Dag fylt med MYE latter og glede!
For en gledelig og latterfylt dag det har vært i dag! Skal si jeg virkelig gleder meg til å fortelle dere om dagen min!
I dag holdt jeg dagens morgenord, og denne gangen skulle jeg snakke om ordet takknemlighet og hva dette ordet betyr for meg. Dette er et ganske sterkt og personlig emne for meg, og det ble derfor litt vanskelig å åpne meg for skolen. Likevel forberedte jeg meg på imponerende minimal tid og var absolutt klar for å holde det da morgenen kom. Det var i tiden rett før morgensamlingens begynnelse, da jeg ble observant på at det satt en hel flokk med ukjente mennesker (elever og lærere fra Elverum folkehøyskole) på bakerste rad under "forsamlingen", at nervene virkelig slo til for fullt for å holde morgenordet. Dette sårbare emnet mitt var vanskelig nok å snakke om for min egen folkehøyskole - hvordan skulle jeg klare å åpne meg for noen andre elever fra en annen skole? Samtidig som vi var fulltallige på skolen (fotballklassen som utgjør 1/3 av skolen har kommet tilbake fra linjeturen deres!), var det mange lærere som også møtte opp til morgensamlingen. Selv om jeg satte utrolig stor pris på at de valgte å komme (det var jo sikkert bare en ren tilfeldighet, men det betydde likevel mye for meg!), satte det i gang om lag enda flere nerver inne i meg. Mens lærerne ga sine beskjeder, merket jeg hvor nervøs og skjelven jeg ble. Jeg visste jo at jeg kunne - jeg visste bare ikke helt om jeg ville klare. Etter en liten evighet gir Berit meg klarsignal, og det er på tide å legge frykten og sårbarheten igjen på stolen min mens jeg trer opp foran skolen.
***
Jeg velger å ikke skrive dette morgenordet her. Det jeg kan fortelle er at jeg fikk mange utrolig hyggelige tilbakemeldinger rett etter denne morgensamlingen som ble avsluttet med en varm applaus. Berit virket tydelig imponert over den lille andakten min, noe som smeltet hjertet mitt fullstendig, Charlotte fortalte hvor stolt hun var av meg med tårer i øynene, Jesper (låtskriveren som skal hjelpe oss med å skrive klassesangen), Bernt Inge og Linken sa også til meg at de syntes det var bra, Eva og Nadia smilte til meg rett etter at jeg var ferdig, og Maren, Miriam, Malin og Tone Charlotte roste meg opp i skyene og tok bølgen for meg da jeg passerte dem. I tillegg - I TILLEGG! - kom det også en lærer og en elev fra Elverum folkehøyskole og takket meg for et flott morgenord. Eleven sa også at Elverum-elevene hadde pratet seg imellom og sagt at de hadde følt seg heldige som hadde fått med seg akkurat mitt morgenord. Til og med en annen av deres lærere hadde snakket med Berit hvor han også roste meg og morgenordet mitt! Dette var virkelig overveldende, men det både gledet og varmet meg veldig. Jeg må virkelig klare å holde fast ved den gode følelsen jeg fikk av alt som ble sagt til meg.
Deretter var det tid for å skrive klassesang med Jesper Borgen! Det er faktisk han som har laget sangen "Supernova" blant mange andre, og det var virkelig en stor ære for klassen å få hjelp av ham med klassesangen vår. I tillegg til at han lærte meg nye og spennende teknikker for å skrive en sang og at han var en fullkommen mester bak miksebordet (jeg ble faktisk helt imponert over ferdighetene hans!), var han et utrolig hyggelig, tålmodig, vennlig, morsomt og imøtekommende menneske. Vi fikk beskjed om å legge av hele dagen til låtskriving, og jeg tror vi holdt på nesten non-stop (utenom måltider) med sangskriving og sanginnspilling frem til kveldsmat. Til tross for at det var mentalt slitsomt, hadde vi (les: jeg og kanskje noen få andre, haha) mine latterfylte øyeblikk innimellom! Haha, åh, klassen min, altså. Den er virkelig noe for seg selv. Plutselig kom også temaet om hva jeg skulle til neste år opp, og jeg nevnte noen skoler jeg hadde søkt på. Mens jeg nevner stedene jeg har søkt på, utbryter flere i klassen: "Åh, men det er jo ikke langt fra der jeg vil være! Da kan jo du komme på besøk til meg, og så kan jeg vise deg litt rundt!". Tenk det; at folk fortsatt vil holde kontakten med meg selv om vi er ferdige på folkehøyskolen! Jeg ble nok mer rørt enn de faktisk kan tenke seg.
Jeg tror jeg ikke vil si så mye om sangen vår enda, men jeg kan fortelle at den blir en skikkelig glad-låt! Den er ganske forskjellig fra den i fjor med tanke på tempo og effekter, men det er jo egentlig litt greit med variasjon også, hehe. I morgen skal vi spille inn en siste pre-chorus som vi ikke fikk gjort i dag, legge på overstemmer på selve vokalen, og eventuelt andre småting som må justeres på. Det blir spennende å se det ferdige resultatet vårt!
