var laget vårt, da! Deretter var det tid for den individuelle parten. Av alle de 14 stk som var med, kom jeg på 4. plass med 444 poeng. Jeg burde jo være fornøyd! Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke ble det. Den perfeksjonistiske meg kan jo ikke bli fornøyd med noe.
Alt i alt må jeg si jeg ble fornøyd med kvelden likevel. Kvelden utartet seg til å bli overraskende bra i forhold til hvordan humøret mitt var tidligere samme dag. Selv om jeg tapte hver runde i bowlingen, må jeg innrømme at jeg var fornøyd med egen innsats! Jeg slo ned over 6 pinner hver gang - men jeg fikk noen "gutter balls", da, hehe. Det an hende det høres lite ut i forhold til andre, men ikke for meg; jeg er faktisk nemlig stolt av egen innsats!
- Bella.
"Most people are about as happy as they make their minds to be"
Kommentarer
Legg inn en kommentar