SSS' Turné 2013!

I dag, to dager etter vi kom hjem fra turné, fikk jeg endelig sovet ut; jeg tror jeg sov i hele elleve timer, haha! Det er ikke ofte jeg sover så lenge på folkehøyskole, altså - men digg var det. Nå tenkte jeg å skrive referat fra denne turneen! Cristina, Tone Charlotte og jeg skrev også reisebrevet til Haugetuns hjemmeside, så det kan nok hende jeg tar litt derifra, men egne erfaringer og opplevelser vil komme sterkere frem i dette innlegget, hehe.

Mandag 25/02.
Ah, for en nydelig morgen det var! Solen skinte på klar himmel, og det strålende været passet perfekt til det fabelaktige humøret jeg kunne finne meg selv i! Det var virkelig ingenting som kunne ha klart å ødelegge humøret mitt - jeg var så glad! Det boblet av glede inne i kroppen min, og det bare oste ut av meg. Guriland, hvor kom egentlig all denne energien fra?! Hehe. I bussen fikk jeg, som i fjor, sikret meg plass forrest slik at jeg slapp å bli bilsyk. Jeg fikk akkurat det samme bussete som i fjor, faktisk!

Buss-buddy Cristina og meg!

Første stopp for første konsert, var på Sandvika VGS (Evas skole). Her ble jeg ikke særlig fornøyd med egen prestasjon. Jeg tror ikke jeg kunne telle alle feilene jeg gjorde på én hånd - kanskje to, men jeg tror ikke det heller. Jeg ble så skuffet over meg selv, og plutselig sank humøret mitt to hakk. Men jeg prøvde å se positivt på det; jeg hadde faktisk fem andre konserter på denne reisen som jeg kunne gjøre opp for tabbene mine! Og med den tanken i hodet, kunne jeg lene meg tilbake i setet og se frem til en lang busstur som skulle ta oss med helt til Agder FHS; landets sørligste folkehøyskole.

Dødtid på Sandvika!

Fv: Charlotte, Nadia, Tone Charlotte, Dence og Martine.

Her synger jeg sangen min Shine med resten av klassen som korister.

Her korer jeg på Charlottes sang. 

Fv: Tone Charlotte, meg og Charlotte.

Vi kjørte faktisk forbi der man må ta av motorveien for å kjøre hjem til meg fra Oslo! Joda, så er det fortsatt 40 minutter til jeg er hjemme fra dette stedet, men det var likevel artig å føle meg så hjemme. Noen som vet hvor vi er?

Pga trege bilkøer og omveier kom vi ganske forsinket til Agder FHS. Det medførte til at vi fikk ekstremt dårlig tid til å rigge opp anlegg og utstyr før konsert. Men ved hjelp av hele klassens imponerende innsats med bæring og rigging, ble anlegget satt opp på rekordtid! I motsetning til i fjor da jeg fikk ansvaret for den drøyt tunge kabelen sammen med Kristoffer, fikk jeg i år ansvaret alene for å sette opp mikrofonene til trommesettet og bassen. For min del likte jeg å få slike egne oppgaver. Det ga meg en slags oversikt over hva jeg måtte gjøre, samt en god mestringsfølelse av å kunne klare å gjøre denne delen selv uten hjelp. Det gikk veldig greit, og jeg fant ut at jeg finner det fortsatt like moro å rigge til et anlegg som i fjor, hehe. Ikke lenge etter var det duket for konsert, og her følte jeg heldigvis at jeg gjorde en bedre opptreden enn den forrige konserten tidligere samme dag!

Shine!

Nadia med hennes kule låt "Numb"!

Etter en vel gjennomført konsert med et godt publikum, var det tid for å spise kveldsmat der. Til min store begeistring går Hanna Lukris på denne skolen; ei god venninne jeg ble kjent med i Heggen Gospel hjemme! Hun kom ned på scenen da vi var ferdige, og ga meg en god klem. Selv om vi ikke hadde sett hverandre på halvannet år, var det som om denne distansen mellom oss var visket ut og vi snakket sammen som om alt var som før. Vi oppdaterte hverandre om livene våre, og vi mimret oss tilbake til de fantastiske Tysklandsturneene med Heggen Gospel.