Selv om dagen hadde så å si gått i ett, var kvelden enda ung. Jeg satte meg i peisestuen og spilte litt gruble med noen folk. Til tross for at jeg tapte så det suste begge gangene (helt sant!), var det utrolig koselig å spille dette spillet igjen. Deretter ble resten av kvelden brukt til å spille alias med mine nydelige venner. Denne gangen var det Fabian, Kjersti, Sebastian, Charlotte, Cristina og meg, og vi hadde det så bra! Latterkickene våre tok jo ingen ende, haha! Hvor kom egentlig all denne energien fra?! Jeg syns jeg nesten ikke har gjort noe annet enn å le i hele dag - men det har vært helt utrolig deilig. Jeg husker dessverre ikke alle de komiske forklaringene, men jeg kan legge ved noen av gullkorn jeg husker fra spillets gang:
"Kjøtt som går på to bein!" => Kylling.
"Noe gutter gjør som er kjempeekkelt" => Spytte.
Helt på tampen av dagen, da jeg skulle stikke på rommet for å blogge dette innlegget, hører jeg plutselig noen som synger så vakkert og tre-stemt nede i glasshuset, og hvem andre enn den gode "à cappella"-gruppen, bestående av Maren, Malin og Miriam, klarer å lage så gode lyder ut av tre toner?! Mens jeg går (jeg gikk i korridoren oppe mens de satt i etasjen under), merker jeg plutselig at de har byttet ut sangteksten med andre vokaler og lyder. Istedenfor å synge "a-a-meen", sang de heller "A-na-beel"! Åh, for noen skjønne jenter! Jeg ble jo veldig rørt da, hehe. De tok også opp det de sang og sendte den over mms til meg, og gjett om jeg har fått meg ny meldingsvarsler, haha! Jeg merker jeg gleder meg til å få neste sms!
Nei, nå er det vel på tide å legge seg. Klokka har snodd seg over midnatt, og det blir en lang dag i morgen også. God natt, verden! Vi skrives plutselig igjen.
- Bella.
Dagens bilde: Skjønneste Cristina og meg. Jeg føler meg virkelig heldig som har blitt kjent med et så nydelig menneske som henne. Måtte vi aldri miste kontakten.
I dag holdt jeg dagens morgenord, og denne gangen skulle jeg snakke om ordet takknemlighet og hva dette ordet betyr for meg. Dette er et ganske sterkt og personlig emne for meg, og det ble derfor litt vanskelig å åpne meg for skolen. Likevel forberedte jeg meg på imponerende minimal tid og var absolutt klar for å holde det da morgenen kom. Det var i tiden rett før morgensamlingens begynnelse, da jeg ble observant på at det satt en hel flokk med ukjente mennesker (elever og lærere fra Elverum folkehøyskole) på bakerste rad under "forsamlingen", at nervene virkelig slo til for fullt for å holde morgenordet. Dette sårbare emnet mitt var vanskelig nok å snakke om for min egen folkehøyskole - hvordan skulle jeg klare å åpne meg for noen andre elever fra en annen skole? Samtidig som vi var fulltallige på skolen (fotballklassen som utgjør 1/3 av skolen har kommet tilbake fra linjeturen deres!), var det mange lærere som også møtte opp til morgensamlingen. Selv om jeg satte utrolig stor pris på at de valgte å komme (det var jo sikkert bare en ren tilfeldighet, men det betydde likevel mye for meg!), satte det i gang om lag enda flere nerver inne i meg. Mens lærerne ga sine beskjeder, merket jeg hvor nervøs og skjelven jeg ble. Jeg visste jo at jeg kunne - jeg visste bare ikke helt om jeg ville klare. Etter en liten evighet gir Berit meg klarsignal, og det er på tide å legge frykten og sårbarheten igjen på stolen min mens jeg trer opp foran skolen.
***
Jeg velger å ikke skrive dette morgenordet her. Det jeg kan fortelle er at jeg fikk mange utrolig hyggelige tilbakemeldinger rett etter denne morgensamlingen som ble avsluttet med en varm applaus. Berit virket tydelig imponert over den lille andakten min, noe som smeltet hjertet mitt fullstendig, Charlotte fortalte hvor stolt hun var av meg med tårer i øynene, Jesper (låtskriveren som skal hjelpe oss med å skrive klassesangen), Bernt Inge og Linken sa også til meg at de syntes det var bra, Eva og Nadia smilte til meg rett etter at jeg var ferdig, og Maren, Miriam, Malin og Tone Charlotte roste meg opp i skyene og tok bølgen for meg da jeg passerte dem. I tillegg - I TILLEGG! - kom det også en lærer og en elev fra Elverum folkehøyskole og takket meg for et flott morgenord. Eleven sa også at Elverum-elevene hadde pratet seg imellom og sagt at de hadde følt seg heldige som hadde fått med seg akkurat mitt morgenord. Til og med en annen av deres lærere hadde snakket med Berit hvor han også roste meg og morgenordet mitt! Dette var virkelig overveldende, men det både gledet og varmet meg veldig. Jeg må virkelig klare å holde fast ved den gode følelsen jeg fikk av alt som ble sagt til meg.