Samme kveld brukte jeg tiden til å være sammen med Hanna og andre fra hennes folkehøyskole. Vi spilte kort, bordtennis, pratet og moret oss gjennom kvelden. Jeg hadde det så bra i deres selskap! Da kvelden var omme var det tid for å finne sengen, og jeg var den aller siste som krøp inn i soveposen til og med! Hvem skulle ha trodd det?? Iallfall ikke Tor, hehe: "Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve at Anabel la seg sist!". Haha, jeg må le.

Jeg fant, jeg fant!

Hanna Lukris og meg.

Tirsdag, 26/02.

Morgenen etter våknet jeg av den herlige solen som kastet sitt skinn gjennom vinduene og inn i gymsalen hvor vi lå. Åh, som jeg har savnet å ha hatt solen som vekkerklokke! Å våkne med solen må være en av de beste måtene å bli vekket på. Fra i fjor husket jeg den fantastiske utsikten fra skolens spisesal som kunne ta pusten fra en, og jeg gledet meg til å spise frokost mens jeg kunne nyte denne storslagne utsikten over skjærgården. Etter hvert kom Hanna til frokost, og jeg fikk pratet litt med henne før det var på tide å forlate skolen. Det var virkelig koselig å se henne igjen, og vi planla å møtes på øvelsen med Heggen Gospel like før påskeferien om tre uker, samt at vi kanskje blir med på årets Tysklandsturné! Det hadde faktisk vært så moro. Uansett, etter at hele turnégjengen hadde pakket seg ferdig og kommet seg inn i bussen igjen, var vi klare til å dra videre til neste konsert; denne gangen til Dahlske VGS - skolen Charlotte hadde gått på!

Frokost-utsikt fra Agder FHS!

Her på Dahlske VGS skulle vi holde en konsert under deres lunsjpause, og vi alle merket det var vanskeligere å fange publikums oppmerksomhet i en slik setting. Likevel hindret ikke det oss i å lage en god konsert for det! Etter konserten fikk vi litt tid til å vandre i strålende og solfylte Grimstad, og mens noen stakk for å nyte den etterlengtede kebaben, stakk jeg og en annen fin gjeng til en kafé og koste oss over en liten matbit. Selv om jeg ikke sa så mye, hygget jeg meg virkelig med å høre på de andres spennende og morsomme historier. Dette var helt utrolig koselig, og jeg hadde det så bra!

Eva fremfører sin herlige sang; Mama Do!

Kafékos i Grimstad.

Fv: Meg, Tone Charlotte, Vilde og Martine.

Samme kveld var det atter en ny konsert på programmet, denne gangen på Sørlandet FHS på Birkeland, og her følte jeg vi lagde en utrolig bra konsert! Jeg var til og med veldig fornøyd med egen opptreden! Denne natten skulle tilbringes på Scandic Hotell i Kristiansand - Tone Charlottes kjære hjemsted - og gjett om det var greit digg! Til tross for at kroppen min var sliten etter de siste lange dagene og korte nettene ble jeg med Tone Charlotte ut for å utforske Kristiansands gater på kveldstid. I motsetning fra i fjor da jeg vandret rundt sammen med Heidi og vi begge var like amatører i byen, fikk jeg en virkelig god guide-tur med Tone Charlotte. Hvor koselig det var å være sammen med henne! Hun sprudlet over av energi og lykkelighet der hun bablet i vei om alt og ingenting, og det gledet meg å se henne i et så strålende humør. Jeg har blitt så glad i denne jenta.

Kilden Teaterhus i Kristiandsand.

Onsdag, 27/02.

Etter en god natts søvn med mange spesielle - og meningsfulle? - drømmer, hadde vi allerede gått inn i turneens siste dag. Da jeg så ut hotellvinduet kunne jeg se at det bygget seg opp til å bli strålende vær, og jeg fikk plutselig sterke følelser av å være tilbake på treningsleir i Portugal med idrettsklassen på VGS! Utrolig merkelig, men det var en god følelse. Anyway, denne dagen hadde enda to konserter til på programmet, og første stopp var der Tone Charlotte hadde gått i fjor, altså på KKG (Kristiandsand Katedralskole Gimle). På denne skolen husker jeg også vi hadde konsert i fjor, og det var faktisk her jeg møtte Tone Charlotte for første gang!! Etter fjorårets konsert på denne skolen; da vi var i gang med å rigge ned anlegget, kommer plutselig en liten sjenert elev bort til oss elever og begynte å stille spørsmål om skolen - hun skulle faktisk begynne på Haugetun samme høst! Jeg fant jo dette utrolig spennende, så jeg begynte å snakke med henne om skolen vår. Hvem skulle ha trodd at vi skulle bli klassekamerater i år og bygge opp et så godt vennskap som vi har gjort? Hun er jo blitt blant de jeg kjenner best her på skolen! Og det er jeg utrolig glad for. 

Ble ikke helt fornøyd med sangprestasjonen min, 

men det var gøy å være på denne skolen igjen.

Tone Charlotte hadde sin breakthrough på denne konserten - hun sang helt fantastisk bra, og jeg gledet meg over at hun klarte seg så bra på sin egen skole!

Etter nok en vellykket konsert fikk vi noen timer å slå i hjel i vakre Kristiandsand, og de ble flittig brukt til å spise en god lunsj på Kjøkkenskapet og til å spise is på fiskebrygga med gode venner. Gjett om jeg fikk sommerfølelse; med en strålende sol på omtrent skyfri himmel som lyste opp fiskebrygga hvor vi satt, hadde jeg det virkelig herlig! Hadde jeg ikke hatt på meg pannebånd, skjerf og jakke og ikke hadde fryst lett på fingrene, kunne det lett ha vært sommeren for min del! På vei tilbake til bussen, fortalte jeg mine gode venner om prosessen jeg går igjennom hver gang jeg skal fortelle noe morsomt til folk jeg ikke føler meg helt trygg på, og skal si vi lo godt! Det er jo egentlig helt latterlig av meg, haha! Men det var godt å le så kraftig, ærlig og stort som jeg gjorde.

God mat på Kjøkkenskapet!

Herlige Nadia og meg.

Sommerfølelse med is på fiskebrygga!

Så var det tid for turens siste konsert på Risøy FHS, og her kunne vi finne turneens beste publikum! Energien i rommet var til å ta og føle på, og vi fikk stående jubel og applaus fra salen! For en fantastisk avslutning på turneen, helt utrolig.

"Sunday Morning" med Vilde.

Tor med sin imponerende og rørende selvskrevne låt: "Hva Jeg Vil"!

Dence' sang med "This Love" med Rebekka! Den tok av hver gang, den.

Etter at vi gjorde en imponerende innsats med å rigge alt anlegget effektivt inn i hengeren igjen og kastet oss inn i bussen for å rekke fergen klokka 23, var vi omsider klare for å dra tilbake til Haugetun. Jeg var trøtt og sliten etter lange dager, så jeg brukte tiden til å sove i bussen. Ved midnatt, natt til torsdag, var vi endelig vel hjemme på Haugetun. Vi hjalp hverandre med å bære anlegget inn på skolen før vi kunne finne tilbake til våre egne gode senger og få en velfortjent søvn etter en knallflott gjennomført turné!

Helt på tampen av innlegget vil jeg takke for en super turné. Jeg syns vi hadde et stjernespekket repertoar bestående av utfordrende sanger for oss alle, og vi mestret dem med glans! Vi burde alle være stolte av oss selv. I tillegg følte jeg også at vi var flinke til å være sammen og ta vare på hverandre under turneen, og jeg merker jeg sitter igjen med gode erfaringer, minner og opplevelser som jeg vil ta med meg videre i livet mitt - både sangmessig, men også som menneske.

- Bella.