Deretter var det tid for å skrive klassesang med Jesper Borgen! Det er faktisk han som har laget sangen "Supernova" blant mange andre, og det var virkelig en stor ære for klassen å få hjelp av ham med klassesangen vår. I tillegg til at han lærte meg nye og spennende teknikker for å skrive en sang og at han var en fullkommen mester bak miksebordet (jeg ble faktisk helt imponert over ferdighetene hans!), var han et utrolig hyggelig, tålmodig, vennlig, morsomt og imøtekommende menneske. Vi fikk beskjed om å legge av hele dagen til låtskriving, og jeg tror vi holdt på nesten non-stop (utenom måltider) med sangskriving og sanginnspilling frem til kveldsmat. Til tross for at det var mentalt slitsomt, hadde vi (les: jeg og kanskje noen få andre, haha) mine latterfylte øyeblikk innimellom! Haha, åh, klassen min, altså. Den er virkelig noe for seg selv. Plutselig kom også temaet om hva jeg skulle til neste år opp, og jeg nevnte noen skoler jeg hadde søkt på. Mens jeg nevner stedene jeg har søkt på, utbryter flere i klassen: "Åh, men det er jo ikke langt fra der jeg vil være! Da kan jo du komme på besøk til meg, og så kan jeg vise deg litt rundt!". Tenk det; at folk fortsatt vil holde kontakten med meg selv om vi er ferdige på folkehøyskolen! Jeg ble nok mer rørt enn de faktisk kan tenke seg.
Jeg tror jeg ikke vil si så mye om sangen vår enda, men jeg kan fortelle at den blir en skikkelig glad-låt! Den er ganske forskjellig fra den i fjor med tanke på tempo og effekter, men det er jo egentlig litt greit med variasjon også, hehe. I morgen skal vi spille inn en siste pre-chorus som vi ikke fikk gjort i dag, legge på overstemmer på selve vokalen, og eventuelt andre småting som må justeres på. Det blir spennende å se det ferdige resultatet vårt!
Selv om dagen hadde så å si gått i ett, var kvelden enda ung. Jeg satte meg i peisestuen og spilte litt gruble med noen folk. Til tross for at jeg tapte så det suste begge gangene (helt sant!), var det utrolig koselig å spille dette spillet igjen. Deretter ble resten av kvelden brukt til å spille alias med mine nydelige venner. Denne gangen var det Fabian, Kjersti, Sebastian, Charlotte, Cristina og meg, og vi hadde det så bra! Latterkickene våre tok jo ingen ende, haha! Hvor kom egentlig all denne energien fra?! Jeg syns jeg nesten ikke har gjort noe annet enn å le i hele dag - men det har vært helt utrolig deilig. Jeg husker dessverre ikke alle de komiske forklaringene, men jeg kan legge ved noen av gullkorn jeg husker fra spillets gang:
"Kjøtt som går på to bein!" => Kylling.
"Noe gutter gjør som er kjempeekkelt" => Spytte.
Helt på tampen av dagen, da jeg skulle stikke på rommet for å blogge dette innlegget, hører jeg plutselig noen som synger så vakkert og tre-stemt nede i glasshuset, og hvem andre enn den gode "à cappella"-gruppen, bestående av Maren, Malin og Miriam, klarer å lage så gode lyder ut av tre toner?! Mens jeg går (jeg gikk i korridoren oppe mens de satt i etasjen under), merker jeg plutselig at de har byttet ut sangteksten med andre vokaler og lyder. Istedenfor å synge "a-a-meen", sang de heller "A-na-beel"! Åh, for noen skjønne jenter! Jeg ble jo veldig rørt da, hehe. De tok også opp det de sang og sendte den over mms til meg, og gjett om jeg har fått meg ny meldingsvarsler, haha! Jeg merker jeg gleder meg til å få neste sms!
Nei, nå er det vel på tide å legge seg. Klokka har snodd seg over midnatt, og det blir en lang dag i morgen også. God natt, verden! Vi skrives plutselig igjen.
- Bella.
Så gøy å lese om dagen din, Bella! Det gleder meg veldig :)
SvarSlettHaha, Alias er det lenge siden vi har spilt nå!!
Så kos! Jeg elsker at du skrev om kvelden vår, og jeg kommer aldri til å glemme hvor mye vi lo :-D og kjære deg, vi kommer aldri til å miste kontakten - det må du ikke tenke en gang <3
SvarSlettLinnie: Aww, så koselig at du syntes det! Det er lenge siden vi har fått tid til å prate sammen nå, vi må få det til snart!! Ellers gleder jeg meg SKIKKELIG masse til å se deg igjen i slutten av påsken:)
SvarSlettCristina: Mhm, dette var en helt fantastisk kveld!:) Og vi skal aldri miste kontakten! For jeg kan faktisk ikke miste deg - du er for verdifull for meg.
SvarSlett